Partner som finner på ting alene...

[Violet Hill]

Det handler vel mye om måten man sier fra på. For det første er det greit å gi beskjed i så god tid som mulig, for det andre går det an å si noe som "beklager at dette ble kort varsel, men jeg fikk akkurat vite det selv, er det ok?". Det føles kanskje mer respektfullt en å bare si "jeg reiser bort i morgen og blir borte i fire dager".

Jeg er enig i dette, bortsett fra at jeg ville droppet å spørre om det er ok. Det er faktisk viktig for meg å ikke måtte be samboeren min om lov til noe, og jeg hadde følt meg litt dårlig hvis han hadde tenkt at han måtte spørre meg om lov til noe tilsvarende.

Hvis jeg hadde opplevd det samme som ts, tror jeg at jeg hadde spurt samboeren min om dette var noe han hadde vært klar over lenge, og hvorfor han i så fall ikke hadde sagt ifra. Hadde det vært en ren impulstur, hadde jeg ikke hatt noe å si på det, men hvis han av en eller annen grunn hadde latt være å si ifra selv om han visste det på forhånd hadde jeg bedt han om å huske å si ifra til meg neste gang

[AnonymBruker]

MEn dere som synes det er viktig at han sier ifra "lengre i forveien". Hvorfor det? Hvis dere ikke har planer uansett? Hvorfor hadde det vært bedre hvis han sa ifra tidligere? Utgjør det noen rolle? Sånn egentlig. Hva påvirker det?

[Tabris]

MEn dere som synes det er viktig at han sier ifra "lengre i forveien". Hvorfor det? Hvis dere ikke har planer uansett? Hvorfor hadde det vært bedre hvis han sa ifra tidligere? Utgjør det noen rolle? Sånn egentlig. Hva påvirker det?

For meg har det med høflighet og hensyn å gjøre. Vi er to frie individer selv om vi er sammen men vi er mer enn bare romkamerater. Kanskje hadde samboer halvveis planlagt eller tenkt at vi skulle finne på noe den helga, men ikke rukket å snakke med meg om det? Hvis jeg gir beskjed i god tid, vil også samboer ha tid nok til å planlegge noe annet selv den helga.

Så for meg har det ikke så mye med "lov" eller kontroll å gjøre, det har å gjøre med å ta hensyn.

[Violet Hill]

MEn dere som synes det er viktig at han sier ifra "lengre i forveien". Hvorfor det? Hvis dere ikke har planer uansett? Hvorfor hadde det vært bedre hvis han sa ifra tidligere? Utgjør det noen rolle? Sånn egentlig. Hva påvirker det?

Fordi jeg er dårlig til å ta ting på sparket. Fordi jeg planlegger fremover, både bevisst og ubevisst. Fordi vi har en veldig hektisk hverdag og hvis han for eksempel skal reise bort en helg vil jeg planlegge så vi i hvert fall får spist middag sammen en gang i løpet av hverdagene den samme uka. Fordi jeg da kan finne på å for eksempel reise hjem til foreldrene mine, eller planlegge å ha jentefest hjemme hos oss. Fordi vi, om vi ikke passer på, plutselig kan ende opp med å være bortreist annenhver helg i to måneder i strekk. Mange grunner

Edit: skrivefeil

Endret 10. mars 2011 av Violet Hill

[Gjest MrsTux]

Jeg er enig i dette, bortsett fra at jeg ville droppet å spørre om det er ok. Det er faktisk viktig for meg å ikke måtte be samboeren min om lov til noe, og jeg hadde følt meg litt dårlig hvis han hadde tenkt at han måtte spørre meg om lov til noe tilsvarende.

"Spørsmålet" er ikke ment som et reelt spørsmål, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er enig i at man ikke trenger den andres tillatelse. Det er mer en måte å si fra på, som jeg synes er mer ok enn å bare si "jeg drar".

[Violet Hill]

"Spørsmålet" er ikke ment som et reelt spørsmål, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er enig i at man ikke trenger den andres tillatelse. Det er mer en måte å si fra på, som jeg synes er mer ok enn å bare si "jeg drar".

Da er jeg hjertens enig

[Humleblomst]

MEn dere som synes det er viktig at han sier ifra "lengre i forveien". Hvorfor det? Hvis dere ikke har planer uansett? Hvorfor hadde det vært bedre hvis han sa ifra tidligere? Utgjør det noen rolle? Sånn egentlig. Hva påvirker det?

Jeg og min mann er i et så involvert forhold at vi kan planlegge for "oss" også av og til. Og da er det viktig at vi er tydelig med de planene vi har, hvis ikke fungerer det ikke. I tillegg handler det om å legge til rette for å tilbringe tid sammen, og det innebærer at om han reiser vekk passer det bra at jeg er forberedt og kan disponere tiden og møte venninner jeg ikke har sett på en stund, slik at vi kan bruke neste helg sammen. Det blir jo dumt om jeg sitter alene hjemme på kort varsel når han er vekkreist, for så at jeg skal ut og møte venninnene helgen etter, og så skal han på byen med kompisene helgen etter der igjen, og helgen etter det jobber jeg... Det er det som gjerne skjer om vi ikke planlegger sammen, derfor er det fint å være litt på forskudd om ting så vi kan samkjøre litt.

[caroprins]

det er ikke snakk om å ikke få lov, men måten "utflukten" blir lagt frem på. Selvfølgelig hadde jeg aldri sagt nei til at han kan reise et sted, gitt at det er innenfor rimlighetens grenser. Det er også en selvfølge at ting endrer seg når vi får barn.

Om man drar vekk i 4 dager, og man bare sier "jeg drar og besøker den personen på torsdag, blir hentet på ettermiddagen", så sa jeg "åjah, det blir nok hyggelig". Alt annet har jeg måtte spørre om, eller overhøre i telefonen.

Hva om jeg på mandag sier "drar til københavn og besøker en venninne i morgen jeg - tenker jeg reiser på formiddagen" - eg thats it. Sikker på at det høres merkelig ut i alles ører.

Det synes jeg du skal gjøre så fikk han smake sin egen medisin.

Jeg hadde ikke satt pris på om mannen min plutselig sa at han skulle dra på tur i flere dager uten å ha hørt med meg om hva jeg syntes .

[Golde]

Jeg skjønner deg veldig godt, TS. Vi spør alltid hverandre om det passer, hvis vi skal reise bort eller finne på noe spesielt.

[Redbull]

Herregud!! Du høres ut som venninna mi!! "hvorfor spør du ikke om eg vil bli med på stranda?" eg "trodde du skulle jobbe eg... Klart du kan være med! Møtes kl fire " hun "nei eg skal jobbe, m en kjekt å bli spurd" ........ OH MY GOD!!

[Gjest stillness]

Jeg forventer ikke at samboer spør meg om det er greit at han gjør et eller annet alene,men jeg forventer at han forteller det til meg sånn at jeg vet om det.Blir for dumt om han skulle spørre meg om lov til noe,eller det kommer jo an på selvsagt.Om for eksempel det var i en helg der vi hadde planlagt å finne på noe så er det jo greit om han spør meg om det er greit at han finner på noe annet.

Det handler litt om respekt for hverandre og da syns jeg at det er normalt at man informerer hverandre hvis man har andre planer.Om man skal reise bort 4 dager så er jo det gjerne noe man vet om litt på forhånd så da syns jeg godt at man kan si ifra om det også.Ikke fordi man skal kontrollere hverandre,men da er man forberedt og kan planlegge andre ting om det er nødvendig.

Hadde ihvertfall stusset litt om samboer ikke fortalte meg sånne ting for vi bor jo sammen,ser hverandre hver dag og er tross alt veldig nær hverandre så hvorfor skulle man ikke fortelle om fremtidig planer til den personen da?

[Fortunatus]

Hmm.. Jeg pleier å informere typen, men jeg pleier ikke spørre "Er det greit at jeg drar på fest på fredag?" Da sier jeg heller at jeg drar på fest og informerer om han kan eller ikke kan være med.

Nå er vi i et midlertidig avstandsforhold og da måtte vi faktisk ha litt kjøreplaner fordi han kunne ikke komme på besøk fordi moren hans gjorde beslag på ham og jeg ble meget irritert på familien hans som drev å planla en masse arrangement uten å tenke på meg. Så nå har vi satt av annenhver helg hvor vi besøker hverandre (vi bor omtrent 60 mil fra hverandre), og de helgene sier jeg nei til venner/jobb/familie! Men dette er jo ikke så veldig aktuelt for samboere..

Til TS, ja, jeg hadde nok reagert, men det er nå fordi det er høflig! Er jo bedre å få vite de få gangene han reiser bort, enn å måtte spørre hver helg om han skal bort eller om vi kan dra ut å spise eller noe?

[Havbris]

Vi informerer hverandre på forhånd - og spør om det krasjer med eventuelle andre planer. Det handler ikke her om å spørre om lov - det er en uaktuell problemstilling - men om å organisere det vi skal slik at vi ikke dobbeltbooker eller velter planer vi har lagt sammen.

Vi er to individer som lever sammen og har selvfølgelig behov for å gjøre ting hver for oss - men det behøver jo ikke utelukke at man lufter planer med hverandre. Nå er ungene snart voksne, og vi har fått tilbake mye tid for oss to som vi ønsker å prioritere. Helgene er dyrebare siden vi jobber hele uka begge to, og det er en selvfølge at vi samkjører planer. Det har ingenting med ønske om å være moren hans å gjøre, men handler om respekt og høflighet overfor hverandre.

Impulsive kafeturer osv tas på sparket og er ingen issue.

Endret 10. mars 2011 av Havbris