Tanker om fremtiden med denne mannen

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg. Er virkelig glad i denne mannen men føler han er håpløs ang. fremtiden. Han har ett barn fra tidligere forhold (noe som ikke er et problem). Han ønsker å skaffe seg en utdannelse og få en god jobb, men han gjør absolutt ingenting for det. Jeg tilbyr han å hjelpe, han tar imot hjelp men så stopper det opp. Han har ikke videregående skole ferdig, og han nærmer seg 30. Han prøvde ett år å ta videregående fag, men strøk i nesten 70% av fagene. Og satt igjen med lån fra lånekassen.

Jeg er en typisk karrierekvinne som satser stort på utdannelse og selv om det virker som vi tenker likt så føles det ikke sånn når han står på stedet hvil i forhold til utdannelse og jobb. Han har heller ikke lykkes i å få seg en fulltidsjobb pga manglende tidligere efaring. Han er heller ikke intr i å begynne i en "dårlig" jobb for å så bygge seg opp, få litt erfaring osv.

Jeg er rett og slett litt stuck, og lurer på hvor langt jeg vil komme med denne mannen? Vil jeg ende opp som forsørger for han og hans barn? Uff, nei jeg er trist og lei idag...

Beklager klagingen folkens, ønsker egentlig bare litt tanker omkring dette.

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med denne mannen? Han er en 30 år gammel freeloader, hva får deg til å tro at han kommer til å forandre seg?

[Sofiemor]

Gjør han ingen verdens ting? Jeg mener, går han hjemme hele dagen?

Endret 15. mars 2011 av Sofiemor

[Djungelvrål]

Hva lever han på da? Nav? Deg? Sosialen? Fordi han er for fin til å ta seg en vanlig jobb. Kan han forvente å få seg en flott godt betalte jobb uten utdanning? TRUKKE DET NEI!! Nei vet du hva!!!!!!!!

Endret 15. mars 2011 av Vinnie

[AnonymBruker]

Han har en 50% stilling. Ellers ikke så mye fornuftig.

[Gjest made4u]

En liten historie hvor meningen i den kommer frem til slutt

Det var en gang en liten fugl, den bodde i Nord-Norge sammen med de andre fuglene av sin sort. Men som du vet er klimaet ugjestmidlt der oppe, og som pip-pip'er flest så flyr dem sørover når høsten kommer og kulden begynner å feste grepet.

Dog var ikke denne lille fuglen like stor og sterk som alle de andre, flygeturen sørover ble derfor en tung og strevsom påkjenning. De fløy sørover via midtnorge, og da de kom over sørlandet så klarte ikke den lille fuglen å fly mer, han landet derfor på et jorde.

Det var en kald høstdag dette, og den lille fuglen som var utmattet av anstrengelser begynte å fryse der han så sine venner fly sørover mens han ikke orket mer selv. Der og da innså den lille fuglen at han skulle komme til å dø...

Det beitet kyr på marken han hadde landet, og da en ku kom forbi den lille og kalde fuglen spurte kuen fuglen: "Hvorfor lander du her, i stedet for å fly videre sørover slik alle dine venner gjør?"

Jo, svarte fuglen... Det har seg nemlig slik at jeg ikke er like stor og sterk som dem, nå makter jeg bare ikke mer og her har jeg landet og vil komme til å dø.

Kuen syntes synd på den stakkars lille kalde fuglen, og spurte om det var noe den kunne gjøre for å hjelpe? Hvorpå fuglen måtte svare at det var det ikke, da kyr jo ikke hadde vinger, og dessuten innebar jo en tur sørover til varmere strøk at dem måtte fly over hav. Så nei, det var ingen håp og kuen kunne dessverre ikke hjelpe.

Kuen som så gjerne ville hjelpe ble litt skuffet over å ikke kunne være til hjelp, for hun ville jo så gjerne hjelpe den lille fuglen hun hadde så vondt av. Men innså jo snart at det ikke kunne gå. Kuen bestemte seg derfor for å være der med fuglen og være godt selskap den siste stunden så fuglen slapp å være alene med alle sine vonde og vanskelige tanker.

Etter en stund begynte fuglen å fryse mer og mer, var helt skjelven der den lå, og fikk nesten ikke frem et pip.

Kuen som fikk mer og mer vondt av å se fuglen skjønte at det var kulden som var problemet og at fuglen var alt for kald. Men tenkte som så, at hun ikke kunne legge seg oppå fuglen for å varme den, da fuglen jo er liten mens hun var stor og tung - ville i så fall drept den lille fuglen. Kuen lurte derfor på hvordan den kunne hjelpe, og etter hvert fikk kuen en genial ide... Så kuen stilte seg opp og bæsjet like ved der fuglen satt, og brukte siden snuten for å dytte den lille fuglen inn i den varme bæsjen.

Fuglen som var kald og frøs så veldig kjente varmen bre seg i kroppen for siste gang, og med det fikk fuglen mer krefter. At det luktet ille og ikke var paradis på jord gjorde intet, det var herlig å kjenne varmen bre seg i kroppen for siste gang når enn var så kald. I takknemmelighet og glede over hvor omtenksom kuen var, så fikk fuglen tilbake litt krefter ved å kjenne varmen bre seg gjennom kroppen. Fuglen kvittret derfor sine siste kvittringer, ett lite takk av glede overfor den snille kuen som hadde vist seg som en omtenksom venn.

Plutselig kom det en rev forbi, den bet tenna i fuglen og spiste den opp.

---

Du kan kanskje lure på hvorfor jeg forteller denne historien, og hvordan den kan være relevant for deg... Jo, det har seg nemlig slik at det ligger en bakenforliggende tanke bak denne histiorien. Og det er at;

Ikke alle som drar deg inn i skitten er dine uvenner, på samme måte som at ikke alle som drar deg ut av skitten er dine venner - underforstått så er ikke alle som drar deg inn i en vanskelig situasjon dine uvenner, på samme måte som ikke alle som får deg ut av en vanskelig situasjon nødvendigvis trenger å vise seg som gode venner.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen. Kanskje ikke alt for lenge?

Jeg kjenner ikke deres situasjon. Men såpass livserfaring vet jeg, at jeg vet at selv dem som er i en vanskelig situasjon (som han du er sammen med) ikke nødvendigvis er så ille mennesker. Kanskje har hans situasjon sine naturlige forklaringer, i alle fall er hans situasjon vanskelig for han og dere, dog tror jeg ikke han ønsker at det skal gå ut over deg/dere... Og hvem vet, kanskje ønsker han og vil endre alt?

Derfor er min oppfordring at du kanskje skal se det hele an litt lenger, selv om det nok ikke er så alt for lett i og med at dere er kommet så vidt forskjellig i livet. Det er i så fall ikke den letteste vei du vil velge, og du kunne sikkert valgt noe enklere. Dog skal du vite at selv omveier kan lede mot mål, og kanskje fortjener han en sjanse (kommer i så fall an på hans bakgrunn og årsakene til at han er der han er). For alt man vet kan han besitte mye mer ressurser, enn hva han har fått utløp for enn så lenge.

Men mulig jeg tar feil altså - er som sagt avhengig av hvorfor og hvordan han er havnet i den situasjon som han har havnet i.

Kanskje jeg er blindt naiv som synes at enhver fortjener en sjanse? Men jeg har sett undre før, og at mennesker har klart å endre sine liv og sin situasjon... Om du virkelig elsker han og føler det beste for han, ja så er det ikke gitt at du finner det igjen med en annen som kanskje passer deg bedre med tanke på det praktiske. Huske dette...

[Gjest No_glitter]

Det er så mange som ikke gjør en døyt for å forbedre sin egen situasjon - er du sikker på at det bare er slik for ham? Hvis det var jeg som var i din situasjon (jeg er også for karriere og ha ting "på stell"), ville jeg ha latt følelsene mine styre om jeg ville være sammen med ham eller ikke. Og la ham selv styre sin økonomi og arbeidssituasjon uten at jeg skulle være mamma for ham og fortelle ham hva han burde gjøre.

Men jeg ville ikke ha blitt samboer og hatt delt økonomi så det er sagt. Til det er jeg for kontrollerende når det gjelder mine egne ting. Kanskje på sikt hvis jeg så at han hadde kontroll og viste at ting gikk bra - men det ville vært i fase 3 eller noe. Ikke la den ene siden av ham være den som styrer alt. Det er den siden som til syvende og sist er minst viktig, er det ikke??? Det finnes nok av rasshøl som tjener flust med penger og har en jobb med høy status. Jeg har aldri latt det styre hvem jeg har vært sammen med; og jeg har heller ikke angret på det valget.

[AnonymBruker]

Kanskje han rett og slett bare er dum og lat...?

[I Grosny]

Hva med å planlegge karriere på nytt, og starte fra virkerlighetens perspektiv.

Videregående , Almenfag- er det riktig vei?

Hva har han LYST til å satse på?

De almenfagene, hvis han skal ha de, så er det jo bare å kjøre løpet nå, og ta to, tre, fire fag hvert semester. Det burde gå med 50% stilling. Han kan jo sette av 2 timer til lesing hver dag, eller 3-6 timer de dagene han ikke jobber. Da blir han jo eksamensklar.

Han kan f.eks bestemme seg for ett yrke, og gjøre det som trengs for å komme dit.

Han kan ha hindringer, slik som ADHD eller dysleksi. Hindringer som kan tvinge fram alternative valg og løsninger.

Endret 15. mars 2011 av I Grosny

[AnonymBruker]

We dont know who we are untill we know what we can do..... Jeg tror ikke skole er noe for din kjære....med det mener jeg ikke at han er for dum eller noe. Jeg tror bare ikke at han har funnet ut hva han er flinkest til å gjøre, hva som gleder han. Skolesystemet presser alle inn en bestemt ramme, og vi måles deretter, men vi er alle unike og alle passer derfor ikke denne rammen. Kansje han er mer av den praktiske eller kunstneriske typen? Hva får han til å glemme tiden helt, hva blir han helt oppslukt av? Led han i retningen av hva han er god til og hva han liker å gjøre..

lykke til