hårklipp uten lov

[Janicko]

Sønnen min på 7 år var på besøk hos bestemor en helg (min mor). Han hadde nokså langt hår, hadde spart lenge og likte håret sitt. Under dette besøket tok bestemor han med til frisør som klipte han superkort 3 mm med barbermaskin. Bestemor spurte hverken meg eller sønnen min om lov først, jeg fikk sjokk da han kom hjem med snauskalle og ble sikkelig forbanna på moren min . Overreagerte jeg ? Hva syns dere ?

Endret 14. mars 2011 av Janicko

[cardi]

jeg hadde uten tvil blitt forbanna...sånt spør man om først!

[Gjest Consensio]

Det er hår..... det vokser ut igjen.

Ser virkelig ikke grunnen til å bli sint over noe slikt.

[Gjest Gjest]

Hadde blitt rasende.

[AnonymBruker]

overhode ikke, jeg hadde klikka i vinkel!!!

hadde ikke latt barnet være med bestemor alene igjenn før tilliten hadde vært bygd opp igjenn, og at hun hadde sakt seg enig i at utseende/utrykksmåten til barnet skal bli respektert.

hvis noen skal "gå imot" mitt barns ønsker ang utrykksmåte, så skal det være meg, og aldri forde jeg er uenig, kun hvis det er skadlig for barnet!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Har hun ikke noen forklaring på hvorfor?? Tillitsbrudd mener jeg. Protesterte han ikke selv da? Jeg synes ikke gutter skal ha langt hår, men hadde jeg hatt en guttunge med det, så skulle han fått valgt selv. Men det er jo egentlig bare en bagatell - det er bare hår.

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde klikka i vinkel! Sånn gjør man bare ikke!

[AnonymBruker]

Det er hår..... det vokser ut igjen.

Ser virkelig ikke grunnen til å bli sint over noe slikt.

hadde ikke du blitt sint hvis noen plutselig hadde barbert deg til 3mm hvis du hadde spart til langt, eller plutselig kasta alle klæra dine og bytta ut med noen du overhode ikke likte eller andre slike ting?

[Gjest Fikira]

Jeg har ikke barn, men jeg kjenner jeg blir provosert fordet.

Slikt gjør man bare ikke.

[Janicko]

Har hun ikke noen forklaring på hvorfor?? Tillitsbrudd mener jeg. Protesterte han ikke selv da? Jeg synes ikke gutter skal ha langt hår, men hadde jeg hatt en guttunge med det, så skulle han fått valgt selv. Men det er jo egentlig bare en bagatell - det er bare hår.

hun mente at håret var i veien. Vel er det bare hår , det er ikke kort eller langt hår som er saken men hvorvidt hun burde skjekka med meg før gutten ble snaua om det var greit for meg eller ikke. Jeg er tross alt mora hans.

[Gjest Consensio]

hadde ikke du blitt sint hvis noen plutselig hadde barbert deg til 3mm hvis du hadde spart til langt, eller plutselig kasta alle klæra dine og bytta ut med noen du overhode ikke likte eller andre slike ting?

Om noen hadde barbert hodet mitt mens jeg var såpass ung at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt, nei jeg hadde nok ikke blitt sint.

Og her var det ikke diskusjon om å kaste klær, men hårklipp.

Om noen hadde tvunget meg til å klippe meg nå som jeg er voksen så ville jeg nok ledd av dem og bedt dem om å dra til helvete.

[Gjest Dina]

Om noen hadde barbert hodet mitt mens jeg var såpass ung at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt, nei jeg hadde nok ikke blitt sint.

Og her var det ikke diskusjon om å kaste klær, men hårklipp.

Om noen hadde tvunget meg til å klippe meg nå som jeg er voksen så ville jeg nok ledd av dem og bedt dem om å dra til helvete.

Jeg husker jeg ble lei meg i samme i alder fordi håret ble klipt kortere enn jeg ønsket. Var vel 5 cm kortere eller noe i den duren.

Jeg var 6 år. Uansett så ville jeg vel ikke blitt like skuffet som da om det samme hadde skjedd nå. Vokser fort ut igjen ville nok bare ta et år sa de. Jeg svarte fortvilt at om et år ville jeg være 7 år syntes dere ikke det er stor forskjell? Ganske lenge og vente måneder når en bare er 7 år.

Jeg prøvde å skjule skuffelsen men jeg var slik skikkelig skuffet i flere uker enda jeg latet som ingenting.

Frisøren mente heldigvis at det var pga flisete tupper så det var det beste for håret og håret så tykkere ut, jeg syntes ikke det. Jeg følte meg barnslig og dum pga at jeg ble lei meg for grunenn var god. Jeg latet som om alt var ok.

Min tante fikk frisøren til å klippe meg helt kort da jeg var 8 år. Merket det ja men hun begynte bak i et stort klipp og når det var kort bak var det ingen grunn til og ikke fortsette. Når jeg kom på skolen sa alle at det var finere før til og med læreren sa det og jeg følte meg så dum og var så trist. Grunnen til at det ble klippet var pga moren min var sliten for tiden hun hadde det vanskelig psykisk. Ikke sånn veldig sliten men det var noe med jobben. Hver gang noen sa noe om mitt hår ble jeg minnet på at moren min var syk og sliten og at tanten min mente at hun burde slippe og bruke så mye tid.

Det hele var trist den eneste som snakket om hvor fint håret mitt var, var min tante. Men hun hørte ikke noe på hva jeg sa, sa jeg at jeg likte det bedre før ba hun meg bare om å ta meg sammen. Min tante var forresten alltid ekkel som barn og mente alle barneleker og slikt var bare tull og sånt noe. Hyggelig var det ikke på noen måter og husker jeg ba vennenne mine om og ikke snakke om håret mitt da jeg ble så trist pga at det var fordi min mor hadde problemer med tiden og var svært stressa på jobb noe jeg opplevde som vanskelig trist og leit.

Husker også at en gutt i klassen min i første ble skinnet det skapte for meg assosiasjon er til bilder av nazister fra krigen. Syens en skal vise hensyn til hva småe barn ønsker hadde jeg vert gutt og måtte sett slik ut mot min vilje tror jeg jeg hadde gjemt meg utenfor skolen.

Uansett så synes jeg det er respektløst konkret hva du burde gjøre er vel og få henne til og si unnskyld til barnet og kjøpe inn både lue og kaps.

[AnonymBruker]

Om noen hadde barbert hodet mitt mens jeg var såpass ung at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt, nei jeg hadde nok ikke blitt sint.

Og her var det ikke diskusjon om å kaste klær, men hårklipp.

Om noen hadde tvunget meg til å klippe meg nå som jeg er voksen så ville jeg nok ledd av dem og bedt dem om å dra til helvete.

da hadde du tydligvis like stor identitetsfølelse knyttet til håret ditt som jeg hadde da jeg var liten. håret mitt var liksom den "eneste identiteten" jeg hadde(ræva formulering, beklager), hadde jeg blitt klippt kort, hadde jeg ikke hatt mere meg igjen. jeg kan tenke meg at det er enda verre for en gutt med langt hår pga at det er litt mer utradisjonelt.

[Ciara]

Så sinte mange her hadde blitt da, kan jo hende denne bestemoren trodde hun gjorde alle en tjeneste?

Jeg hadde ringt henne og sagt at hun måtte spørre om det er greit neste gang, og så hadde jeg lagt saken død - ferdig med det! Det er tross alt bare hår, og det vokser ut igjen. Det er selvsagt dumt hvis barnet ble lei seg, men det er enda dummere om barnet forstår at denne hårklippen har skapt en amper stemning mellom mor og bestemor.

[Mixelite]

Om noen hadde barbert hodet mitt mens jeg var såpass ung at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt, nei jeg hadde nok ikke blitt sint.

Og her var det ikke diskusjon om å kaste klær, men hårklipp.

Om noen hadde tvunget meg til å klippe meg nå som jeg er voksen så ville jeg nok ledd av dem og bedt dem om å dra til helvete.

En syvåring er da ikke såpass ung at han ikke har noe han skulle sagt når det gjelder sitt eget hår!Hvis bestemor har klippet håret mot hans vilje, er det skikkelig dårlig gjort og bestemor bør få tydelig beskjed om at slikt ikke er akseptabelt! Hvis han derimot ønsket kort-kort hår(ønsket, ikke lot seg overtale/presse til), hadde jeg ikke brydd meg om at jeg ikke ble spurt først. Hans hode, hans valg.

[Gjest strykebrett]

Jeg hat alltid fått bestemme håret mitt selv, og syns det er en fin måte å la unger få ha selvbestemmelsesrett på siden det har lite å si på selve oppdragelsen, men det føles fint å få bestemme det for ungen. Men jeg tror ikke det er noen vits å lage noe stort baluba ut av det, bare si at hun ikke må gjøre det igjen og at han ble lei seg, så er det nok med den saken.

[Gjest Fikira]

Så sinte mange her hadde blitt da, kan jo hende denne bestemoren trodde hun gjorde alle en tjeneste?

Jeg hadde ringt henne og sagt at hun måtte spørre om det er greit neste gang, og så hadde jeg lagt saken død - ferdig med det! Det er tross alt bare hår, og det vokser ut igjen. Det er selvsagt dumt hvis barnet ble lei seg, men det er enda dummere om barnet forstår at denne hårklippen har skapt en amper stemning mellom mor og bestemor.

Hvilken tjeneste var det?

Å fjerne håret gutten sparte opp. Hadde man gjort dette med en jentunge, så hadde vel flere flydd i taket.

Å spare langt hår tar tid, og det er lov å være stolt av det. Uten at en bestemor skal komme å klippe det vekk fordi hun syns det er for langt til en gutt =D

[GrænOrka]

1) Jeg hadde blitt forbanna på ho!!

2) Guttungen har da lov til å bestemme selv om han vil spare og ikke bli "tvunget" til å klippe seg!

3) Du som mor skal da bli spurt først!! Det er du som i utgangspunktet bestemmer over han. Og det er jo en prinsipp-sak å spørre moren først! Man gjør ikke slikt uten å spørre!

[nickless]

Jeg hadde nok blitt litt irritert,men ikke "klikka i vinkel" ,akkurat..

[AnonymBruker]

Sønnen min på 7 år var på besøk hos bestemor en helg (min mor). Han hadde nokså langt hår, hadde spart lenge og likte håret sitt. Under dette besøket tok bestemor han med til frisør som klipte han superkort 3 mm med barbermaskin. Bestemor spurte hverken meg eller sønnen min om lov først, jeg fikk sjokk da han kom hjem med snauskalle og ble sikkelig forbanna på moren min . Overreagerte jeg ? Hva syns dere ?

Du sparte noen kr da. Vær glad noen tar ansvar for at barnet ser skikkelig ut.

Små gutter med langt hår ser uflidd ut.