Egenskaper hos venninner

[Gjest mhm]

hei!

jeg lurer på om hvilke egenskaper dere ser etter hos en venninne? hva setter dere pris på og hva er det nødvendig at venninnen har? :

og hva/hvilke egenskaper skyr dere som pesten? hva vil dere definere som en god venninne?

[The Kitten]

For meg er det viktigste at jeg kan stole på venninnene mine. Det er også viktig for meg at de kan stole på meg.

[sequin]

At de er trofaste, at de har forståelse, kan holde på hemmeligheter.

Og ikke blir sure om jeg ikke har kontaktet dem på en stund

[Gjest Gjest]

Venninner må være til å stole på.. Gjensidig respekt er viktig.. Man er der for hverandre..

Jeg skyr jenter som baksnakker og sladrer som pesten!

[smalls]

Det viktigste for meg er at jeg kan stole 100% på de. Men jeg synes også det er viktig at de stiller opp for deg og hjelper deg når du trenger hjelp eller trenger en skulder å gråte på.

[Gjest Harriet]

I barndommen var venninner noen jenter jeg var med pga at vi bodde nær hverandre, gikk i samme klasse, paralellklasse eller at foreldrene våre kjente hverandre.

Jeg har ikke nær kontakt med disse venninnene lenger - fordi vi egentlig var veldig forskjellige, men tilpasset oss hverandre for å ha noen å "leke" med uten å måtte sykle langt avgårde.

På ungdomsskolen ble jeg venninner med jenter jeg syns var kule, som likte det samme som meg, dvs gutter, musikk, klær og sminke Har ikke jevnlig kontakt med de venninnene jeg var med da heller ... vi vokste fra hverandre etterhvert.

På videregående ble jeg venninner med jenter i klassen. Det var jenter jeg fikk kontakt med straks og en av dem hadde jeg gått sammen med tidligere og. Har ikke jevnlig kontakt med noen av dem heller. Vi var nok helst venninner fordi vi gikk i samme klasse og hadde en fin kjemi der og da.

Venninner i voksen alder er annerledes. Det er kvinner jeg har blitt kjent med fordi vi var naboer, hadde unger i samme alder, traff på kurs eller videreutdanning, truffet gjennom jobben, gjennom barnas idrettslag og ikke minst gjennom forskjellige jobber de senere årene.

Den siste kategorien er kvinner jeg betegner som venninner fremdeles selvom jeg ikke jobber med alle lenger. Grunnen til at vi er blitt venninner er at vi har klaffet på det sosiale plan og har fått en god kontakt fra første stund. Treffer disse jevnlig gjennom byturer, jentekvelder med god mat og vin, lunsj osv .. Disse vennskapene er av uvurderlig karakter og de tilfører meg mye både når jeg er glad, men ikke minst om noe er galt og jeg trenger noen å snakke med.

[Gjest Evah]

- Har også andre typer venninner nå enn før. Og jeg har vel funnet ut at jeg har venninner til forskjellige behov. Men at alle er til å stole på er viktig. Og at jeg er det samme tilbake.

Noen er nære og fortrolige, noen er sånn midt imellom og noen treffer man kanskje bare et par gg i året.

Det som også er viktig for meg, er at venninner er lojale og jeg prøver sjølsagt å være det igjen. At man stiller opp når det trengs. I perioder har kanskje jeg også bruk for hjelp.

Men at man ikke forteller videre det som blir sagt mellom oss, er veldig viktig for meg.

Selv om det kan høres uskyldig og ufarlig ut, så er det ikke sikkert at det er ment for andres ører. Jeg har et skrekkeksempel der med ei kollega som jeg jobbet med for mange år siden. Jeg var midt i en lei skilsmisse og plutselig oppdaget jeg at hun serverte detaljer om det til folk som kom på kaffebesøk til henne. Det vennskapet blei raskt kuttet, kan man si. Jeg trodde vi var mer fortrolige enn vi var, tydeligvis.

Å føle at man blir utnyttet er heller ingen god følelse, men i et godt vennskap så kan man prate om akkurat det. At "nå utnytter jeg deg litt, og så blir det din tur til å utnytte meg neste gang". Ei god venninne forstår dette med gjensidighet.

[sophiaM]

For meg er det viktig at venninnen lytter når jeg har noe viktig jeg må fortelle, og at hun føler at hun også kan komme til meg med alt hun trenger å fortelle.

Hun må være til å stole på, og det skal ikke være nødvendig å i det hele tatt trenge å si til henne at hun ikke skal fortelle det videre. For hun holder på hemmeligheter.

Hun trenger ikke alltid å være i godt humør, heller dårlig humør og vise sine følelser, enn å være falsk glad fordi hun føler at hun ikke kan snakke med meg om det.

*

Det en venninne ikke skal gjøre er å undervurdere deg og overse deg. Hun skal ikke nedprioritere andre ting eller lyve når hun ikke kan finne på ting med deg. Hvis dere er flere i gjengen skal hun ikke ekskludere deg eller latterliggjøre deg foran de andre og generelt få deg til å føles som en mindreverdig person.

[Mermaid Blues]

Kjemi, kjemi, kjemi. Egentlig ser jeg etter det samme i venninner som i kjærester, minus den fysiske tiltrekningen.

Hvis humoren funker, vi kan ha fortrolige samtaler men også bruke en hel kveld på tull og fjas, vi er ærlige med hverandre, respekterer hverandres grenser og trives i hverandres selskap - da blir det trivelig

Men jeg er også veldig opptatt av hva jeg kan tilføre henne. Det er ikke bare at jeg skal kunne stole på henne, hun må også kunne stole på meg. Hun må også tørre å komme til meg når hun plutselig må flytte alt hun eier i hele verden på én dag opp til leilighet i fjerde etasje uten heis, og ikke bare tenke at "nei, hun har tusen andre ting å gjøre som er mye morsommere enn å bære sakene mine opp og ned trapper". Jeg vil at slikt skal gå begge veier, slik at det er balanse i venneforholdet.

En stor fordel er også hvis hun går overens med mine andre venner.

[Gjest Nigiria]

Viktigste:

- Kan være meg selv

- Tar initiativ til å gjøre ting

- Man både gir og tar

- Opplever støtte

- Kan stole på hverandre

- Humor!!

- Kan snakke åpent med personen

Og dette gjelder så klart begge veier.

Dårlige egenskaper:

- Nedprioriterer en

- Dømmer i stedet for å støtte

- Prater kun om seg selv og sitt

- Blir sliten av å være med personen av ulike årsaker

[MissStiles]

Viktig at jeg kan stole på personen, at hun er ærlig mot meg, at hun stiller opp, at det går ann å snakke sammen om (nesten) alt, gjensidig kommunikasjon, gi og få like mye.