Glasurgenerasjon og Curlingforeldre

[Gjest Gjest]

Det som er litt komisk i vår familie er at broren min har blitt glasurbarn, og jeg har ikke blitt det.

Han hjelper ikke til hjemme, jeg har laget cv'n hans og skriver jobbsøknader for han, han tar ikke ansvar eller tilpasser seg andre som bor her på noen måte. Han klarer ikke en gang å bære sitt eget fat på kjøkkenet etter middag. Han bruker helt usjenert moren vår sitt bankkort på røyk og snop til seg selv, hvis han får låne det til å kjøpe mat til hele familien. Han er 23 år.

Uten at jeg prøver å fremstå som perfekt, så er jeg helt motsatt av han, og jeg lurer på hva som gjør at gjevnaldrene søsken som vokser opp sammen, blir så totalt forskjellige. Vi har jo fått samme oppdragelse. Men isteden for å jobbe for det han vil ha, og ta ansvar for sin egen situasjon, sitter han å venter på at alt skall falle i fanget på han. Alt han gjør er å prate om hva han har krav p åmed nav. At de skal betale regninger han ikke gadd å betale selv, at de skal ordne jobb og leilighet til han, betale depositummet og gjerne litt av husleien i tillegg, samtidig som han skal ha minst 10 000 i dagpenger pr mnd.

Dette ble litt lengere innlegg enn jeg hadde tenkt, men frustrasjonen over dette har bygget seg opp en stund

Han er et godt eksempel på at foreldrene dine sine tabber. Og på hva som diskuteres her.

De fleste unge er opptatt av rosablogging og realitytv. Unge jenter setter unger til verden ukritisk fordi NAV betaler. Og uttaler offentlig at "Kvinnedagen?! Nei fysj, den trenger vi ikke!" rett under en artikkel som sier at i Afghanistan dør en kvinne av svangerskap/fødsel hvert 29 minutt...

Vi har verdens mest navlebeskuende befolkning. Og en hel generasjon folk på 40 + som liker å ha det slik, fordi det gir dem selv makt og status.

[AnonymBruker]

da konkluderer vi med at moren din Raindrops er en curlingmor - et typisk eksempel

at du ikke er et glasurbarn skyldes kanskje farsiden??

[Gjest Raindrops]

@ raindrops - venner, jeg tror påvirkning fra venner er med på å avgjøre i tillegg til foreldre og deretter hvordan foreldrene reagerer på denne påvirkningen...

Dersom venner sier at "du har krav på fra nav" og gullungen kommer hjem og sier "de sier at" så er foreldrenes reaksjon avgjørende for utfallet - tror jeg... Og det selv om basisoppdragelsen er lik fordi barn a ikke har slike venner og aldri kommer hjem med en slik holdning trenger ikke foreldrene yte den "ekstraoppdragelsen" mens barn b konstant kommer med slikt.. for eksempel...

Det at din mor gir han tilgang på kortet sier meg at hun kanskje ikke syns det er så ille? Kanskje "han er jo gutt" er en holdning?

Ja. Oppdragelsesmetodene hennes har irritert meg mer enn én gang. Jeg kan huske episoder da vi var små, og fikk beskjed om å hjelpe til å rydde. Jeg hjalp til med en gang, broren min forsvant opp på rommet sitt og ingen gadd å mase på han mer enn et par ganger. Så fikk han være i fred. Det er jo tydelig at slike ting virker inn, og det er jo fortsatt slik. Han blir bedt om å gjøre ting, som å ta ut søppla eller hente ved, men han bare "glemmer" å gjøre det. Når det ikke får et fnugg av konsekvenser så bryr han seg jo ikke.

Jeg ser samme mønster med småsøskenene mine. Lillesøsteren min er 12 år, og kan ikke å skjære opp brødskiver, eller lage noe som helst av mat som er mer komplisert enn corn flakes uten at noen står over henne passer på. De rydder ikke etter seg eller hjelper til på noen måte med mindre de blir fristet med snop eller is.

Moren min er forøvrig også flink til dette "Du har krav på ditt og datt fra nav", så jeg tror det er der han har det fra.

[Carrot]

så kanskje du lærer utenfor hjemmet da de kvalitetene du har som de mangler?

[Gjest Raindrops]

Eller kanskje vi bare har ulik personlighet, og hadde trengt ulik oppdragelse. Var ikke meningen å drepe tråden med klagingen min over familien

[Carrot]

Tja, det du skriver er jo at hovedinnlegget i ditt tilfelle er et klassisk eksempel på at det stemmer....

[AnonymBruker]

Det som er litt komisk i vår familie er at broren min har blitt glasurbarn, og jeg har ikke blitt det.

Han hjelper ikke til hjemme, jeg har laget cv'n hans og skriver jobbsøknader for han, han tar ikke ansvar eller tilpasser seg andre som bor her på noen måte. Han klarer ikke en gang å bære sitt eget fat på kjøkkenet etter middag. Han bruker helt usjenert moren vår sitt bankkort på røyk og snop til seg selv, hvis han får låne det til å kjøpe mat til hele familien. Han er 23 år.

Uten at jeg prøver å fremstå som perfekt, så er jeg helt motsatt av han, og jeg lurer på hva som gjør at gjevnaldrene søsken som vokser opp sammen, blir så totalt forskjellige. Vi har jo fått samme oppdragelse. Men isteden for å jobbe for det han vil ha, og ta ansvar for sin egen situasjon, sitter han å venter på at alt skall falle i fanget på han. Alt han gjør er å prate om hva han har krav p åmed nav. At de skal betale regninger han ikke gadd å betale selv, at de skal ordne jobb og leilighet til han, betale depositummet og gjerne litt av husleien i tillegg, samtidig som han skal ha minst 10 000 i dagpenger pr mnd.

Dette ble litt lengere innlegg enn jeg hadde tenkt, men frustrasjonen over dette har bygget seg opp en stund

Ja. Oppdragelsesmetodene hennes har irritert meg mer enn én gang. Jeg kan huske episoder da vi var små, og fikk beskjed om å hjelpe til å rydde. Jeg hjalp til med en gang, broren min forsvant opp på rommet sitt og ingen gadd å mase på han mer enn et par ganger. Så fikk han være i fred. Det er jo tydelig at slike ting virker inn, og det er jo fortsatt slik. Han blir bedt om å gjøre ting, som å ta ut søppla eller hente ved, men han bare "glemmer" å gjøre det. Når det ikke får et fnugg av konsekvenser så bryr han seg jo ikke.

Dette er som å lese om meg og min egen bror der jeg er 30 og han 25 år. Han har alltid vært lillegutt som fikk det som han ville, aldri har måttet hjelpe til, aldri har måtte ta ansvar osv. Og når du da som forelder setter trenden i så ung alder så sier det seg selv at dette ikke har blitt bedre nå til tross for at gutten er voksen. Han bor gratis hjemme, jobber gjennom Nav, får middag servert hver dag og er det ikke godt nok det som blir servert så lager han sin egen. I oppveksten synes jeg det var fryktelig sårt med denne forskjellsbehandlingen, men nå i dag er jeg sjeleglad for jeg ble det stikk motsatte av det han ble. Nå skal det sies at både min mor og far ser hvor de har feilet og irriterer seg grønn over det på en daglig basis. Men desverre er det ikke så greit å skulle oppdra en 25 åring på nytt i voksen alder. Jeg på min side er på grunn av dette blitt veldig bevisst på hvordan jeg (ikke) skal oppdra mine egne barn, så her i huset blir det ingen glasurbarn og curlingforeldre men grensesetting og lørdagsgodt.

[suzie]

*

Endret 17. mars 2011 av suzie

[ViljaH]

Hvis ungen på 12 kun klarer å lage corn flakes og ellers sulter ved brødboksen, ja da hadde det blitt mye corn flakes Makan til hjelpesløse dusteunger.

Jeg skal også se programmet ikveld. Ei snuppe angir at hun ikke gidder jobbe på gården fordi "Jeg har ikke tenkt å bli bonde likevel, jeg skal bli modell" Blir gøy for henne når hun bikker 30 og rynkene tar til.

[Carrot]

Nå skal det sies at både min mor og far ser hvor de har feilet og irriterer seg grønn over det på en daglig basis. Men desverre er det ikke så greit å skulle oppdra en 25 åring på nytt i voksen alder. Jeg på min side er på grunn av dette blitt veldig bevisst på hvordan jeg (ikke) skal oppdra mine egne barn, så her i huset blir det ingen glasurbarn og curlingforeldre men grensesetting og lørdagsgodt.

Det er jo akkurat glasurbarn og curling det dreier seg om dersom man ikke har klart oppdra et barn før det er 25??