Sambo som ikke holdt ord, venninne og ikke komme hjem om natta?

[AnonymBruker]

Min samboer har flere ganger vært borte hele natta når han har vært ute på byen.

Det har vært forskjellige grunner, men aldri noe annet enn at han har sovet/festet hele tiden, det er i alle fall det han sier.

Jeg har trott på han hver gang, kanskje jeg ikke burde det, men han har virket ærlig og oppriktig.

Nå fikk jeg høre en ekkel episode av en av mine venninner nettopp, hun fortalte at han hadde lagt ann på henne ute på byen, hun fortalte og at hun hadde flørtet masse med han, danset, holdt rundt han, men at hun avviste at det skulle skje noe mer enn det.

Sambo sier at hun snakker bare tull, han lovte at han ikke skulle gå ut på byen mer uten meg fremover. Det passet bra for meg, jeg er gravid og vil helst ikke bekymre meg for hva som skjer og om han kommer hjem.

Såvar han innvitert i bursdag her, jeg trodde at han ikke ville dra, men klarte ikke og stoppe han heller. Han saat det var jo ikke det sammesom å gå ut på byen, og han dro uten noen videre diskusjon mellom oss.

Bursdagen hadde vært kjedelig og han og flere andre dro derfra og ut på byen. Han kom hjem like før det stengte ute, og mente vel at jeg skulle være glad og fornøyd med det. Jeg var bare sint og skuffet, først og fremst for at han ikke holdt avtalen sin, men og fordi jeg er blitt så plaget av sjalusi og drit for tiden. Jeg har ondt inni meg av alt, av damer han jobber med, selv de som ikke er fine. Hun venninnen min han la ann (muligens) på er ikke noen vakker dame akkurat.

Forholdet har problemer, jeg forsøker å være snill, ikke negativ, ikke klage, ikke sytende, jeg har vel bestemt meg for å være heltinnen her, prøve alt jeg kan å være den riktige personen. Jeg har lovt meg selv, og sagt til han, at om han blir borte en natt til så er det over.

Men jeg orket rett og slett ikke lage for mye bråk om den episoden nå da han gikk ut, er det dumt av meg? Synes egentlig det er tpelig og dumt at man skal ha en sånn avtale i utgangspunktet, men det gjorde meg godt da han lovte det, for jeg er ganske forvirret og vet ikke helt hva jeg skal tro eller gjøre.

Takker for innspill:

[Pastill]

Synes du skal gi han frie tøyler og ikke kontrollere han. Han må få gjøre som han vil.

Om han imidlertid ikke klarer å forvalte friheten sin, og er utro, så er vel grensen nådd? Jeg synes godt man må få flørte med andre og få ta imot oppmerksomhet fra andre uten at ens parter skal stille krav.

Imidlertid kan du jo fortelle at det gjør at du blir usikker og lei deg. Men du kan ikke bestemme hvordan han skal oppføre seg, mener jeg. Det må være hans valg.

[Gjest TS]

Problemet er at jeg vet ikke om han har vært utro, og hvordan skal jeg få vite det? Det er ikke akkurat vanlig at folk forteller deg det. Hun venninnen min som sa at han la Ann på henne sa og at de hadde gått hele veien om hun ikke hadde stoppet. Hun sa han virket som en mann som viste hva han holdt på med og at dette hadde nok skjedd før.

Samtidig kan jeg jo ikke være sikker på at hennes versjon er sann. Det med at han ikke skulle gå ut alene var hans forslag, ikke mitt.

[Havbris]

Denne venninnen din - er du sikker på at hun vil ditt beste?

[Gjest TS]

Denne venninnen din - er du sikker på at hun vil ditt beste?

Hun sier at det finnes ikke en mann som ikke har prøvd seg på henne, gift eller ugift, selv da hun veide 125 kilo var det ikke noen som ikke tilslutt på et eller annet tidspunkt la ann på henne. Bare det er jo litt rart, særlig siden hun ikke er noe særlig å se på. Jeg hørte selv at hun flørtet med samboeren min da hun var her på besøk, men tenkte ikke på å bli sjalu engang. Hun sier selv at hun er en uslåelig mester i å flørte.

Har tenkt på at det kan være misunnelse, men kan ikke tro at noen vil legge ann på typen min for å så si det til meg, hvorfor skulle hun gjøre det?

Da vi var på sjekkemarkedet var jeg nok mer ettertraktet enn henne, men er redd for at det er litt for lettvint å tenke så simpelt om andre???

[Pastill]

Jeg synes venninnen din oppfører seg dårlig. Det er ikke hennes oppgave å "teste" mannen din for deg.

Stol på han. Det merkelige er at folk gjerne lever opp til det man tenker om dem.

[Gjest TS]

Jeg synes venninnen din oppfører seg dårlig. Det er ikke hennes oppgave å "teste" mannen din for deg.

Stol på han. Det merkelige er at folk gjerne lever opp til det man tenker om dem.

Nja, i følge henne koste hun seg, flørtet og hadde det gøy og så ble hun SÅ skuffet over at han gikk over streken.

Jeg prøver hardt å stole på han, eller i alle fall øyæ som, men det er vanskelig og jeg har det ondt. Når jeg forsøker å snakke med han om det og mine onde følelser, sjalusi, usikkerhet m. m, blir det bare misforståelser og bråk.

Han kunne selv ikke fortelle et pop om den kvelden han traff henne ute for han husker ikke noe.

Jeg skal nå prøve å stole på han og rett og slett bare prøve å jobbe med den idiotiske sjalusien jeg plages med nå.

Men jeg vil stå fast på at om han blir borte en natt til er det over.

[Gjest Katten.]

Høres ut som venninna din overdriver. Det er ingenting galt i å småflørte for moro skyld - noe jeg selv gjør hele tiden - men noen legger mye mer i dette. Ene eksen til min beste venn prøvde å splitte oss, ved å fortelle om hvordan jeg hadde lagt an på henne - og dette til tross for at jeg er i et forhold.

Noen er bare mer innbilsk, har dårligere selvtillit osv, og legger dermed veldig mye mer i slike situasjoner.

[Gjest gjest]

Jeg skjønner at du er bekymret. Jeg synes det er teit av samboeren din å dra ut på byen og ikke komme hjem til sin gravide samboer før i tre-tiden, når dere hadde den avtalen dere hadde. Hadde han vært imot avtalet, skulle han ha sagt ifra. Han kan ikke bare bryte den når han vil.

Å gi frie tøyler til en mann som beviser at man ikke kan stole på ham synes jeg er bullshit. Det er som å be han om å gjøre noe galt. Han VET hvor fælt TS har det, og han VET at hun sliter med disse episodene HAN har sørget for.

At venninna hennes er en dritt er en annen sak. Hadde du ikke vært gravid hadde jeg foreslått å bryte kontakten med dem begge, men det skjønner jeg jo at ikke er et alternativ.

Hadde han vært min kar hadde jeg bedt ham om å holde seg hjemme en stund framover, i stedet for å dra ut på byen. Klarer han ikke det, så er det noe galt med ham. Det er ikke snakk om at du skal binde ham fast for resten av hans liv, men at han i noen uker framover velger deg framfor byen, slik at du kanskje kan få roet deg litt ned og pleid forholdet deres.

[AnonymBruker]

Ikke for å skremme deg, TS, men man kan ikke alltid stole på folk. Heller ikke venninner. En av mine beste venninner gjennom mange år holdt på på samme med viset med min samboer. Flørtet masse, satte seg på fanget hans på fest, danset med ham på byen osv. Og han flørtet tilbake.

Jeg likte det ikke (selvfølgelig!) men overbeviste meg selv om at jeg kunne stole på dem begge. Jeg snakket med dem begge om det, at jeg syntes det begynte å bli litt mye, og at ut av respekt for meg burde de la være. De begge skyldte på at de bare var flørtete personer, og at det var jo jeg også! Jeg prøvde å forklare at det er forskjell på å flørte litt her og der, og på å hele tiden flørte med samme person. Uansett. Enden på visa er at de tilslutt gikk hele veien, og fortalte meg det. Jeg kastet ham ut (etter 4 års samboerskap og 1 barn), og nå er de sammen. Og hun har vært en av mine nærmeste venninner siden vi gikk på ungdomsskolen. Så. Det viste seg at jeg hadde hatt rett hele tiden. Og fra nå av stoler jeg på magefølelsen min, for å si det sånn.

Jeg kjenner også flere andre par, hvor venninner av henne har tatt over typen. Man skal ikke stole blindt på folk.

I denne situasjonen kan det også være uskyldig, jeg sier ikke at det er umulig. Men stol på magefølelsen din. Eller er det kvinnelig intuisjon?

[Gjest TS]

Høres ut som venninna din overdriver. Det er ingenting galt i å småflørte for moro skyld - noe jeg selv gjør hele tiden - men noen legger mye mer i dette. Ene eksen til min beste venn prøvde å splitte oss, ved å fortelle om hvordan jeg hadde lagt an på henne - og dette til tross for at jeg er i et forhold.

Noen er bare mer innbilsk, har dårligere selvtillit osv, og legger dermed veldig mye mer i slike situasjoner.

Ja, jeg flørter og, men ikke mye tror jeg. Jeg er vant med å få endel oppmerksomhet.

Men hvor går grensen? Hun sier han hadde sagt til henne at hun er jævlig fin, han hadde forsøkt å klå henne på rumpen, de hadde danset, holdt rundt hverandre på utestedet, i kebabkø, på turen opp gaten her. Dette er et lite sted og jeg gremmes med tanken på hva folk sier og tror.

Han sier selv at han kan ha sagt at hun er fin, sånt gjør han for å være grei, han syntes hun var lite attraktiv i utgangspunktet. Han mener at han ikke bare blir så full at han glemmer at han har en gravid samboer og at han ikke ville gjort noe galt.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, og egentlig så synes jeg de kunne ligget langt unna hverandre begge to. De hadde knapt truffet hverandre før.

[Gjest TS]

Jeg er ikke redd for at han skulle forlate meg for henne, hun er ganske så langt fra det han foretrekker på alle måter, men en kynisk del av meg tenker, hva om han var ute etter et kjapt nummer med ei som virket mer enn villig. Det må jo være det som er grunnen til at alle de her mennene legger Ann på henne, men ikke vil ha et forhold med henne.

[Gjest Katten.]

Hehe, jeg klapser mesteparten av venner på ræva - uavhengig kjønn - tafser osv. Bare moro og latter forbundet med det.

Holder fortsatt en knapp på at hun overdriver, spesielt mtp hennes tidligere utsagn.

[Pastill]

Å gi frie tøyler til en mann som beviser at man ikke kan stole på ham synes jeg er bullshit. Det er som å be han om å gjøre noe galt.

...

Hadde han vært min kar hadde jeg bedt ham om å holde seg hjemme en stund framover, i stedet for å dra ut på byen. Klarer han ikke det, så er det noe galt med ham. Det er ikke snakk om at du skal binde ham fast for resten av hans liv, men at han i noen uker framover velger deg framfor byen, slik at du kanskje kan få roet deg litt ned og pleid forholdet deres.

Å gi frie tøyler er en god måte å gi han ansvaret for seg selv på. Når man skal bli mamma er det siste man trenger en mann på lasset som blir som et barn nr. 2. Det er ikke trådstarters oppgave å passe på mannen. Skal han bli far, så får han ta den oppgaven selv.

...og jeg er helt enig i at hvis han ikke klarer det, så er det noe galt med han!

Venninnen er utenfor pedagogisk rekkevidde, hun ville jeg uansett dumpet tvert.

Pastill

[Sunchild]

Jeg har ei "venninne" (dvs vi var nære i ungdomsårene, og møtes fremdeles jevnlig på sosiale arrangementer) som legger an på alt og alle av mannfolk, uavhengig om de eller hun er i forhold. Vet ett tilfelle hadde hun sex med mannen til en felles venninne, mens hun selv nettopp hadde kjøpt hus sammen med sin egen forlovede (selvfølgelig gikk begge forholdene til helvete).

Ikke skjønner jeg hvordan hun har slikt mannetekke heller, greit nok at hun er blond og normalvektig, men hun har ikke pene ansiktstrekk og gir heller aldri inntrykk verken av å være spesielt intelligent eller morsom. Allikevel faller mennene som fluer. Kanskje det er nettopp fordi hun har rykte på seg om å være veldig lett å få til sengs, ikke vet jeg.

Men som en som har en slik venninne selv, så ville jeg absolutt ha trodd på henne og samtidig sørget for å holde henne LANGT unna kjæresten min en god stund fremover. Sjansene er tross alt store for at han ikke bevisst var på jakt etter noen å være utro med, men at denne "overseksuelle" dama ble for fristende...

[Sunchild]

Vil bare presisere at det betyr ikke jeg anser ham som uskyldig i denne situasjonen, men at det for meg ville vært viktigere å redde forholdet mellom meg og mitt barns far, enn å opprettholde et vennskap.

[Duplex]

En ting er at hun venninden følte seg forsøkt sjekket opp av typen din, og forteller deg dette.

Men hvorfor kunne hun ikke bare latt det være med det, hvorfor måtte hun holde rundt han på utestedet og etterpå ute i gatene?

Greit hun mener hun er verdensmester i flørting, men hun kan da vitterlig ikke ha så mye sjans på menn som hun sier, når hun må følge på evt. invitter hun får, ikke slippe taketi han når de går ute OG fortelle det til deg?

Nei, for meg høres hun både dum og slem ut, kanskje hun er interessert i typen din og kun er ute etter å så tvil om han sånn at du skal begynne å spekulere og føle deg ille.

Jeg hadde kutta henne ut tvert, og satset på å få kommunisert skikkelig med samboer, så dere kan rette fokus på hva som er viktig, nemlig de forestående lykkelige begivenheter.

Endret 20. mars 2011 av Duplex

[Gjest TS]

Takk for svar.

Jeg prøvde å snakke med sambo om dette i går kveld, han ble rasende og mente at jeg måtte bli ferdig med saken. Han hadde hverken tid eller lyst til å snakke med meg.

Jeg sa at det var ting jeg ennå trengte å prate om/spørre om, for å bli ferdig med dette. Han ble bare innelukket og sur. I følge han har jeg plagd han med dette i lang tid.

Det synes ikke jeg, men det dukket opp andre ting etter denne episoden, tvil, sjalusi og andre vonde følelser som jeg har prøvd å snakke med han om. Han hater det og det virker nesten som han hater meg når jeg begynner. Jeg har ikke vært tøff nok til å la han prate, la han forsøke og snakke for seg. Han sier stort sett ingenting og jeg står for pratingen.

Selv synes jeg ikke at jeg har tatt opp dette mye og jeg mener at han slyder meg såpass. Da han gikk ut og brøt avtalen vår prøvde jeg å snakke/krangle med han når han kom hjem, han ble så sint og sur at jeg rett og slett ikke har orket ta det opp igjen. Men jeg føler at jeg må for å legge dette bak meg.

Jeg spurte han om vi kunne ta en prat om dette en dag og så skal jeg bli ferdig med dette, det sa han ja til, men det skjer alltid ting når vi begynner og prate, han blir raskt sint, synes jeg er håpløs, syk etc. da blir det bare krangel av alt.

Kan noen hjelpe meg med noen gode og saklige spørsmål og formuleringer? Jeg trenger virkelig å bli ferdig med dette.

Hun venninnen min mener han at han hadde kuttet ut om han var meg, han skjønner ikke at hun maser om å komme på besøk, synes hun virker dum og ikke forstår alvoret av situasjonen. Så da blir jeg nødt til å si til henne at det ikke passer at hun kommer til oss mer, og det er kanskje det beste for oss alle.

[Gjest TS]

Tenker på at hun sa han hadde sagt at han hadde lyst å kline med henne etc. og jeg blir syk i hele kroppen. Det gjør skikkelig vondt, kanskje det er noe galt med meg? Klarer ikke å bli ferdig med det der, hva skal jeg gjøre for å bli ferdig?

[Duplex]

Nei, jeg syns ikke det er noe galt med deg!

Det er jo det å prate ut som nøytraliserer vonde følelser, og det syns jeg han burde ta seg tid til med deg.

Er ikke så flink selv til å gjennomføre vonde samtaler selv, men syns det har hjulpet litt når jeg på en ikke-anklagende måte forteller hvordan jeg føler det i situasjonen, hvordan ting påvirker meg.

Starter jeg derimot med :"du gjorde..." går partner rett i forsvar og vil ikke prate.

Håper dere får det til og kan legge dette bak dere.