Utroskap

[Gjest Passing by]

Jeg har aldri vært utro og vil gjøre det jeg kan for å fortsatt unngå å være utro. Så det håper jeg at jeg klarer, jeg vet også hva det vil si å bli utsatt for utroskap og det unner jeg ingen og håper at det er nok til at jeg selv holder meg i skinnet.

[cyanid]

Ja, jeg er monogam så det holder, og kunne aldri funnet på noe sånt tull. Et eksempel er jo den ganga vi var på fest og var så langt ute på psykedeliske dupeditter og et vennepar maste og hoiet ivei om å ha 4kant. Vi tok bussen hjem, og jeg hadde gjort det samme om jeg var alene med det maset, det er kanskje naturlig for andre, men ikke for meg. Jeg kan synes folk er herlige mennesker uten å måtte spre beina for dem!

Dessuten er han så tilfredstillende å ha med å gjøre at jeg får ikke anledning til å tenke og fantasere om andre uansett hvor mye jeg hadde prøvd!

[LeJardinSecret]

Jeg har vært utro i et tidligere forhold. Jeg har ikke engang tenkt å prøve å skylde på andre faktorer enn meg selv, det var jeg som tok valget og det var helt og holdent mitt ansvar.

Det ble mildt sagt et h*lvete uten like og jeg tror aldri jeg har opplevd noe mer rystende. Jeg var ufattelig skuffet over meg selv. Jeg avsluttet forholdet til daværende kjæreste fordi han rett og slett fortjente en bedre kjæreste enn det jeg beviselig hadde vært, og det var den beste løsningen for oss.

Fordi jeg selv har opplevd å være utro, til tross for selvopphøyende "jeg kunne aldri såret noen på den måten!"-tanker som også jeg hadde før det skjedde - så vil jeg aldri kunne være så skråsikker igjen. Men jeg tror ikke jeg noensinne vil være utro igjen - rett og slett fordi jeg har følt på kroppen hvor kjipe konsekvensene er. Å oppleve at en du er glad i har det vondt fordi du har sveket ham, er en veldig fæl følelse.

Dog kan jeg ikke si at jeg direkte angrer på utroskapen jeg gjorde den gangen. Rett og slett fordi jeg ikke angrer på det jeg anser som selve livet. Livet består også av feilgrep, og disse feilgrepene er en del av det som gjør oss til de menneskene vi er. Det eneste man kan gjøre er å ta ansvar og tåle straffen for det man har gjort, og så lære av situasjonen og gjøre alt i ens makt for at det ikke skal gjenta seg.

[waco]

Selvsagt skjønner jeg at livet er fullt av nyanser, allikevel synes jeg den situasjonen du beskriver her er noe annerledes enn utroskap. Om en person plutselig kommer ut i veibanen og blir drept så tenker jeg at det er uaktsomt drap. Utroskap er i mitt hode ikke noe som "bare skjer", det er et valg man tar. Det er ikke sånn at en annens penis plutselig er i ens vagina, det er et valg man har tatt for å komme i den situasjonen.

Mvh Yvonne

Jeg skjønner deg yvonne. Men de andre her, de damene som snaker om "uaktsomt utroskap" er gjerne de jentene som flyr på byen hver eneste helg og drikker sånn at de ikke husker noe dagen etter. Selvsagt om de havner på nachspiel tyve tredve ganger etter hverandre så er det jo selvfølgelig at en eller annen gang så kommer de utfor ett "uaktsomt utroskap" tilfelle.

Det de ikke skjønner er at om man virkelig vil unngå utroskap så forsøker man også å unngå situasjoner hvor det kan være sannsynlig at man er utro.

Men jeg har stor forståelse at det kan være vanskelig for de jentene som hele tiden drikker og alltid skal danse for fremmede og elsker å flørte med menn de ikke kjenner.

[Porcelain]

Jeg har vært utro i et tidligere forhold. Jeg har ikke engang tenkt å prøve å skylde på andre faktorer enn meg selv, det var jeg som tok valget og det var helt og holdent mitt ansvar.

Det ble mildt sagt et h*lvete uten like og jeg tror aldri jeg har opplevd noe mer rystende. Jeg var ufattelig skuffet over meg selv. Jeg avsluttet forholdet til daværende kjæreste fordi han rett og slett fortjente en bedre kjæreste enn det jeg beviselig hadde vært, og det var den beste løsningen for oss.

Fordi jeg selv har opplevd å være utro, til tross for selvopphøyende "jeg kunne aldri såret noen på den måten!"-tanker som også jeg hadde før det skjedde - så vil jeg aldri kunne være så skråsikker igjen. Men jeg tror ikke jeg noensinne vil være utro igjen - rett og slett fordi jeg har følt på kroppen hvor kjipe konsekvensene er. Å oppleve at en du er glad i har det vondt fordi du har sveket ham, er en veldig fæl følelse.

Dog kan jeg ikke si at jeg direkte angrer på utroskapen jeg gjorde den gangen. Rett og slett fordi jeg ikke angrer på det jeg anser som selve livet. Livet består også av feilgrep, og disse feilgrepene er en del av det som gjør oss til de menneskene vi er. Det eneste man kan gjøre er å ta ansvar og tåle straffen for det man har gjort, og så lære av situasjonen og gjøre alt i ens makt for at det ikke skal gjenta seg.

Har vært i samme situasjon som deg, og det var helt jævlig. Brukte blant annet laaang tid på å få meg kjæreste igjen etter det, fordi jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det.

Jeg skal ikke si at jeg aldri kan være utro igjen , til det er erfaringen for bitter. Det kan skje så fort. (mitt utroskap var "kun" klining, hverken sex eller følelser involvert, men det var alikevel et svik ). Jeg er flørtende i min væremåte, så jeg er alltid bevisst på å ikke havne i noen situasjoner som kan føre til noe som kan minne om utroskap. Men slik som det er per dags dato er jeg innstilt på at kjæresten min er mannen i mitt liv, og derfor vil jeg gjøre alt for å beholde han.

Waco: det at utroskap kan skje i down-perioder er jo ikke nødvendigvis ment som en unnskyldning. Men heller som en forklaring. Den gangen jeg var utro var forholdet jeg var i en massiv downperiode, vi hadde hatt en krangel som ikke ligna krisen og jeg følte meg sveket. Det gjorde det helt klart lettere å bli sjarmert av en annen, som var snill mot meg - i motsetning det jeg da følte at kjæresten var. Men dette unnskylder ingenting, jeg skulle klart å stå i mot (rent fysisk - skyve han vekk når han kysset meg) , men det er med på å forklare hvordan noe slikt kan skje.. - på samme måte som glatte veier, mørket osv kan være med på å forklare hvordan man var uheldig og kjørte på og drepte noen.

[Shinana]

Det er to begreper vi surrer veldig mye med og det er "aldri" og "alltid".

"Jeg vil alltid elske deg!" er mye nærmere sannheten dersom man tar høyde for at der faktisk er en stor grad av usikkerhet forbundet med det. Da jobber man hver dag med å vedlikeholde kjærligheten. Det samme gjelder "Jeg skal aldri svikte deg!".

Vi vet så utrolig lite om morgendagen, og hvilken situasjon den bringer oss inn i. Løftene er gitt med de beste intensjoner, og gitt under de rådende forhold, men plutselig endrer forutsetningene seg. Ikke bare våre egne, men også vår partners forutsetninger eller omgivelsenes forutsetninger.

Derfor ser vi ofte i trådene i dette og lignende fora; "Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være utro, men...."

Vi må vedlikeholde løftene våre hver dag. Både de vi gir til oss selv, og dem vi gir til andre. Da er sjansene størst for at de vil forbli gyldige.

[waco]

Waco: det at utroskap kan skje i down-perioder er jo ikke nødvendigvis ment som en unnskyldning. Men heller som en forklaring. Den gangen jeg var utro var forholdet jeg var i en massiv downperiode, vi hadde hatt en krangel som ikke ligna krisen og jeg følte meg sveket. Det gjorde det helt klart lettere å bli sjarmert av en annen, som var snill mot meg - i motsetning det jeg da følte at kjæresten var. Men dette unnskylder ingenting, jeg skulle klart å stå i mot (rent fysisk - skyve han vekk når han kysset meg) , men det er med på å forklare hvordan noe slikt kan skje.. - på samme måte som glatte veier, mørket osv kan være med på å forklare hvordan man var uheldig og kjørte på og drepte noen.

Joa. Jeg har også vært uro i mine tidligere forhold,men jeg gjorde det for å være slem. Jeg nøt følelsen av å være egoist, og det var ekstra pirrende at det var en hemmelig. Jeg var også i den downperiode og trengte selvbekreftelse. Det var under en stor krangel, så i stedet for å tilgi og være snill mot hun jeg kranglet i mot så valgte jeg det motsatte. Jeg fokuserte heller på meg selv og mine behov, jeg ville at det vonde jeg hadde i meg skulle bli til nytelse og begjær og forelskelse. Kanskje jeg hadde behov for å straffe henne? Kanskje jeg ville bevise for meg selv at forholdet aldri kommer til å vare? Kanskje selve spenningen var å være utro?

Forskjellen på menn og kvinner når de forteller om utroskap er at menn tar ansvar og sier at det var dem som gjorde noe galt. Kvinner sier at de ble sjarmert til sengs.

Endret 14. mars 2011 av waco

[waco]

Det er to begreper vi surrer veldig mye med og det er "aldri" og "alltid".

Ergo må alle fornuftige mennesker si til seg selv, - at siden jeg vet at jeg alltid kan være utro så må jeg vise ekstra aktsomhet og ekstra varsomhet. Å avfeie det hele som et ikke-eksisterende problem kan fort gjøre at man går på en smell.

[Porcelain]

Forskjellen på menn og kvinner når de forteller om utroskap er at menn tar ansvar og sier at det var dem som gjorde noe galt. Kvinner sier at de ble sjarmert til sengs.

HAHAHAHA: beklager - men den setningen altså. Jeg tror ikke man kan fremheve det ene kjønnet som "bedre" på å ta på seg ansvaret for utroskap - vi har flere egenskaper enn de som er knyttet til kjønn.

(Og jeg har enda ikke hørt om menn som tar ansvar. Skremmende nok. Klisjeen "får ikke sex hjemme" går i altfor stor grad igjen. )

[Gjest minni]

jeg har vært gift 4 år, og jeg møtte eksen min og han kysset meg. værste var at jeg var klar over det var feil, men jeg stoppet det ikke. Jeg var veldig glad i eksen min, men jeg vet det absolutt ikke er noe unnskylding. Jeg har ikke fortalt dette til mannen min. Men jeg vet jeg må...jeg er også den personen som alltid var skikkelig mot utroskap. Det skulle jeg aldri være uansett hva. Men man forstår det ikke før man er i situasjonen selv. Jeg var virkelig den største motstander av utroskap, og tenk at jeg var det

[pelle]

"Kan du med hånden på hjertet si at du aldri ville begått utroskap?"

Nei!

[Colargol]

Jeg er ikke i et forhold -så kan ikke snakke ut i fra "nei, jeg ville aldri gjort det mot min ***"

Det jeg vet er at jeg har en etisk og en moralsk grense i meg som gjør at jeg ville for enhver pris forsøkt å unngå å havne i en situasjon hvor jeg ville vært utro mot noen andre i et forhold. Jeg har blitt testet på det skikkelig en gang, det var en hard prøve for meg personlig -og jeg bestod.

Alle valg jeg tar i mitt liv kommer selvsagt ut i fra de prinsippene jeg har satt for meg selv, mine grenser, min etikk og min moral. Men å bastant skulle påstå noe i en alder av snart tredve, med forhåpetnligvis kanskje 50-60år igjen å leve ville vært litt drøyt. Jorda kan gå under i min tid for alt jeg veit, kanskje jeg dreper en person, kanskje jeg aldri blir gift eller mister kontakten med barnet mitt (om jeg får noen).

Det er mye som kan skje som jeg ikke har full kontroll over i en presset situasjon, eller en ulykke f.eks. -det eneste jeg veit er at jeg har gjort meg opp en mening om hva jeg står for og hva jeg ønsker av meg selv. Resten får bare gå sin gang, og så får jeg heller krysse fingrene for at jeg ikke havner oppi en situasjon hvor jeg ender opp med å tråkke over mine egne grenser -uansett om det er ved egen vilje eller ved tvang.

[Gjest therese91]

Eg kan vell egentlig si at eg aldri kommer til å være utro mot min kjære.. Vi har likvell ikkje vært sammen så alt for lenge men dette er noe eg vet og føler og han sier det samme

[Wolf]

Kunne ikke falt meg inn å vært utro.

[Wonders]

ts, ja det kan jeg.

Jeg er ikke en apekatt som holder en gren, strekker meg å tar i en annen gren før jeg slipper den første...

Jeg sier det er slutt før jeg tillater meg selv å føle noe for noen andre.

[Wonders]

har sett denne filmen, den er midt i blinken!

http://www.youtube.com/watch?v=zbPwoE61yyE&feature=related

Endret 22. mars 2011 av Wonders

[Shinana]

Eg kan vell egentlig si at eg aldri kommer til å være utro mot min kjære.. Vi har likvell ikkje vært sammen så alt for lenge men dette er noe eg vet og føler og han sier det samme

Men du VET det ikke! Du kan umulig vite det!

Der er så utrolig mange faktorer som påvirker dette, og du vet ingen verdens ting om når du støter på dem. Gi gjerne løftet til kjæresten din, men derfra og inn må du jobbe for at det skal være slik hver eneste dag. Ikke bare du, men kjæresten din også. Selv da er man ikke helt sikker, men i alle fall sikrere enn om man tenker tilbake på et løfte man ga for mange år siden, og tror det er nok.

[Sunchild]

Jeg kan rett og slett ikke skjønne at jeg skal kunne bli fristet til å være utro. Så lenge jeg er i et forhold, eller har kjærlighetssorg etter ett, så klarer jeg ikke engang å SE at andre menn er det minste attraktive. Kjæresten min er rett og slett verdens vakreste og mest sexy, og alle andre har sexappeal som gråstein.

Er vel bare sånn jeg er innrettet...

[Gjest sue84]

Med hånden på hjertet, ti fingra i nesen.. ALDRI

[waco]

Okay sue...

En dag du er lei deg fordi at typen din viser seg distanse og dere forbruker hele uka på meningsløse krangler. Da plutselig dukker det opp ett kvinnfolk du aldri har likt fra gamledager fordi hun er ei tøyte som har prøvd seg på alle dine typer og hun har alltid vært litt misunnelig på deg og det du har.

Så en gang dere er ute på fest, dere begynner kvelden med å krangle og typen din trekker seg unna. Du kan bare ane og høre vagt at dette kvinnfolket fra gamle dager trøster gutten, gir ham ros, forteller ham hvor snill han er og hvor flink er som holder ut med ei sinnsyk sjalu grinete kvinnefolk. Hun begynner å gi ham skuldermassasje for at han ikke skal være så stressa.

Det siste du ser av det paret er at de sniker seg vekk.

hvordan hadde du reagert sue?