Hvis din partner ble rullestolsittende

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også en i rullestol, og jeg hadde aldri i verden sagt til vedkommende at han/hun bare kan fortsette å leve som før, med litt hjelpemidler. Det tror jeg vedkommende ville følt som et hån mot seg selv, og følt at han/hun og plagene ikke ble tatt på alvor. Livet til denne personen er ikke som før. Det kan alle se. Livet kan aldri bli som før heller (når det gjelder denne personen - for noen kan det nesten bli som før, det kommer jo an på livet man levde). Det vet både han/hun og de rundt. Alle rundt denne personen ser jo at livet er alt annet enn slik det var som før. Det betyr ikke at livet til vedkommende ikke er bra. Et liv fullt av utfordringer kan fortsatt være bra. Men å late som at livet ikke forandrer seg, det blir bare tåpelig. Man kan være støttende og positiv, men samtidig realistisk.

Veldig viktig det du skriver her! Det er selvfølgelig bra å se muligheter, men å si at alt er som før og at alt går an blir bare for dumt.

Jeg har selv et handikap (ikke rullestolbruker) og i følge andre er det visst ingen grenser for alt jeg kan klare og få til. Ja, det er nesten sånn at jeg burde være glad for handikapet mitt, i følge de aller mest "positive", for jeg klarer jo alt bare jeg vil og ingenting er noe problem og bladibla. Jeg er en positiv person (faktisk!) og klarer meg fint i hverdagen og gjør det jeg har lyst til, men denne rosemalingen om at det ikke finnes problemer og at alt går bare man vil - dessverre, det stemmer ikke alltid. Det betyr dog ikke at man skal bli deprimert og grave seg ned i et hull for å dø

[Gjest Coarvi]

Svært mange av de som har god funksjon i armer og overkropp er ikke pleietrengende. De ordner alt fra hygiene til påkledning selv.

Problemet er jo at ikke alle som havner i rullestol har god funksjon i armer og overkropp. Det virker som om alle her tar det for gitt at hvis man sitter i rullestol, er det eneste som ikke fungerer beina. Man kan faktisk få nedsatt funksjon i overkroppen og armene også.

Utifra denne tråden virker det som om de fleste rullestolbrukere trenger lite hjelp og pleie, og er sterke mennesker som klarer seg selv. Om det stemmer at de fleste rullestolbrukere har det slik, så flott. Men alle rullestolbrukere har det ikke sånn! En del trenger faktisk mye hjelp i hverdagen, fordi det er mer enn beina som ikke fungerer som de skal.

[Gjest regine]

Jeg stoppet å lese når jeg kom til denne ignoramus påstanden.

Vil du at folk skal lese negativ skit og få bekreftet sin følelse av at det er best for alle at de blir ensom og dør?

Jeg blir faktisk jævla irritert på dere som absolutt vil prime dette inn i hodet på andre mennesker i dtedet for å prøve å oppdage at livet går videre etter en ulykke.

Jeg kan og vet ikke alt om ulykker. Så hånli å hevde at jeg har påstått det! Jeg forstår at du prøver å mobbe for å latterligggjøre alt jeg har sagt i denne tråden med å si det.

Hva er egentlig din agenda?

Vil du at folk skal bli deprimert og dø?

Gjør det deg glad å tenke på sånt?

Tåler du ikke at folk opplyser de har erfaring når det blir påstått at de må mangle det, så gå et annet sted og vær bitter. For min erfaring er ikke noe å være misunnelig på, hvis det er det du tror...

Er det virkelig så plagsomt for deg at noen sier livet er verdt å leve selv om du har et handicap, at du må henge ut vedkommende?

For noen forkastelige mennesker i denne tråden som ikke kan akseptere at noen ikke synes en hadicappet skal legge seg ned og dø etter å ha blitt lam.

hjelpes meg - kan du ikke lese??

hvor har jeg - eller andre for den del - i denne tråden sagt noe som helst om at livet ikke er verdt å leve om man blir handicappet eller at den som blir det bør legge seg ned å dø?

Livet endrer seg hvis det skjer noe så dramatisk som at ens partner havner i rullestol. For meg er det iallfall helt soleklart at en slik handling vil påvirke vårt forhold! Hva det har med negaitivitet eller å gi opp håp er uforståelig for meg, det er nemlig et faktum.

Jeg er voksen og realistisk nok til at jeg kan være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke vet hva som ville skjedd med forholdet hvis en slik dramatisk ting skjedde. Jeg ville selvsagt ikke gått på dagen hvis min partner havnet i rullestol - men å mene at dette vil påvirke forholdet, og kan - i siste instans - være medvirkende til at forholdet tar slutt, er ikke egoistisk eller stygt på noen måte.

Det er jo fint for deg at du vet nøyaktig hvordan du vil reagere i enhver hypotetisk situasjon - men jeg er altså ikke sånn. Og jeg stiller meg sterkt tvilende til realismen i alle som svarer "selvfølgelig ville jeg blitt".

[GrænOrka]

Å kreve å "ha en på si" synes jeg er forferdelig tullete!

Jeg ville ikke gått fra han. Jeg er en av dem som tror kjærligheten overvinner alt. Og jeg er veldig klar over alle komplikasjoner!

[Gjest Coarvi]

For noen forkastelige mennesker i denne tråden som ikke kan akseptere at noen ikke synes en hadicappet skal legge seg ned og dø etter å ha blitt lam.

Det er da virkelig ingen her i denne tråden som mener noe i nærheten av det du påstår! Hvor f*** har du det fra?

[Gjest Cerridwen]

Syns synd på dere som har slike holdninger . Hvis det var dere selv som kom i rullestol ville dere mest sannsynlig prøvd å ta deres eget liv i stedet for å tilpasse dere den nye situasjonen.

Trist.

Du kan fly med hangglider og svømme med delfiner selv om du er lam i bena... Du kan konkurrere i OL.

Det eneste som stopper folk er deres egen ide om hva de selv tror er umulig.

Korleis får du ut av innlegget mitt at eg ville teke mitt eige liv om eg skulle havne i rullestol???

Det eg skriv er at eg ikkje anar korleis eg ville takla at ein person eg elskar skulle havne i ein stol som han måtte sitje i resten av livet. Tykkjer det er naivt å sei at ein vil stå ved sin kjæres side i tjukt og tynt når det gjeld ein slik ting.

Sjølv om ein sikkert kan gjere både ditt og datt i rullestol, blir det vel på langt nær den same livsstilen som du førte før ulykka.

Det blir berre for klisjéfylt og urealistisk for meg å fylje den der "det einaste som stoppar deg, er din eigen idé om kva som er umogleg" filosofien din.

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan jeg hadde reagert med en partner i rullestol. Og lurer på hvordan min partner hadde reagert om jeg hadde havnet i en rullestol....

[AnonymBruker]

Problemet er jo at ikke alle som havner i rullestol har god funksjon i armer og overkropp. Det virker som om alle her tar det for gitt at hvis man sitter i rullestol, er det eneste som ikke fungerer beina. Man kan faktisk få nedsatt funksjon i overkroppen og armene også.

Utifra denne tråden virker det som om de fleste rullestolbrukere trenger lite hjelp og pleie, og er sterke mennesker som klarer seg selv. Om det stemmer at de fleste rullestolbrukere har det slik, så flott. Men alle rullestolbrukere har det ikke sånn! En del trenger faktisk mye hjelp i hverdagen, fordi det er mer enn beina som ikke fungerer som de skal.

Jeg svarte på originalinnlegget som spør hva man hadde gjort hvis partneren ble lam fra livet og ned.

Ro ned litt.