Gjest Urokråka Skrevet 16. mars 2011 #1 Del Skrevet 16. mars 2011 Noen som bor i en generasjonsbolig her? Kan noen gi meg råd til hvordan i svarte natta jeg skal overleve dette? Takler ikke å leve her lengre, med svigermor i samme hus, med bare tynne innedører mellom oss.. hører jo alt vi driver med. Huset trengs en real oppussing, men siden han eier alt og jeg ingenting, kan jeg ikke komme med noen krav... Hvordan skal jeg overleve dette??? Føler meg så utrolig dum som har gått med på dette... Vi har ett barn sammen og er gift... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 16. mars 2011 #2 Del Skrevet 16. mars 2011 Noen som bor i en generasjonsbolig her? Kan noen gi meg råd til hvordan i svarte natta jeg skal overleve dette? Takler ikke å leve her lengre, med svigermor i samme hus, med bare tynne innedører mellom oss.. hører jo alt vi driver med. Huset trengs en real oppussing, men siden han eier alt og jeg ingenting, kan jeg ikke komme med noen krav... Hvordan skal jeg overleve dette??? Føler meg så utrolig dum som har gått med på dette... Vi har ett barn sammen og er gift... Dere er gift og har et barn - det betyr jo at det er et felles anliggende å sørge for betingelser som gjør at dere har det bra. Vet mannen din hvordan du føler dette og hva sier han eventuelt? Skjønner veldig godt frustrasjonen din. Generasjonsbolig er ikke alltid den beste løsningen. Men hva er grunnen til at dere valgte denne løsningen? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Urokråka Skrevet 16. mars 2011 #3 Del Skrevet 16. mars 2011 Han er klar over dette ja, men sier at det ikke er noe å få gjort noe med. Hun skal bo her til sin død. Dette var avtalt før jeg kom inn i bildet... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 16. mars 2011 #4 Del Skrevet 16. mars 2011 Han er klar over dette ja, men sier at det ikke er noe å få gjort noe med. Hun skal bo her til sin død. Dette var avtalt før jeg kom inn i bildet... Så det betyr at dette var en betingelse som lå der før dere ble sammen og som du var klar over da du flyttet dit. Kinkig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Urokråka Skrevet 16. mars 2011 #5 Del Skrevet 16. mars 2011 Ja, men jeg var så ung da jeg tok den avgjørelsen, nå som jeg har blitt mamma, 5 år eldre og ser at privatliver har skrenket mer inn, så angrer jeg bittert... jeg ønsker virkelig ikke å ha det sånn jeg...men han forstår meg ikke. Han verner om familien sin mer enn den familien vi skaper sammen synes jeg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 16. mars 2011 #6 Del Skrevet 16. mars 2011 Ja, men jeg var så ung da jeg tok den avgjørelsen, nå som jeg har blitt mamma, 5 år eldre og ser at privatliver har skrenket mer inn, så angrer jeg bittert... jeg ønsker virkelig ikke å ha det sånn jeg...men han forstår meg ikke. Han verner om familien sin mer enn den familien vi skaper sammen synes jeg... Slik hadde mine foreldre det også. Og min far skjønte det heller aldri. Men min mor ble boende og de hadde dette som en konflikt hele tiden. Det preget også min og min søsters oppvekst i stor grad. Så etter det min erfaring tilsier har du egentlig bare to alternativer, avfinn deg med situasjonen eller flytt ut. Dersom du velger å flytte blir din familie brutt opp, og du og barnet vil oppleve en stor sorg. Men om du blir må du leve i denne situasjonen til svigermor dør (eller som i mine foreldres tilfelle; du dør først). Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Urokråka Skrevet 16. mars 2011 #7 Del Skrevet 16. mars 2011 Ja, jeg har egentlig innsett det. For dette vil egentlig aldri ordne seg, men jeg er liksom ikke klar for å forlate mannen min...Det er jo i bunn og grunn ikke noe galt med oss to som ett par.. :tristbla: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2011 #8 Del Skrevet 16. mars 2011 Du kan vel be om bedre lydisolering samt nye dører. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 16. mars 2011 #9 Del Skrevet 16. mars 2011 Ja, jeg har egentlig innsett det. For dette vil egentlig aldri ordne seg, men jeg er liksom ikke klar for å forlate mannen min...Det er jo i bunn og grunn ikke noe galt med oss to som ett par.. :tristbla: Og hvis han har gitt moren sin et løfte så vil det sannsynligvis være vanskelig å bryte det - selv om det ble gitt under andre omstendigheter. Og det ser du sikkert. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tingeling Skrevet 16. mars 2011 #10 Del Skrevet 16. mars 2011 Dere trenger jo ikke bo der selv om han eier stedet. Dere kan leie ut og leie et annet sted. Eller du kan stille krav om at hvis du skal bo der så må en del ting på plass, feks skikkelige dører. Det forutsetter selvsagt at du da vil synes det fungerer. Hvis du ikke tror det vil fungere å bo i samme hus så er det lite vits i å pusse opp. Men det er klart at du kan stille krav. Dere er gift, og du skal også bo der. Så selv om han eier stedet så er det også ditt hjem. Kan du kjøpe deg inn hvis dere blir boende? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dubbedingsen Skrevet 16. mars 2011 #11 Del Skrevet 16. mars 2011 Det går an å be om opppusing fordi du ikke eier boligen og husk på at dere er gift og du har noe du skulle ha sagt du også når det opppusing og lydisolering, det kan han ikke kommer fra. En annen ting er at du bidrar jo til boligen du også går jeg utfra? Med nedbetaling av lån etc. Har du prøvd å snakke med din svigermor om dette? Det kan jo hende du møter forståelse der? Jeg trodde egentlig at generasjonsboliger hadde egne innganger og kun var bygget som et rekkehus eller toetasjes hus. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest riktig avstand Skrevet 16. mars 2011 #12 Del Skrevet 16. mars 2011 Noen som bor i en generasjonsbolig her? Kan noen gi meg råd til hvordan i svarte natta jeg skal overleve dette? Takler ikke å leve her lengre, med svigermor i samme hus, med bare tynne innedører mellom oss.. hører jo alt vi driver med. Huset trengs en real oppussing, men siden han eier alt og jeg ingenting, kan jeg ikke komme med noen krav... Hvordan skal jeg overleve dette??? Føler meg så utrolig dum som har gått med på dette... Vi har ett barn sammen og er gift... Litt sent kanskje, men det beste er å bo så langt fra foreldre at man ikke ser dem hver dag. Men ikke så langt unna at når de kommer så blir de i 14 dager. Jeg kjenner ei jente som er i omtrent din situasjon. Fint i starten men det tærer på etter noen år. Løsningen for dem ble å kjøpe en hytte 2 timer unna. Der er de annenhver helg. Bare han og henne m.barn. Hun krevde det for hun begynte å bli gal, det reddet forholdet. Hvis man bor lenge nok hos foreldre så bor nemlig foreldre hos deg. Og så kommer alle tjenestene man sier ok til i begynnelsen men etterhvert blir en plage. Parkering, skal du på butikken, tar du med søpla, kan du hente/stikke innom, kan vi låne osv. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Urokråka Skrevet 16. mars 2011 #13 Del Skrevet 16. mars 2011 Han eier alt, alt er nedbetalt og hvis jeg skal kjøpe meg inn blir det ekstremt dyrt, bare det å få takst på gården vil bli dyrt for meg å betale. Jeg betaler derfor ingenting annet enn kommunale avgifter/strøm. Lydisolering høres egentlig ut som en god idé ja, kanskje det kunne vært ett alternativ? Vi kan heller ikke flytte da vedlikehold av gården tar alle helgene våre, det vil dermed bety at jeg aldri får sett mannen min hvis vi skulle bodd ett annet sted. Aner ikke hvordan jeg skal få orden på følelsene mine. Føler at jeg er den siste som blir prioritert, alltid. Jeg må liksom bare tilpasse meg, justere meg osv.. det blir ikke tatt noe hensyn til meg opplever jeg nå. Derfor føles dette ikke som mitt hjem, men som deres.. hvis dere skjønner meg? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 16. mars 2011 #14 Del Skrevet 16. mars 2011 (endret) Han eier alt, alt er nedbetalt og hvis jeg skal kjøpe meg inn blir det ekstremt dyrt, bare det å få takst på gården vil bli dyrt for meg å betale. Jeg betaler derfor ingenting annet enn kommunale avgifter/strøm. Lydisolering høres egentlig ut som en god idé ja, kanskje det kunne vært ett alternativ? Vi kan heller ikke flytte da vedlikehold av gården tar alle helgene våre, det vil dermed bety at jeg aldri får sett mannen min hvis vi skulle bodd ett annet sted. Aner ikke hvordan jeg skal få orden på følelsene mine. Føler at jeg er den siste som blir prioritert, alltid. Jeg må liksom bare tilpasse meg, justere meg osv.. det blir ikke tatt noe hensyn til meg opplever jeg nå. Derfor føles dette ikke som mitt hjem, men som deres.. hvis dere skjønner meg? Sett opp en liste med konstruktive og konkrete forslag til oppussing, lydisolering og gjør deg selv ansvarlig for det du klarer. Det burde jo være et godt tilbud å komme med. Selvfølgelig har du noe du skulle ha sagt! Men handler dette bare om de fysiske rammebetingelsene - eller er det også det at mannen din setter sin mors ønsker foran dine? Endret 16. mars 2011 av Havbris Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå