Svigerfamilie som øddleger forhold

[Gjest Gjest- Jenta 27]

I begynnelse av mitt forhold med samboeren min var jeg sjalu og på grunn av det kranglet vi en del. Men så alt ble bra og vi hadde det bare koselig sammen. Jeg ble gravid, vi ble foreldre og hadde det veldig veldig fint sammen vi syntes at det var en stor glede å være foreldre og hadde blitt enda gladere i hverandre enn vi var før.

Sønnen min er førstebarnebarn og min svigermor, som er helsepersonell, ser ut som ha en stor tro på at hun vet alt om alt.

I slutten av mitt svangerskap, sa hun til samboeren min at vi måtte gifte oss fordi om vi skulle gå fra hverandre så skulle ha han rett til omsorg for barnet vårt. Hun sa det foran meg og jeg ble veldig såret fordi selv om jeg kan forstår at en mor vil hjelpe sønnen sin og ønsker alt best for han når hun sa det foran meg ser det ut som hun tenker at jeg er en dårlig person, ikke minst en dårlig mor som skulle nekte sønnen min rett han har til æ være sammen med faren sin om vi skulle gå fra hverandre.

Jeg er ikke norsk og vet ikke om om deres kultur slik komentar er tolket på en bra måte men for meg er det ikke.

Min svigermor overtalt samboeren min til å ikke godtar at mora mi skulle være på besøk når jeg skulle føde, mens før tenkte han at det skulle være greit å få hjelpe fra henne men da fikk ikke mamma å komme hit.

Hun har gjort flere ting som førte meg til å mislike henne og å mislike å treffe henne og å ha henne i nærheten.

I tillegg er min svigerinne en veldig uhøflig person og kan være veldig barnslig og.

Før sønnen min ble født var jeg innlagtpå sykehuset i fem uker, hun kom på besøk bare noen dager før jeg ble utskrevet og sa at hun ikke kom før fordi det er så dårlig stemning i sykehuset. Hun spurte litt om livet mitt i mitt land og så fortalt jeg det til henne så hun mente at jeg er bortskjemt når jeg har egentlig jobbet hele mitt liv og måtte kjempe hardt for å bygge den karriere jeg har i dag.

Da hun kom til sykehuset for å besøke min nyfødt sønn, hadde jeg en venninna på besøk. Min venninne kommer også fra mitt land og kjøpt en havaianas i gaven til sønnen min. Alle bruker havaianas i Brasil og det er vannlig i byen jeg kommer fra å gi det i gave til nyfødt. Da sa svigerinne på en sur tone" Det jeg som ville være den første å gi en havaianas til han! Og så dro hun uten å si ha det etter hun sa det.

For to dager siden, hadde vi svigerforeldre svigerninne og kjæresten hennes på besøk. Jeg, fortalt at sønnen til Kusina deres hadde sagt at han hadde lyst til å treffe meg. Jeg ble stolt og syntes at det var kjempesøt siden han er kun 2 år gammel. Første ting svigerinne sa var: " Han er så rar!" Uten å si noe mer. Uten si noe grunn for å kalle han fra meg, bortsett fra at han hadde sagt at han ville treffe meg. Svirmor sa " Ja, han er rar!"

Da dem dro, min svigerinne klemte alle som var her og sa ha det til dem, men ikke til meg, selv om jeg stå der ved døra.

Jeg fikk samboeren min til å snakke med henne og hun sa at det var ikke mening å ikke si ha det til meg, og at med " rar" mente hun søt og morsom. Jeg har ikke sett på ordboka at rar betyr søt og morsom...

Min samboer mener at det finnes en god forklaring på alt dem jeg at jeg som oppfater det på en " feil måte", ingen i familien hans mener noe dårlig, det er jeg som må forstår det og er det ikke noe å klage over.

Sånne ting skjedde så mange ganger nå og ingen av de ganger samboeren min ta hensyn til at den måte familien hans oppfører seg mot meg sårer meg. Han bare sier at han ikke vil måtte velge mellom meg og familien hans.

Jeg føler som han ikke støtter meg og er nesten klar til å gjør det slutt, selv om jeg elsker han:-(

[Sofiemor]

Rar trenger ikke å bety noe negativt. Der jeg bor, så mener vi søt når vi sier at noen er rare. Eller snål:)

[I Grosny]

Dette er vanskelig. Går det an å skrive ut det du skrev til mannen din? Han er nødt til å prioritere deg foran svigers.

Jeg håper det går bra med dere.

[Gjest Jenta 27]

Dette er vanskelig. Går det an å skrive ut det du skrev til mannen din? Han er nødt til å prioritere deg foran svigers.Jeg håper det går bra med dere.

@Sofiemor: Takk for svaret!

Det er bra å vite at rar betyr ikke nødvendig noe dårlig. Det kan forklare denne komentaren men ikke alle de andre ting de har gjort. Ikke minst at min svigerinne kom til mitt eget hjem og dro uten å si ha det til meg selv om jeg var der og når jeg sa ha det hun ikke svarte heller. Jeg har snakket med han, men alt han kan si er at han ikke vil måtte velge mellom meg og familien sin. Jeg er allerede alene i Norge(uten min familie mener jeg) da vil jeg ikke være alene i et forhold med tanken på at jeg må være sammen med noen som jeg kan stole på at skal støtte meg om det er nødvendig og det gjør ikke samboeren min, i hvertfall ikke når det gjelder familien hans.

@Grosny: Tusen takk!

Jeg har vært veldig lei på grunn av familien hans veldig lenge og føler meg veldig ensom i dette. Det er trist å avslutte et forhold men enda verre er å måtte gjør det når man er glad i hverandre men det er veldig vanskelig for meg å akseptere at han skal aldri støtte meg og at det skal alltid være meg den som må være den som er såret.

[CaspertheGh0st]

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[I Grosny]

I slutten av mitt svangerskap, sa hun til samboeren min at vi måtte gifte oss fordi om vi skulle gå fra hverandre så skulle ha han rett til omsorg for barnet vårt. Hun sa det foran meg og jeg ble veldig såret

Jeg synes faktisk svigermor er helt ubrukbar, når hun sier noe sånt!

Villt å foreslå bryllup med skilsmisse som det endelige målet.

Du må prate skikkelig med mannen din. Og faktisk fortelle han at det er ett mye større ansvar å ha utenlandsk enn Norsk kone fordi du ikke har venner , familie og nettverk her. Han ER ALENE DITT NETTVERK, og det er ett stort ANSVAR! Derfor MÅ han være tøff med sine foreldre, og myk, lyttende og støttende for deg. HAn er far til ditt barn. Du må kreve at han stiller opp hundre %.

En annen sak er at du må komme deg ut og bygge nettverk selv. Bli kjent med folk.

[Gjest regine]

Jeg synes faktisk svigermor er helt ubrukbar, når hun sier noe sånt!

Villt å foreslå bryllup med skilsmisse som det endelige målet.

Du må prate skikkelig med mannen din. Og faktisk fortelle han at det er ett mye større ansvar å ha utenlandsk enn Norsk kone fordi du ikke har venner , familie og nettverk her. Han ER ALENE DITT NETTVERK, og det er ett stort ANSVAR! Derfor MÅ han være tøff med sine foreldre, og myk, lyttende og støttende for deg. HAn er far til ditt barn. Du må kreve at han stiller opp hundre %.

En annen sak er at du må komme deg ut og bygge nettverk selv. Bli kjent med folk.

Veldig bra sagt.

Dessuten: når han valgte deg - så valgte han faktisk å lage en ny familie. Greit nok at han ikke ønsker å "velge", men han burde være mann nok til å si fra til sin familie om at DU er hans førstepri, og de får oppføre seg ordentlig overfor deg.

[Gjest Jente 27]

Moren hans høres ut som en meget smart dame og ja, hun har nok mer peiling enn deg på mange områder først og fremst pga alderen (hun har mer erfaring enn deg) og fagmessig.

Hun har vel sett at forholdet deres ikke er 100% stabilt i.o.m at dere har endel krangler og sjalusi-issues bak dere som du selv innrømmer kommer fra deg. At du også er tydeligvis klar til å gjøre det slutt allerede p.g.a noe som obviously er bare misforståelser sier en del hvor seriøst du tar forholdet deres.

Håper samboeren får noen form for foreldrerett over ungen når du går fra han.

Hun har jo en del erfaring selvføgelig, men det ikke gir henne rett til å ville bestemme om hvordan jeg skal ta være på sønnen min. Bare så du vet. Da sønnen min ble født hadde han store problemer med nakken og måtte få behandling fra manuellterapeuten. Manuelterapeuten sa spesifikt at sønnen min ikke kunne være i mageleie i de neste 6 uker etter behandlingen. Jeg fortalt det til svigermor men hun mente at alle barn burde være i mageleie. Hun var på stue og passet på sønnen min og mens jeg ikke ut av stue for å snakke med min mor, så var min sønn i mageleie. På grunn av henne så måtte han ha veldig lang behandli, mye lengre en manuellterapeuten sa at det skulle være. Manuellterapeuten nesten kalt meg for uansvarlig siden jeg ikke gjorde det hun ambefalt. Har svigermor mer erfaring? Ja, men hun vet absolutt ikke alt om alt og uansett har hun ikke rett til å ignorere det jeg sier når det gjelder mitt barn.

Om jeg bestemer meg for å gå fra min samboer, han skal selvføgelig ha 50% av omsorg - jeg er absolutt ikke denne personen svigermoren tror jeg er og skulle aldri nekte min sønn rett til å være sammen med faren sin.

Jeg tar forholdet mitt veldig alvorlig, selv om du ikke tror, men det finnes jo en grense på hva man kan akseptere eller ikke. Det går ikke aan at en man som sier å være glad i meg, å elske meg, kan ignorere at familien hans ikke ta hensyn til meg. Og ikke behandle meg ordentlig, med respekt.

I det tillfelle her, er det han som ikke ta meg alvorlig, fordi å ikke ta hensyn til følelse av den en sier å være glad i virker ikke alvorlig for meg. Ha la meg være alene i dette og ikke ønske å redusere besøk fra familien hans.

[Pastill]

Du kan ikke styre hvordan andre folk oppfører seg - bare hvordan du selv oppfører deg og hvordan du føler det. Man kan styre følelsene sine ved å velge hva man vil vektlegge og ved å velge hvordan man vil tolke ting, hvis der finnes flere tolkningsmuligheter. Det gjør det som oftest, og du kan fokusere på den positive versjonen.

Og når svigerinnen din ikke sier "hadet" til deg, så strekker du deg bare frem, klemmer henne og sier "hadet" til henne selv.

Ta ansvar for dit eget liv og ditt eget velbefinnende. Det er ikke din svigerfamilies ansvar.

Pastill

[I Grosny]

mageleie i de neste 6 uker etter behandlingen. Jeg fortalt det til svigermor men hun mente at alle barn burde være i mageleie. Hun var på stue og passet på sønnen min og mens jeg ikke ut av stue for å snakke med min mor, så var min sønn i mageleie. På grunn av henne så måtte han ha veldig lang behandli, mye lengre en manuellterapeuten sa at det skulle være. Manuellterapeuten nesten kalt meg for uansvarlig siden jeg ikke gjorde det hun ambefalt.

Og hva mener mannen din om dette? Er det greit for han at dere lar dere overkjøre av hans mamma til skade for deres eget barn? Eller er han sint på deg fordi du ikke sendte henne vekk, og tok ansvar?

[Gjest Jenta 27]

Jeg synes faktisk svigermor er helt ubrukbar, når hun sier noe sånt!

Villt å foreslå bryllup med skilsmisse som det endelige målet.

Du må prate skikkelig med mannen din. Og faktisk fortelle han at det er ett mye større ansvar å ha utenlandsk enn Norsk kone fordi du ikke har venner , familie og nettverk her. Han ER ALENE DITT NETTVERK, og det er ett stort ANSVAR! Derfor MÅ han være tøff med sine foreldre, og myk, lyttende og støttende for deg. HAn er far til ditt barn. Du må kreve at han stiller opp hundre %.

En annen sak er at du må komme deg ut og bygge nettverk selv. Bli kjent med folk.

[/quote

Takk for svaret:-) det er bra å høre at noen er enig i det med svigermor.

Jeg har en netverk. Jeg jobber(ikke nå fordi jeg er fortsatt i permisjon) og har mine venner jeg.

Jeg ikke mener at han må slutte å ha kontakt med familien sin absolutt ikke jeg bare mener at han skal ta følelse mine på alvor.

Tusen takk for svaret ditt:-)

[Gjest Jente 27]

Og hva mener mannen din om dette? Er det greit for han at dere lar dere overkjøre av hans mamma til skade for deres eget barn? Eller er han sint på deg fordi du ikke sendte henne vekk, og tok ansvar?

Han sa at det var dumt at han hørte på hennes råd om dette. Men ikke godtok at jeg skulle si i fra til henne konsekvensen på det hun gjorde fordi det skulle såre henne.

Han var der da de skjedde! Og sa også hvor mye vondt sønnen vår hadde i alle de 3 og halv mnd( 1 gang hver uke) han hadde behandling mens manuellterapeuten sa første gang jeg var der at han skulle trenge behandlig kun en gang til!

[Gjest Jente 27]

Moren hans høres ut som en meget smart dame og ja, hun har nok mer peiling enn deg på mange områder først og fremst pga alderen (hun har mer erfaring enn deg) og fagmessig.

Hun har vel sett at forholdet deres ikke er 100% stabilt i.o.m at dere har endel krangler og sjalusi-issues bak dere som du selv innrømmer kommer fra deg. At du også er tydeligvis klar til å gjøre det slutt allerede p.g.a noe som obviously er bare misforståelser sier en del hvor seriøst du tar forholdet deres.

Håper samboeren får noen form for foreldrerett over ungen når du går fra han.

Åh, og det er helt umulig det du sier at svigermor har sikkert sett at forholdet er ustabilt fordi det var slik kun i de første 3 måneder av de siste 3 årene. Og det var også før jeg traff henne. Når jeg traff familien hans, var fordi forholdet vårt var seriøs og vi var ganske sikker begge to på at vi ville være sammen - så dette har ikke noe med saken å gjøre.

[I Grosny]

Han må selfølgelig ha kontakt med sin familie, men han må også vise at han er voksen og stiller opp for deg og barnet, og støtter dere når det kommer feil meldinger fra svigermor.

Det går fint å være bestemt mot sin mor, uten å skade forholdet. Mødre tåler gjerne hva som helst fra sine elskede sønner.

Endret 15. mars 2011 av I Grosny

[Glynis]

Min svigermor overtalt samboeren min til å ikke godtar at mora mi skulle være på besøk når jeg skulle føde, mens før tenkte han at det skulle være greit å få hjelpe fra henne men da fikk ikke mamma å komme hit.

Alarm alarm alarm alarm.

Sånn, da har jeg gjort mitt. Herregud, alt folk finner seg i. Hvis samboeren din er voksen nok til å sette barn på kvinnfolk kan han da oppføre seg også, du må være strengere med ham.

[Gjest Katten.]

Uff, kinkig sak. Jeg ville vurdert å vise samboeren din det du skriver her - han må innse hvor alvorlig du tar disse tingene, og hvordan hans mor påvirker deg.

Etter min mening er det viktigere at ens livspartner har det bra, enn at forholdet er bra til ens foreldre.

[Gjest Gjest]

Vil anbefale at dere tar noen timer på familiekontoret og reder ut saker og ting. Mannen din bør prioritere deg og barnet før sin familie, og støtte deg i saker som angår deres privatliv.

[CaspertheGh0st]

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[AnonymBruker]

Hei, du har min fulle sympati :-) Jeg tror bare at noen som har opplevet en grusom svigermor virkelig kan forstå hvor altoppslukende det kan være i et forhold! Jeg har opplevet en svigermor som var som dratt ut fra helvete. Jeg forstår deg virkelig!!! Desverre gjorde jeg den kjempetabben at jeg giftet meg med en mann som lot livet sitt styres av sin mor. Dette var noe han skjulte for meg før vi giftet oss (han skjulte annet også). Han ble slem etter at vi ble gift og det begynnte dagen etter at vi hadde giftet oss og var på bryllupsreise. Jeg er i dag lykkelig skilt (for noen år siden) etter ett års grusomt ekteskap og har nå truffet mannen i mitt liv. IKKE gift deg med en mann som ikke prioriterer deg. Det kan bli verre etter at dere er gift.

Prøv å snakke skikkelig med barnets far om dette, da tror jeg at du vil føle i hjerter hvor dere er i forhold til hverandre og hva du skal gjøre i fremtiden.Håper at mannen din er skikkelig hyggelig da og ikke som familien hans som du beskriver :-) Jeg har forresten ikke barn.

Du skriver at faren til barnet ditt sier at du missforstår, akkurat det samme sa min mann til meg, at jeg bare missforstod hans mor. Vi kom også fra forskjellige kulture, jeg er europeisk og han var amerikansk. Akkurat som du forteller (at mor til ditt barns far sa at han burde gifte seg med deg pga foreldrerett) rett foran deg, slik drev også min svigermor på: hun snakket om meg i tredje person når jeg var til stede, for eksempel kunne hun si til han som er min exmann: "Hvorfor kjører hun så sakte" (når jeg kjørte tur med de for å vise de rundt i Norge), "kan vi virkelig spise det der hun lager - jeg spanderer middag på restaurant i morgen", "pleier hun å lage mat til deg eller må du gjøre det selv?" ...og masse andre kommentarer spesielt i form av spørsmål til min mann når jeg var til stede om hvorfor jeg gjorde ting, og til og med om hvorfor mine foreldre gjorde slik og sånn, alltid i tredje person. Jeg har universitetsutdannelse og forstår meget godt engelsk.

Ex svigern var drøy før vi giftet oss, men ble 100 ganger verre etter at vi var gift. Etter at ex svigermor hadde bodd hos oss en uke (kom på besøk fra UAS i to uker) så var jeg helt sikker på at jeg ville skille meg fra "begge to". Jeg ba han flytte ut fra min leilighet (etter utilgivelige episoder i noen dager) og han reiste villig hjem til heksemor og nektet/fikk ikke lov til av sin fanatisk religiøse mor å skrive på skilsmissepapirene. Det tok virkelig tid, energi, penger og mangre timer i terapi for meg å få ordnet opp i dette, MEN jeg får vel skylle meg selv. Følte meg fryktelig lurt. Hadde mye hat etterpå. Er svært lykkelig i dag!!!! Tenker ikke på disse menneskene borti USA lenger. Ikke før jeg så ditt innlegg her og kjente meg igjen umiddelbart.

Jeg tok den ondskapsfulle oppførslen til moren opp med exmannen min ved hvert utfall hun kom med. Han sa at jeg missforstod. Konsekvent. Tilslutt ble han sint på meg bare jeg nevnte hans mors navn, som om hun var en guddom. Jeg presset han på det til den grad at han "ble gal", dvs tre fire minutter at han mistet fatningen, visste ikke hvem han var og trodde at jeg ville drepe han. Sååååå godt tak hadde mor på sønn. Sykt, og man kan vel ikke tro at det går ann før man har sett det med egne øyne. Tror at morsbundne menn skjuler dette for sin partner så godt det lar seg gjøre, men dette båndet blir nok bare sterkere og sterkere med tiden hvis ikke mannen klarer å frigjøre seg. *******Håper at mannen din velger deg og deres egne lille familie********

Håper at du ikke gjør samme ting som meg og gifter deg før du er HELT sikker på at mannen har lyst til å dele livet sitt med deg og ikke med sin mor. Svigerinnen der hørtes jo ikke akkurat ut som noe hyggelig menneske heller. Det er nok fint at du ikke er gift med denne mannen når familien hans er så uhøfflige mot deg og han ikke har full forståelse for dine følelser angående dette. Du har jo litt mere kontroll så lenge du har foreldreretten til barnet også hvis ting i denne familien skulle bli uutholdelig for deg!

Jeg aner litt rasisme eller fremmedfrykt mot deg både i det du selv forteller og i noe i det som står i innlegg over her. Jeg opplevet fremmedfrykt som europeer og ateist i forhold folk fra en liten "kristen" by i USA. Stå på ditt, høfflighet bør ikke ha landegrenser!!

Jeg trodde at taket som exhekssvigern ville slippe taket med tiden jo lenger jeg og exen car sammen, jen jeg tok skikkelig feil og det ble som sagt mye verre i løpet av det snaue året vi var gift. Her er en liste:

Da jeg var på besøk i USA:

-gratulerte/kommenterte ikke med forlovelsen....aldrig!

-trakk seg unna og virket livredd, nermest som om jeg hadde pest, de gangene jeg prøvde å gi en klem.

-brukte antibskteriell krem på ting jeg hadde tatt på i huset.

-sa at klærne mine hadde deprimerende farger.

-at håret mitt hadde sett blondere ut på bilder hun hadde sett (jeg er brunette) og at blondt er pent.

-ga gave til meg og den andre potensielle svigerdatteren der min var mye mindre fin.

-laget konsekvent mat som kun inneholdt kjøtt, det var til og med kjøtt i salatene, jeg er vegetarianer (holdt på å sulte i hjel der i huset men la på meg masse etter å ha levd på masse potetgull ett par uker).

-tok skittentøy fra rommet vi sov i og vasket undertøyet mitt på 95 grader.

-jeg har lett for å legge på meg og man kunne ikke drikke vannet der de bor: det fantes ikke vann i huset, kun brus (kan ikke tro at de har det slik til vanlig.

-kjøpte en stygg genser til meg i støttelse small (jeg bruker L) og kommenterte vekten min når den viste seg å være altfor liten.

-spurte rett ut hvor mange kjærester jeg hadde hatt i Europa og om noen av disse hadde vært utlendinger.

-sa at nå som hennes sønn hadde funnet meg som kjæreste var han så godt som død for henne ettersom jeg hadde ett så annet levesett (dvs vegetarianer og ateist) enn det de var vant til.

-sa mange ganger at den andre potensielle svigerdatteren var "such a goo girl" som var godt oppe 20 årene og aldrig hadde vært alene med en mann pga at en av hennes eldre brødre altid var med henne som "anstand" på en date (dette er ikke tilfelle for meg, jeg har datet uten anstand).

Jeg trodde at han jeg var gift med skulle bli mer knyttet til meg og mindre knyttet til sin mor med tiden, her er noe av det hun utførte på ett to uker langt opphold hos oss i Europa. Hun hadde min exmanns fulle støtte og sympati hele tiden, jeg bestemte meg for skilsmisse etter noen dager men måtte ha kjerringen i hus i to uker. Angrer på at jeg ikke hev ut begge to, men gjort er gjort og nå er jeg lykkelig :-)

Først: hun kom ganske uanmelt på besøk og avtalte ikke med meg men med eksmannen min. Hun valgte et meget upassende tidspunkt: det var dødsfall i min umiddelbart nære familie og hun kom i begravelse sammen med exmannen min selv om jeg hadde fortalt ham at jeg ikke ville ha henne der og at de to godt kunne gjøre noe annet. Jeg hadde så mye annet å ordne med akkurat da så jeg lot det bare passere.

-oppførte seg upassende i begravelsen: turkise og rosa tøy som involverte piratbukser (tradisjon i min familie at vi er helt kledd i sort) og sang salmene veldig hoyt på engelsk lengst bak i kirken.

-prøvde å dra igang en diskusjon med sønnen sin som inkluderte høy latter når jeg sørget, men dette ble han ikke med på.

-ga meg hatske blikk som om jeg hadde pest når jeg sørget og gråt. (At eksmann ikke støttet meg på at dette var uakseptabelt: jeg bestemte meg for skilsmisse).

-hun var meget uhøfflig mot familien min og snakket om oss med sin sønn på engelsk i tredje person - selv om vi alle sammen i min familie forstår engelsk utmerket godt.

-hun ville ikke ha det soverommet jeg hadde lagt flid og gjort i stand til henne under oppholdet (det fineste soverommet i huset) men instisterte på å bytte til det jeg hadde gjort i orden til meg og exen og surmulet i stuen til jeg var klar med å bytte rom.

-med en gang hun kom på besøk ville hun at sønnen hennes kunne kjøre henne til butikken slik at hun kunne handle mat som hun hadde lyst på selv omjeg hadde fyllt opp kjøleskapet med masse godt. Bl.a kjøpte hun seg en egen frokostblanding som gun spiste hver morgen og rørte ikke en bit av de fine frokostene som jeg duket frem.

-oppførte seg som om hun trodde at jeg hadde bakterier (og hun har ikke bakterieskrekk og jobber ned barn).

På dette tidspunktet har jeg i stort sett sluttet å snakke med henne.... jeg skulle jo ha hivd henne ut!!!

-sa at huset var møkkete.

-kritiserte matlagingen min.

-snakket om meg i tredje person når jeg vat tilstede.

-uhøfflig på besøk hos familien min, tok ikke av seg jakke og sko, pirket i maten og sa at hun ikke likte den.

-spurte om vi kunne føre over hennes sønns studielån på meg, gråt når jeg svarte nei.

-sa at sønnen var blitt tynn ettersom man ikke kunne spise maten min.

-laget mat til de to, og siste opp allt før jeg kom hjem fra jobb.

På dette tidspunktet teller jeg bare dager og timer til hun skal reise, sier at jeg må jobbe overtid, spiser kanelboller og drikker eplesider i en park nær der vi bor isteden :-)

-fortsetter med antibakteriell krem på ting jeg har tatt på og i huset mitt.

-overtaler sønnen sin til å få låne bilen min (uten min viten) ---forsikringen gjelder ikke når hun kjører!! Fant det ut pga at det var masse antibakteriell krem på ratt og gir og bilen kjørt helt tom for bensin.

-hånler når jeg som vegetarianer oppdager at det er kyllingkraft i en suppe jeg spiser.

-Tar ved flere tilfeller laptopen min og låner den uten å spørre om lov - svaret hadde da vært NEI!

-nå har hun sluttet å snakke med meg også, henvender seg kun til sønnen sin.

-mm mm mm mm mm

På dette tidspunktet var min exmann gal av å bli dratt i mellom to kvinner i to uker, men valget hadde alikevel vært lett for ham, han valgte altid sin mor og for hver gang han gjorde det ble det større distanse mellom meg og ham. I dag er jeg kjempeglad at det ble kort prosess og at jeg aldrig behover å ha noe mer med disse menneskene å gjøre. Har nok ikke tenkt så mye på de etter at de reiste, bare feiret livet jeg fikk tilbake, men det var nok litt terapi for meg å skrive allt dette.

Morgenen når hun skal reise er det ingen av oss som sier hade, sønnen følger til flyplassen, men før de reiser spretter jeg en flaske mosserende på kjøkkenet for å feire at hun skal hjem slik at hun ser det.

Kort tid senere spretter jeg en ny flaske for å feire separasjon :-)

Deilig når man har mulighet å rette opp i feil man har begått, at livet går videre og at man blir lykkelig.

Farvel triste feiltagelsedel av livet mitt!! Håper at ingen synes at jeg er teit ;-)

Håper at du finner min historie til å være til hjelp i dine måter å håndtere familie på, lykke til!!

[CaspertheGh0st]

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute