Prate høyt alene

[AnonymBruker]

Hvis jeg er med en venn så kan vi sitte og prate med vanlig stemme og sånt. Men hvis jeg er alene så føler jeg meg rett og slett rar og teit om jeg skulle begynne å prate høyt, enten med meg selv eller bare teste ut stemmen min. Det høres bare feil ut. Sier jeg derimot "hallo, er det noen her" eller går inn på kontoret til min mann og begynner å prate før jeg har sett at han er der eller no e i den tro at noen er hjemme da går det helt fint.

Er det flere som har det sånn ellr vet hvorfor man føler seg sånn?

[pantora]

Hvorfor skal du prate høyt alene?

[loffen]

Ja, det høres kjemperart ut!

[Polymorph]

Hvorfor skal du prate høyt alene?

Nesten alle prater med seg selv av og til! Det er ganske normalt.

Hos meg skjer det egentlig bare av seg selv, men det er ikke egentlig sånn "crazy-talk", hvis du skjønner. Men så lenge ingen andre hører at jeg snakker med meg selv, føler jeg meg ikke rar. Tenker ikke på det, egentlig

Edit: ble litt mye bruk av "egentlig" her inne... egentlig! Merket det etterpå

Endret 13. mars 2011 av Hela

[loffen]

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg ser ingen grunn til å prate med seg selv, men jeg sier ofte ting høyt selv om det bare er meg der.

Typisk eksempel er jo "hvor i alle dager la jeg sleiva nå da?" og sånne spontante utbrudd. Det er jo ikke noe å være flau over

Verre hvis du har lyst til å føre en samtale med to varianter av deg selv.

[Polymorph]

Hmm, ville du ikke definert "hvor i alle dager la jeg sleiva nå da?" som å prate med seg selv?

[cyanid]

Hoho så for meg hvor bra det må se ut når jeg sitter alene hjemme på dataen; "Siden kan ikke vises" "ÅJASSÅDU! JEG SKAL BARE OPPDATERE LISTEN OVER TRÅDLØSE NETT SÅ SKAL VI SE!" Og "Hei kjøleskap, er det mer ost igjen?" "Dere har ikke tenkt å lekke nå, skyer? Det var jo så fint vær i sta."

Jeg kjeder meg skjeldent med meg selv, for vi er bestevenner i tilfelle alle andre skulle svikte!

[Hoppetaujenta]

Jeg prater med meg selv hver eneste dag. Vi er nemlig bestevenner, jeg og meg.

Jeg har alltid noen å snakke med, og noen ganger overrasker jeg meg selv med å svare veldig fornuftig og glupt i tillegg. Jeg er 100% til å stoles på, og sier ikke hemmelighetene våre videre til noen.

Grensa går alikevel ved dørstokken min. Har tatt meg i å småprate med meg selv i butikkene blant folk, og det ser ikke så bra ut. Det kan til og med jeg skjønne. Hjemme derimot er ordet fritt.

ts: om du har det greit med deg selv når det kommer til snakking; bare forstett du.

[AnonymBruker]

Jeg prater også høyt med meg selv, men det er mer av typen spontane utbrudd. Har skilsmissehund og prater ofte med han når jeg lager mat siden han vet han får sin mat etter middagen min.

[cyanid]

Jeg prater med meg selv hver eneste dag. Vi er nemlig bestevenner, jeg og meg.

Hermer du, eller var vi bare ekstremt synkrone i dag?

[Gjest Blondie65]

Jeg prater også med meg selv - både "hvor la jeg nå den sleiven" men også kommentarer til TV program o.l.

[Hoppetaujenta]

Hermer du, eller var vi bare ekstremt synkrone i dag?

Oisann. Leste ikke innlegget ditt før jeg skrev, så det var vel en naturlig formulering som falt lett for begge to. Og jeg skulle tro at vi er mange som har det slik som vi beskriver det.

[Lipstick]

Jeg og!!! Prater OFTE med meg selv når jeg er hjemme, for jeg bor alene og har ingen andre å snakke med, bortsett fra hvis jeg plukker opp telefonen..

DERIMOT. På bussen, toget, i butikken, offentlig steder der det er andre personer, men JEG fortsatt er alene, snakker jeg aldri høyt med meg selv.

[cyanid]

Oisann. Leste ikke innlegget ditt før jeg skrev, så det var vel en naturlig formulering som falt lett for begge to. Og jeg skulle tro at vi er mange som har det slik som vi beskriver det.

Er ikke vant med sånn galskapsnakk her på KG så jeg liker :D

[pantora]

Øvelse gjør mester!

[Sofie_22]

Pleier som oftest ikke å prate med meg selv. Hvis jeg først gjør det er det som oftest når jeg blir irritert over noe. For eksempel hvis jeg har dårlig tid og klarer å søle kaffe utover hele bordet inkludert meg selv. Ellers så kan jeg ofte le av meg selv..hehe, føler meg litt dum da, men kan ikke gjøre noe annet enn å le av hvor fjern jeg er noen ganger. Kaster ofte bestikk i søppelbøtten for eksmepel. Forrige uke når jeg bakte eplekake, brukte jeg grillkrydder i stedet for kanel. Merket det ikke før kaken ble smakt på. :gjeiper:

[Gjest Eugene Onegin]

jeg tror alle til en viss grad snakker med seg selv. Men de fleste gjør det nok igjennom tanker.

Endret 13. mars 2011 av Eugene Onegin

[Hoppetaujenta]

Mhm...om jeg skal følge EO`s tanker der, velger jeg å se meg som en viderekommen; en som har satt lyd til tankene sine. Det er altså å se på som et rent kunstprosjekt som er en reell happening når det skjer. Synd at ikke flere får med seg forestillingen da.

[AnonymBruker]

Jeg sitter en del alene hjemme for tiden, og jeg har ofte lange diskusjoner med meg selv. Da får jeg jo sagt akkurat hva jeg mener, uten at det får noen konsekvenser, ikke sant?. Jeg kan baksnakke, diskutere politikk og andre ting helt uforstyrret.

Og jeg tenker: Det er bedre å snakke med seg selv, enn å ikke ha noen å snakke med i det hele tatt.