Ekstremt lat samboer

[Gjest Frustrert]

Er en mann i 20-årene med kjæreste på 19 år. Vi har vært samboere i ca 8 måneder nå, og helt siden starten har det vært et problem at 90% av husarbeidet har falt på meg, til tross for at hun har vært arbeidsledig mesteparten av tiden. Ekstremt frustrerende å først være på jobb hele dagen, mens hun ligger hjemme eller spiller data, og så kommer jeg til et rotete hus og ei dame som maser etter mat og middag. Hadde aldri gått inn i forholdet om jeg visste det ble slik. Men nå er jeg her, og vil forsøke.

Hvis jeg foreslår at hun tar i et tak og rydder etter seg, lover hun men ingenting skjer. Hvis jeg maser, nekter hun "av prinsipp". Blir jeg sur, setter hun seg fullstendig på bakbeina. Gir jeg henne tid, og prøver å være positiv og oppmuntrende, gjør hun likevel ingenting og ting bygger seg opp. Middagsrestene hennes kan seriøst så å samle mugg i 2 uker, før jeg til slutt tar det selv..

Noen gode forslag?

[Gjest Fikira]

Jeg ville ha flyttet for meg selv, og sagt jeg godt kan flytte tilbake når hun har lært seg å være voksen.

Høres ut som hun er 9 jo...

edit: skrivefeil.

Endret 13. mars 2011 av Fikira

[Gjest Heloise]

Har inntrykk av at arbeidsledige unge mennesker ikke klarer å gjøre så mye hjemme. Selvom det er snakk om all dagen fri og hjemmeværende, så er det ingen ting som blir gjort. Jeg var selv arbeidsledig en periode og husker at timene gikk fortere da enn de gjør nå som jeg jobber.

Fikk ikke gjort halvparten av det jeg får gjort nå, for arb. ledigheten har en tendens til gjøre folk flest litt trege og ineffektive, virker det som for meg. Flere som har det inntrykket?

TS - Jeg hadde flyttet for meg selv. Selvom jeg har vært arb. ledig og husker hvordan det var, så er det ikke en unnskyldning for å ikke få ut fingeren heller.

[Gjest Frustrert]

Nå har hun deltidsjobb, og da skjer det i alle fall ingenting, sliten etter jobb.

Det er greit at hun ikke er den perfekte husmor, men føler hun lar ting bli så skittent og full av mugg at det går på helsen løs. At jeg er den eneste som har rørt støvsugeren på 8 måneder kan jeg akseptere, men når jeg ikke får støvsuge et eneste rom i huset fordi alle gulvene brukes som klesskap og skittentøykurv av henne, samt at det flyter over av sjokoladepapir og annet småtterier, er det litt av et tiltak å støvsuge

[AnonymBruker]

Nå har hun deltidsjobb, og da skjer det i alle fall ingenting, sliten etter jobb.

Det er greit at hun ikke er den perfekte husmor, men føler hun lar ting bli så skittent og full av mugg at det går på helsen løs. At jeg er den eneste som har rørt støvsugeren på 8 måneder kan jeg akseptere, men når jeg ikke får støvsuge et eneste rom i huset fordi alle gulvene brukes som klesskap og skittentøykurv av henne, samt at det flyter over av sjokoladepapir og annet småtterier, er det litt av et tiltak å støvsuge

dette høres ut som mannen min. nå er jeg ganske nazi av meg, så jeg får han til å gjøre LITT ihvertfall.. men databordet hans nekter jeg å rydde, han rydder det én gang annenhver mnd kanskje. da er kopper og fat fullt av mugg..! og det er søppel, tomflasker og sure melkekartonger i store mengder.. ved hans side av senga ligger det alltid skitne klær i haugesvis, og han legger fra seg ting overalt uten å rydde opp etter seg. kunne skrevet en hel bok om hans uryddige og uhygienske vesen, men du skjønner tegninga

jeg har bodd med denne mannen i snart 6 år, og han blir ikke bedre. ja de er kanskje late, men jeg tror det bunner i oppdragelsen deres. så det er vanskelig å endre dem. bli nazi, finn deg i det, eller flytt!

lykke til..

[AnonymBruker]

Hvis hun er 19, så har hun kanskje ikke erfaring med å bo alene? Det er gjerne som aleneboer man oppdager nødvendigheten av å holde et greit renhetsnivå og at det bare er opptil en selv. Hun trenger å bo for seg selv og lære hva det er å ha et hushold. Du kan jo kanskje lese deg litt opp på FLYlady og se om det er et system som kan inspirere dere begge og få dere til å lage et felles system.

[Gjest a]

Jeg hadde ganske enkelt fylttet ut til hun greide å holde et nivå som jeg ikke ble sly av. Mugg er jo kreftfamkallende..

Kan si så mye som at hadde dere bodd i et varmere land ville huset vært invadert av insekter med den hyginene hennes.

En sånn dame kunne jeg ikke blitt hos hvis hun ikke lærte seg basic ferdigheter i et hjem...

[Gjest a]

Jeg hadde ganske enkelt fylttet ut til hun greide å holde et nivå som jeg ikke ble sly av. Mugg er jo kreftfamkallende..

Kan si så mye som at hadde dere bodd i et varmere land ville huset vært invadert av insekter med den hyginene hennes.

En sånn dame kunne jeg ikke blitt hos hvis hun ikke lærte seg basic ferdigheter i et hjem...

Unnskyld det ble litt skrivefeil. Jeg mente jeg ville flyttet ut til hun hadde lært å holde et nivå på hygienen så man ikke ble syk.

Det blir man nemlig av å ha skitt, mugg og dritt i hjemmet sitt...

[Gjest a]

Nå har hun deltidsjobb, og da skjer det i alle fall ingenting, sliten etter jobb.

Det er greit at hun ikke er den perfekte husmor, men føler hun lar ting bli så skittent og full av mugg at det går på helsen løs. At jeg er den eneste som har rørt støvsugeren på 8 måneder kan jeg akseptere, men når jeg ikke får støvsuge et eneste rom i huset fordi alle gulvene brukes som klesskap og skittentøykurv av henne, samt at det flyter over av sjokoladepapir og annet småtterier, er det litt av et tiltak å støvsuge

Si til henne at hun lever akkurat som om hun bor i et narkoreir, og at du har ringt moren hennes for å få hjelp til å rense bort skitten hennes nrå hun ikke greier det selv.

Spør om hun trenger psykolog og medisiner for depresjon siden hun er helt tiltaksløs og ikke legger merke til skitt og rot.

Det er nemlig ikke normalen for en jente...

[Nyxe]

Jeg så hvor lat jeg ble når jeg var arbeidsledig, og maset om at jeg måtte rydde ble mer provoserende for hver gang det ble tatt opp. Jeg var aldri så gale at jeg lot ting muggle, jeg ryddet etterhvert. Problemet var at det ikke alltid skinnte og det gjorde sambo dritt sur... Jeg ville ikke ha det rotete, jeg foretrekker det skinnende rent jeg også, fant bare ikke styrken. Og det var et kaos av en leilighet og. Ikke nok skuffer og skap til alle tingene våres, så det fløt jo selv når han knakk sammen og gjorde noe.. (Den dag idag rydder jeg og styrer på som bare det. Viste seg at jeg ikke likte å leve sånn heller. Det var et giftig forhold som tok all styrken min fra meg..)

Får spørre henne om hun virkelig vil leve sånn, og si at du syntes det er ekkelt, ødelegger humøret ditt og er flaut ! Kan jo ikke ha besøk med 2ukers gammel middag råttner på bordet..

Ikke presenter det som et ultimatum med det første, da blir det forsvars possisjon fra henne med engang, og det er umulig å snakke med..

Kanskje si at det er på tide å ta ett tak, og rydde sammen ? Siden du er kvikk og oppegående og virkelig vill forsøke kan det være du som sier at dere må vaske opp etter middagen deres, og ta første steget ?

[Kamikatze]

Er hun like dyktig på personlig hygiene?

[Gjest made4u]

Ta henne med deg på fine og lange spaserturer. Tviler på at hun går turer når hun er alene hjemme mens du er på jobb. Litt mer aktivitetsnivå tror jeg gjør henne godt og gir henne mer energi heller enn å tappe henne for det.

Hva gjelder rydding og vasking så kan dere gjøre dette i fellesskap, og slik dele på det. Da blir det også mye hyggeligere å få ordnet opp i hjemmet, da man er to om det.

[Gjest Kevlarsjäl]

Brr, jeg hadde ikke klart å leve med noen som henne.. Det blir for ille hvis ting begynner å mygle fordi hun ikke orker å gjøre noe med det!

Det er som du selv sier ts, du forventer ikke at hun skal være den perfekte husmor, men hun kan da i det minste gjøre en liten innsats, av ren høflighet og hygienemessige årsaker..

Ugg.

Jeg ville pushet henne videre, og sagt at hun/du må flytte ut om ting ikke blir bedre. Enkelt nok..

[HubroTuppa]

Annhver gang på forsjellig områder. Sett opp de forskjellige nødvendige ting som må gjøres, fordel oppgavene og bytt på de. Skal det fungere må dere bli enige om hvordan dere vil ha det. En samtale hvor du forteller, rolig og ikke-dømmende, din side av saken og spør henne hvorfor det er vanskelig for henne. Om det er noe du kan gjøre for at hun lettere skal ta tak. Da er det selvsagt ikke et alternativ at du skal gjøre det for henne. Vær ærlig, tydelig og still krav. Inngå en avtale dere i mellom og fungerer ikke det så støtter jeg forslagene om at du får ditt eget sted en stund.

Eller rydd kun ditt eget, lemp alt av hennes der hun pleier å sitte, sett alle kopper og kar hun har brukt rett foran henne. Marker tydelig hvem som er "grisen"

Lykke til skal du ha i hvert fall. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest moneybank]

hehe,googlet:lat samboer og fant dette..damen din er den kvinnelige versjonen av min samboer..ALT du skrev beskriver han..han får lov til å være sliten og sluntre unna alt husarbeid,all klesvask,mating av fisk og katt,middagslaging,regninger o.l.. tiltross for at vi har like lange arbeidsdager ( avogtil har jeg dobbel så lange dager og..) så fatter han ikke hvorfor jeg irriterer meg over at han legger klesteppe i hele leiligheten og at alt faller på meg...han begynte faktisk å grine på et tidspunkt og sa at etter en lang arbeidsdag så vil han bare ta av seg sokkene...greit nok det,men det er fullt lovlig å plukke opp etter seg og.. jeg har begynt å innse at jeg for to år siden flyttet inn med en slask som hadde en hushjelp av en mor..det eneste jeg har bedt om er at han legger skittentøyet sitt i skittentøyskurven.oppvasken sin på kjøkkenbenken o.l at han møter meg på halvveien..men neida..her er det ingen hjelp å få..for HAN er jo sååå sliten..syns det er egoistisk å ikke ville fordele husarbeid..typen min er kjempekjekk ellers,men når det kommer til fordelinger av ting...så er han faktisk ego..nå begynner jeg nesten å revurdere dette forholdet...