Blir gal av å være vitne til fråtsingen!

[AnonymBruker]

Jeg har en søster, som også er min venninne siden vi er tett i alder. Hun har for noen måneder siden blitt sammen med en gutt og etter det har det tatt helt av med spisingen. Vet det er vanlig å legge på seg når man får kjæreste og hele tiden skal kosespise, men ærlig talt!?

Jeg blir provosert over å være vitne til dette. Hun ødelegger jo seg selv! Hun klager i vei om at klærne er for små og at det er kjipt å vise seg i bikini når magen etterhvert ikke akkurat er flat. Før hun møtte han trente hun masse og spiste sunt. Nå har hun lagt på seg 5-10 kg.

De spiser pizza fra Peppes flere ganger i uka. Bare som jeg får med meg, de er ofte hos han og da er det nok minst like mye fastfood. Gjennomsnittlig er det nok på Peppes, McDonalds osv minst annenhver dag.

Om de er så flinke å spise hjemme en dag lages det enorme porsjoner med pasta, taco osv. De lager så mye at hele kjøleskapet er proppfult med rester. Og det er gjerne 2 middager til dagen, for brødskiver til kvelds er jo så kjedelig...

Svære isbokser og godteposer kjøpes inn på hverdager. Vann er ukjent, her er det brus for alle penga.

Maks en gang i mnd går de en liten tur bare for å føle de har trent...

Kjenner det irriterer meg at hun ikke forstår konsekvensene! Man kan ikke kosespise hver eneste dag bare fordi han har fått kjæreste. I så fall må man være klar for å bli lubben.

Han er tynn som en strek, såpass unge gutter har høy forbrenning.

I tillegg kan man jo begynne å snakke om alle pengene dette koster...

Har så lyst å gi henne en wake-up call! Hun kommer jo til å veie 20 kg mer om et år hvis dette fortsetter og det vet jeg hun ikke ønsker:s

Hvordan kan jeg ta det opp på en fin måte? Jeg merker jeg må konsentrere meg for å ikke komme med sarkastiske kommentarer... Klarer som oftest holde kjeft. Resten av familien hinter også om at denne matfråtsingen tar av. Mor har faktisk tatt det opp med henne, men hun hører ikke etter. Hun er ikke så ung at mor kan bestemme matinntaket, de handler inn fastfooden og godteriet selv.

Og ja; jeg trenger ikke blande meg, men det er ikke gøy å se på at din nærmeste venn nærmest spiser seg ihjel og kommer til å få et ødelagt selvbilde i takt med kiloene.

[AnonymBruker]

1: Er du sikker på at du faktisk er bekymret for søsteren din, og at du ikke er sjalu på henne på et eller annet vis? Hvis jeg er bekymret for noen blir jeg i hvertfall ikke sint eller får lyst til å slenge sarkastiske kommentarer.

2: Om det er sånn at du faktisk er bekymret så er det likevel lite du kan eller bør gjøre. Hun er voksen, eller i hvertfall gammel nok til å selv bestemme hva hun putter i munnen. Med mindre hun har redusert intelligens så vet hun godt hvorfor klærne blir strammere og at det ikke er sunt å spise sånn som du beskriver. Hun gjør et valg og må ta konsekvensene av det. Dersom du føler du MÅ gjøre noe så bør du passe deg godt for å belære henne. Jeg er selv overvektig og det verste jeg vet er folk som skal fortelle meg at epler er sunnere enn sjokolade. Jeg er feit, ikke dum. Men du kan jo invitere henne med deg på morsomme fysiske aktiviteter som dere kan gjøre sammen, eller du kan lage sunn og god mat når dere skal spise sammen. Ellers er dette noe hun må få lov til å ta ansvar for selv, dersom hun ikke ber om hjelp.

[Gjest Heloise]

Uff. Akkurat det samme skjedde med meg da jeg møtte eksen. Jeg gikk opp 30 kg på èn måned. Psykisk datt jeg ned i en kjeller jeg enda ikke er oppe av, selvom jeg bare mangler å gå ned 3 kg før jeg er tilbake der jeg startet.

Det var ikke bare fråtsing som gjorde det, men han kjørte i tillegg. Jeg hadde alltid hatt et normalt kosthold og alltid beveget meg mye, men det ble snudd opp-ned.

Hva kan man gjøre for å stoppe det.. Vær hard. Og vær realistisk. Gjerne overdriv litt også. Snakk med henne og fortell henne hva hun gjør mot seg selv - Hvis dere er nære venner så vil hun nok bli såret men åpner kanskje øynene etterhvert, hvis hun ikke snur på flisa og beskylder deg for å være imot hennes nye kjæreste osv. Jeg kunne ønske noen hadde tatt en alvorsprat med meg den gangen.

[AnonymBruker]

Uff. Akkurat det samme skjedde med meg da jeg møtte eksen. Jeg gikk opp 30 kg på èn måned. Psykisk datt jeg ned i en kjeller jeg enda ikke er oppe av, selvom jeg bare mangler å gå ned 3 kg før jeg er tilbake der jeg startet.

Det var ikke bare fråtsing som gjorde det, men han kjørte i tillegg. Jeg hadde alltid hatt et normalt kosthold og alltid beveget meg mye, men det ble snudd opp-ned.

Hva kan man gjøre for å stoppe det.. Vær hard. Og vær realistisk. Gjerne overdriv litt også. Snakk med henne og fortell henne hva hun gjør mot seg selv - Hvis dere er nære venner så vil hun nok bli såret men åpner kanskje øynene etterhvert, hvis hun ikke snur på flisa og beskylder deg for å være imot hennes nye kjæreste osv. Jeg kunne ønske noen hadde tatt en alvorsprat med meg den gangen.

Oi, huff! Godt du nesten er tilbake nå hvertfall:)

Tror det at hun ikke beveger seg lengre også er et del av problemet. Før trente hun som sagt hver dag, nå skl hun bare kose med han dagen lang. Og han er inaktiv, typisk pc-nerd som skyr trening:p Hun har alltid spist og laget mye mat, men nå er det enda mer fastfood pga hun har noen å dra på McDonalds osv med.

Hun kommer lett med den "du er bare sjalu på at jeg har kjæreste og kan dra på peppes og kose meg med han" når noen hinter om at hun kanskje skal roe seg litt.

Hun er litt enten-eller. De sunne periodene er det ekstremt sunt (var nesten farlig tynn en periode) og nå er det ekstremt "drite i alt som heter trening og kcal. Veldig periodemenneske som svinger i hva som betyr noe.

[AnonymBruker]

1: Er du sikker på at du faktisk er bekymret for søsteren din, og at du ikke er sjalu på henne på et eller annet vis? Hvis jeg er bekymret for noen blir jeg i hvertfall ikke sint eller får lyst til å slenge sarkastiske kommentarer.

2: Om det er sånn at du faktisk er bekymret så er det likevel lite du kan eller bør gjøre. Hun er voksen, eller i hvertfall gammel nok til å selv bestemme hva hun putter i munnen. Med mindre hun har redusert intelligens så vet hun godt hvorfor klærne blir strammere og at det ikke er sunt å spise sånn som du beskriver. Hun gjør et valg og må ta konsekvensene av det. Dersom du føler du MÅ gjøre noe så bør du passe deg godt for å belære henne. Jeg er selv overvektig og det verste jeg vet er folk som skal fortelle meg at epler er sunnere enn sjokolade. Jeg er feit, ikke dum. Men du kan jo invitere henne med deg på morsomme fysiske aktiviteter som dere kan gjøre sammen, eller du kan lage sunn og god mat når dere skal spise sammen. Ellers er dette noe hun må få lov til å ta ansvar for selv, dersom hun ikke ber om hjelp.

1) Vel, jeg hadde digget å dra på Peppes annenhver dag og bare kost meg med kjæresten. Sånn sett er jeg kanskje sjalu på at hun tillater seg å gi totalt f*en i kcal og utseende. Mens jeg er veldig opptatt av å være tynn, pen osv. Men jeg vil ikke si at grunnen til irritasjonen er sjalusi. Jeg blir lett provosert når mennesker gjør dumme valg. Feks når jeg ser på folk på "Luksusfellen", da får jeg lyst å riste i dem og få dem til å forstå alvoret:p Folk reagerer forskjellig:)

2) Ja, jeg er enig i at jeg ikke skal belære henne. Jeg vet hun har kunnskaper om mat, trening, kcal i ulike ting osv. Bare synd hun ikke bruker kunnskapen sin. Ingen kan styre hva hun spiser, men jeg hadde ønsket det gikk opp et lys for henne når hele familien reagerer på forbruket.

[Gjest Heloise]

1. Jeg trente ikke, jeg hater trening, og talte heller aldri kalorier, men var naturlig slank og i god form. Inntaket var helt sinnsykt med eksen fordi han hadde råd til å kjøpe alt det dritet vi (og din venninne/søster) putter i gapet. Det er så lett å glemme at det man kaster innpå i fellskap faktisk også legger seg på kroppen. Hun trenger ikke trene som besatt og spise gress, men hun burde definitivt ikke spise peppes flere ganger i uka og McShit i tillegg

2. Ikke alle "datanerder" er feite og spiser drit, min kjæreste er tynn og i god form og lager masse god sunn mat (måtte bare, hihi..)

Det kan bli en ond sirkel denne spisingen, så noen av dere burde definitivt snakke -ordentlig- med henne, sarkasme og å påpeke at "nå har du lagt på deg" er helt helt HELT feil.

[Gjest Heloise]

Og å komme med "hun er voksen, hun bestemmer selv" er faktisk en kjempedum kommentar.

JA hun er voksen. JA det er hennes liv. JA hun bestemmer over seg selv og sitt liv.

Betyr det at de rundt skal se på at hun ødelegger seg selv? NEI.

MAN HAR LOV TIL Å BRY SEG OM ANDRE.

Jeg gjentar - Hadde ønsket noen turte å snakke med meg og bry seg om meg da jeg hadde det på samme måten!

[Gjest made4u]

Å gå opp 30 kilo i vekt på en mnd. er ikke fysiologisk mulig, da dette forutsetter et kalorioverskudd på 210.000 kcal, noe som vil si et overskudd på vell 7000 kcal hver eneste dag. Dette må komme i tillegg til de kaloriene kroppen din forbrenner, og da snakker vi om at du må ha et kalori-inntak opp mot 10.000 kcal pr dag, som er umulig over en tidsperiode på en mnd og er vanskelig nok selv på en enkeltdag selv for en kraftig overvektig mann.

[Gjest jonas]

Er jo ikke så uvanlig at damer spiser som gale tvert de kommer i et forhold.

Det er dessverre ingenting du kan gjøre med det.

Skjønner ikke søstra di alvoret, så er det synd for henne.

Er det en ting jeg har lært etter å ha lest noen tusen innlegg her på KG, så er det at

damers vekt må absolutt ikke kommenteres, selv om vektøkningen helt åpenbart er farlig for helsa.

[Gjest Heloise]

Å gå opp 30 kilo i vekt på en mnd. er ikke fysiologisk mulig, da dette forutsetter et kalorioverskudd på 210.000 kcal, noe som vil si et overskudd på vell 7000 kcal hver eneste dag. Dette må komme i tillegg til de kaloriene kroppen din forbrenner, og da snakker vi om at du må ha et kalori-inntak opp mot 10.000 kcal pr dag, som er umulig over en tidsperiode på en mnd og er vanskelig nok selv på en enkeltdag selv for en kraftig overvektig mann.

Da er jeg et "medisinks/fysiologisk" mirakel! For det gjorde jeg. Lurer fremdeles på hvordan jeg greide det, men det er sant.

[lillemia]

Neste gang hun klager over at klærne er for små, forslå at dere kan begynne å trene sammen. Og si at hun har jo vært slank og i god form før, så hun vet godt hva som skal til.

Selvsagt vet man hva som er sunt og usunt å spise, men mange bryr seg ikke om det. Hvorfor? Fordi "bare èn sjokolade kan jo ikke skade". "I morgen skal jeg begynne å trene likevel". Man velger det som er komfortabelt akkurat her og nå, i stedet for å tenke på konsekvensene.

[Hoppetaujenta]

Å være bekymret er en ting, men å legge seg opp i hennes måte å leve på er en helt annen. Det er en kjent ting at mange slanker seg for å "bli tynne", for å bli attraktive nok til å få kapret seg en kjæreste. Å gå opp i vekt når en har kommet inn i et koselig forhold hvor den andre parten også liker å spise, er ganske vanlig tror jeg. Hvis en selv ikke ser faresignalene og fortsetter å bøtte nedpå med "spisekos", blir det konsekvenser. Hvem må betale det? Den som spiser!

Det er også en kjent ting at en ikke kan lære stort av andres begåtte feil. (eller moralske viftende pekefingre for den delen) En må tryne selv, og så forhåpentlig lære litt etter litt her i livet.

Din søster vet helt sikkert selv hva som er opp og ned på hva hun burde, men i den rosa tilstanden som hun svever nå, er hun så godt som blind for alt. Deg og dine velmenende råd inkludert, tror jeg.

Vi er ikke perfekte noen av oss.

Har ikke du "feil og mangler", ts?

[AnonymBruker]

Og å komme med "hun er voksen, hun bestemmer selv" er faktisk en kjempedum kommentar.

JA hun er voksen. JA det er hennes liv. JA hun bestemmer over seg selv og sitt liv.

Betyr det at de rundt skal se på at hun ødelegger seg selv? NEI.

MAN HAR LOV TIL Å BRY SEG OM ANDRE.

Jeg gjentar - Hadde ønsket noen turte å snakke med meg og bry seg om meg da jeg hadde det på samme måten!

Det er ikke sikkert du hadde hatt positivt utbytte av en sånn samtale selv om du tror det i ettertid. Jeg hadde "velmenende" slektninger som sa fra om at jeg burde slanke meg. Jeg prøvde, mislyktes, prøvde igjen og mislyktes igjen. Til slutt hadde jeg pådratt meg spiseforstyrrelsen overspising som jeg sliter med fortsatt mange år etterpå.

Jeg synes det er å mistro folks intelligens hvis man forteller dem at de bør slanke seg. De aller fleste skjønner det godt selv men sliter av forskjellige grunner med å få det til. Da nytter det ikke med kommentarer som fort kan oppfattes som kritikk. Og familien til ts har jo allerede kommentert søsterens vekt opptil flere ganger utfra det ts skriver. Sånt kan skape vonde følelser og en sårhet som kanskje aldri går over.

[Løvetanten]

Jeg er enig med deg Heloise;

Man har lov til å bry seg om andre!

Man skal ikke være så ydmyk og forsiktig og redd at man ikke tør si ifra når man ser at noen er på vei nedover bakken.

Hva slags venn eller søster er du når du bare ser på når en av dine nærmeste ødelegger seg selv?

Det er et forslitt ordtak som sier at det er forskjell på å være åpen til sinns og ha hull i hodet.

[AnonymBruker]

Går det faktisk så mange mennesker rundt om i landet her og tror at folk som spiser usunt og legger på seg ikke vet det selv? Jøss...

Hva er det egentlig dere mener å oppnå ved å fortelle folk at de bør slanke seg?

[Gjest Heloise]

Det er ikke sikkert du hadde hatt positivt utbytte av en sånn samtale selv om du tror det i ettertid. Jeg hadde "velmenende" slektninger som sa fra om at jeg burde slanke meg. Jeg prøvde, mislyktes, prøvde igjen og mislyktes igjen. Til slutt hadde jeg pådratt meg spiseforstyrrelsen overspising som jeg sliter med fortsatt mange år etterpå.

Jeg synes det er å mistro folks intelligens hvis man forteller dem at de bør slanke seg. De aller fleste skjønner det godt selv men sliter av forskjellige grunner med å få det til. Da nytter det ikke med kommentarer som fort kan oppfattes som kritikk. Og familien til ts har jo allerede kommentert søsterens vekt opptil flere ganger utfra det ts skriver. Sånt kan skape vonde følelser og en sårhet som kanskje aldri går over.

Bare for å gjøre en ting klart - Jeg har aldri sagt at de skal be henne slanke seg, min familie sa det til meg, det er mer vondt enn hjelpende. Det jeg mente er at noen burde hjelpe henne innse at matinntaket kan være farlig/skadelig i lengden. Å snakke om vekt og slanking er ødeleggende. Men når de står og ser på fråtsing, så kan man prøve å hjelpe "gjerningspersonen" til å forstå hvordan det kan gå. Det var det ingen slang i fjeset mitt - kun håpløse kommentarer om hvor feit jeg var og/eller at jeg måtte se og slanke meg. Det er en forskjell der.

[KKMM]

Å gå opp 30 kilo i vekt på en mnd. er ikke fysiologisk mulig, da dette forutsetter et kalorioverskudd på 210.000 kcal, noe som vil si et overskudd på vell 7000 kcal hver eneste dag. Dette må komme i tillegg til de kaloriene kroppen din forbrenner, og da snakker vi om at du må ha et kalori-inntak opp mot 10.000 kcal pr dag, som er umulig over en tidsperiode på en mnd og er vanskelig nok selv på en enkeltdag selv for en kraftig overvektig mann.

Ikke mulig å gå opp 30 kg i FETT nei, da det er 7000 kcal i overskudd som skal til for å lagre en kg fett, som du sier. Men får man noen ekstra kg, spesielt på magen, så er det en del som får vannansamlinger i kroppen. Det kommer av dårligere blodsirkulasjon, som følge av vektøkning. Derfor det f.eks. er vanlig at høygravide kvinner får "vann i benene". Sånn sett kan det faktisk være mulig å gå opp 30 kg i vekt på en mnd, men selvfølgelig ikke 30 kg i rent fett...