er så forferdelig sliten

[AnonymBruker]

jeg er en dame på 31 år. har mann og to barn på 1 og 3 år.

I den siste tiden har jeg følt meg så forferdelig sliten og trøtt. Jeg tenker hele tiden at det snart går over. Jeg har veldig travle dager på jobb. Og jeg jobber også hjemme på kveldstid etter at barna er lagt. Dette er jeg nødt til for å klare alle arbeidsoppgavene. våre to små sover dårlig om natten, derfor lite søvn på meg også. Fikk beskjed rett før jul at jeg har et lite magesår. Dette er fortsatt vondt, men det varierer fra dag til dag. Jeg føler meg aldri uthvilt, orker ikke ha intimitet med min mann, og tenker kun på å få sove noen timer når jeg legger meg.Jeg tar forferdelig lett til tårene. Begynner å grine for ingenting. kjennes som jeg konstant har en stor klump i magen, og er hele tiden stresset fordi jeg ikke får gjort det jeg skal verken hjemme eller på jobb. Jeg har ikke villet fortalt om dette til min mann men i går klarte jeg ikke holde meg lenger. Plutselig begynte jeg bare å storgråte. Mannen min ble kjempefortvilet og trodde det var noe alvorlig galt. Jeg gråt lenge og klarte ikke stoppe før etter en lang stund.Jeg er sliten, trøtt, og forferdelig følsom for tiden. Syns dette er veldig skremmende for jeg har alltid hatt god kontroll på livet mitt og alltid vært lykkelig. Er det andre som har hatt det slik? Noen råd? Min man mener jeg trenger å hvile meg og få overskudd igjen, men jeg tror det blir enda tøffere å begynne på jobb igjen om jeg skulle vært borte fra jobb en stund.

[Gjest Heloise]

Jeg føler det også sånn, har det slik stort sett hele tiden. Har ikke mann og barn, men fast jobb jeg er mer eller mindre gift med. Jeg er utslitt og mange ganger er jeg så fortvilet at jeg bare legger meg ned og har lyst til å gråte, men får ikke det til heller.

Sliter med å komme ut av sengen, spesielt når jeg har fri og ikke noe å stå opp for.

Har lurt på om jeg sliter med depresjon eller noe i den duren, men jeg orker ikke finne ut om jeg har det heller. På en måte vil jeg ikke ha noen "diagnose" eller på papiret at jeg har det.

Kunne ønske jeg var "normal"

*følger*

Det er ufattelig slitsomt! Jeg kan ikke si jeg "forstår deg" TS for det ville vært urettferdig da du har så mye mer i livet ditt enn jeg har

[AnonymBruker]

jeg er en dame på 31 år. har mann og to barn på 1 og 3 år.

I den siste tiden har jeg følt meg så forferdelig sliten og trøtt. Jeg tenker hele tiden at det snart går over. Jeg har veldig travle dager på jobb. Og jeg jobber også hjemme på kveldstid etter at barna er lagt. Dette er jeg nødt til for å klare alle arbeidsoppgavene. våre to små sover dårlig om natten, derfor lite søvn på meg også. Fikk beskjed rett før jul at jeg har et lite magesår. Dette er fortsatt vondt, men det varierer fra dag til dag. Jeg føler meg aldri uthvilt, orker ikke ha intimitet med min mann, og tenker kun på å få sove noen timer når jeg legger meg.Jeg tar forferdelig lett til tårene. Begynner å grine for ingenting. kjennes som jeg konstant har en stor klump i magen, og er hele tiden stresset fordi jeg ikke får gjort det jeg skal verken hjemme eller på jobb. Jeg har ikke villet fortalt om dette til min mann men i går klarte jeg ikke holde meg lenger. Plutselig begynte jeg bare å storgråte. Mannen min ble kjempefortvilet og trodde det var noe alvorlig galt. Jeg gråt lenge og klarte ikke stoppe før etter en lang stund.Jeg er sliten, trøtt, og forferdelig følsom for tiden. Syns dette er veldig skremmende for jeg har alltid hatt god kontroll på livet mitt og alltid vært lykkelig. Er det andre som har hatt det slik? Noen råd? Min man mener jeg trenger å hvile meg og få overskudd igjen, men jeg tror det blir enda tøffere å begynne på jobb igjen om jeg skulle vært borte fra jobb en stund.

Syntes du skal høre på mannen din jeg OG med ledelsen på jobben.. Husk det er din helse det gjelder.. Ingen kan gi deg den tilbake. Hvem pleier deg når du ligger nede?? Ikke papirene du sitter med hver kveld.. Eller?? Og små barn har behov for en mor med ork til de..

Hilse ei som har 8mnd på sofaen i horrisontalen.. (Det er IKKE gøy, og skulle gitt MYE for å være tilbake på jobb og normal hverdag igjen....)

[AnonymBruker]

Du er sliten. Punktum.

Trenger ikke å være noe galt psykisk annet enn at du aldri får hentet deg inn igjen.

Kan du og mannen dele litt på netter og barn? Kan du sette foten ned i forhold til jobb? Dersom du jobber mer enn 8 timer og tiden ikke strekker til så er det på tide å si i fra. Jeg gjorde det. Følte jeg aldri gjorde noe bra nok og uansett hvor mye jeg jobbet så var det ikke nok. Ble fratatt arbeidsoppgaver på dagen.

Er det rutiner i hverdagen som kan endres sånn at ting blir bedre?

Jeg var veldig striks på leggerutiner. Alt gikk etter skjema. Det ble gode rutiner for barn fordi de visste til enhver tid hva som skulle skje på kvelden.

Få unna kveldsjobben og du kan legge deg tidlig. Rett og slett for å få nok søvn.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver, bortsett fra dette med magesåret, og hver gang har jeg etter en stund fått påvist jernmangel og/eller b12 mangel. Når spiser jeg jerntbletter fast. (Har altså etterhvert fått påvist kronisk jernmangel) Jeg blir ikke bare trøtt og sliten av jernmangel, men også i litt dårlig humør og sytete..

Ta en tur til legen og fortell hvordan det har det så kanskje han kan ta noen prøver? Trenger ikke å være depresjon, livet er litt tyngre og slitsom når vi har mørketid + da litt sykdom kan gjøre at du har en litt tøff periode.

[Dyreelskern]

Med den livsstilen folk har i dag, er det ikke rart at mange blir utbrente. Det kan rett og slett være det dere sliter med. Jeg gikk og hangla i mange måneder, jeg orka ikke jobbe mer enn en dag i uka til slutt, før jeg ga opp og ble sykemeldt. Tok meg fortsatt flere måneder etter det før jeg innrømte for meg selv at jeg er utbrent. Har vært det i ca 9 måneder nå. Aner ikke når jeg kan begynne å jobbe igjen, men det viktigste er at jeg ser at det hardkjøret jeg utsatte meg for, og å drive rovdrift på egne krefter på den måten, GÅR IKKE.