Lille overaskelsen er på utsiden <3

[benni]

Hahah, jeg er ENIG Men klarer liksom ikke å slappe av og puste, så da vil det jo automatisk bli mye vondere siden jeg annspenner meg sånn Og det sier vi som skal føde ja.. Men da kommer det nå noe godt til slutt. Ikke bare noen som ligger å røsker og sjekker oppi der Huff!! Hahaha..

Jeg vil helst slippe desember ja. Har ikke tid til å vente så lenge en gang Han MÅ ut i november Skal prøve å være snill og ikke snike i køen Men da er det best du får litt før, for jeg liker veldig godt termindatoen din Eller kanskje vi skal satse på den 10- med fullmåned. Alle sammen Heheh..

Krangling er ikke kjekt i det hele tatt... Håper dere finner utav det etterhvert Kan jo være dere blir nyforelska når prinsen kommer Kanskje smart og bruke resten av tiden på å gjøre noe sammen, bare dere to Dra ut og spise sammen eller noe. Men om det skjærer seg så ordner det seg det og kanskje det er litt avstand som skal til og. Ikke godt å vite. Men bra du har et så fint støtteapparat rundt deg, sånn at du vet du ikke blir stående alene om det skulle skje

Klemmer

[Gjest Ruccola]

Jeg er skilsmissebarn og har den meningen at har man fått barn sammen, så prøver man tre ganger så hardt å ordne opp i ting før man gir opp forholdet

Sist på listen er familieterapi/parterapi. Hjelper ikke det, så er det greit - da har man liksom prøvt alt.

Er fryktelig ærlig her nå, men syns mange ser så lett på det med å gå fra hverandre, slik jeg får inntrykk av også her når dere skriver så lett om det.

Det er ikke idyll for barna, selv om man klarer seg fint nok.

Jeg hadde ikke noe problem med å feire annenhver jul hos mamma og pappa når jeg var liten. Sånn var det bare, så ble ikke tenkt noe over.

Litt vanskelig med skolebøker, siden jeg var hos mamma en dag og pappa den neste...hadde ikke alltid med meg rette bøker på skolen siden dde lå her eller der...men lærerene hadde heldigvis forståelse for at det ikke var min skyld

Så blir man voksen og får seg samboer.......det var først DA at jeg syns det var pyton å ha skilte foreldre! Kunne liksom ikke ta annenhver jul lengre, for sambo sin familie kom jo innimellom også.

Så gikk pappa hen og fikk seg en thaidame som ikke feirer jul....... Så nå sitter jeg å gruer meg til jul i år igjen

Hvem skal jeg velge?

Skal jeg feira hos pappa og få julen ødelagt av ei som ikke bryr seg om våre tradisjoner? (hun er ikke litt innteressert engang ) Skal jeg feire hos mamma selv om jeg var hos henne sist jeg feiret jul hjemme?

Tenker det blir til at jeg blir med svigers for tredje året på rad for da slipper jeg å velge noen....Eller rettelse: jeg slipper å velge BORT noen! Føler virkelig jeg har velgt bort pappa....har ikke feret jul med han på sikkert 5-6 år...... Men jeg er ekstremt glad i julen, og orker bare ikke få hele julaften svertet av en dame som ikke gidder prøve for "familien" sin

Og for ikke å nevne hvor vanskelig det gjør ting i konfirmasjoner, dåper og bryllup der man skal ha foreldrene sittende inntil seg......mamma har vert gift med mannen sin i snart 30 år, og så må jeg skille dem ved sånne anledninger (Jeg er nesten like glad i ham som i pappa så han hører til)

Skriver ikke dette her for å gjøre dei lei deg, forandre din mening eller noe altså, bare ber deg om å ikke ta så lett på det , at dere kan jo bare gå hver til sitt, for det er faktisk ikke så enkelt etter man har fått barn- selv om de fleste tror det. Det er flere med i bildet enn foreldrene...

Sier ikke at man skal gi alt for barna sine, bare at man gir det ett ekstra år, og får proffesjonell hjelp for å VIRKELIG vere sikker på å ha gitt alt

Sitter å tenker jeg ikke bør skrive dette, men vil ikke slette det kjenner jeg. Bare håper at du tar det på rett måte, for det er virkelig ikke vondt ment, bare en liten tankevekker

Er vist i litt sånn rart humør i dag jeg

[Teriyaki]

Ser det du skriver, Ruccola..Men det er ikke sunt for et barn å vokse opp med en far som kaller mor for hore, hjerneskadd, som blir forbanet fordi mor gråter fordi hun blir såret og krenket av far, hvor det er høylytte krangler og mor får slengt så mye drit mot seg at hun ender opp med å føle seg null verdt, og det fordi hun var uenig og ble sint eller følte seg urettferdig behandling som da gjør at krangelen eskalerer..Jeg er overhode ikke en person som gir opp lett. Det er nettopp derfor jeg (og kjæresten min for den saks skyld) enda er i forholdet. Vi kommer til å prøve parterapi lenge før vi eventuelt skulle gi opp. Men det er like viktig å innse at ikke alle forhold kan fikses.

Vi forbedrer oss sakte, men sikkert. Men realiteten er den at per dags dato så bedriver samboeren min psykisk terror til tider når kranglen blir opphetet. Jeg har min del av skylden jeg også så klart, men jeg slenger aldri dritt, og prøver så godt jeg kan å si unnskyld og jobbe med meg selv dersom jeg har hatt et av mine "utbrudd" (at jeg har blitt så sint at jeg har ropt og hevet stemmen).

Vi fungerer veldig godt i hverdagen da, og jeg er kjempeglad i han, og han i meg. Han er kjempegod mot meg og jeg vil av hele mitt hjerte være sammen med han for alltid. Men han blir ufyselig mot meg når vi krangler. I tillegg så sliter han med noe som skjedde for snart et år siden noe som gjør at aggresjonen hans har vokst, så jeg prøver å gi han tid. Men når han er så ufin og sier så mye vondt at jeg etter hvert bokstavelig talt får panikkanfall og sitter og kaller meg for en baby fordi jeg ikke klarer å kontrollere kroppen min, så sier det seg selv at det ikke går an å godta. Men som sagt å jobber vi mye med å bli bedre sammen. Men jeg er også veldig bevisst på at jeg ikke kan la sønnen min vokse opp med slik utagerende krangling. Vi må lære oss å diskutere og kommunisere på en rolig måte slik at ting ikke eskalerer. Noe annet er ikke et alternativ.

Men dersom det mot formodning ikke skulle fungere, så støtter jeg meg til det lille jeg har; Altså at jeg vil klare meg ganske så fint økonomisk sett. Noe annet er jo psykisk sett, for jeg er veldig nært knyttet til kjæresten min, og han betyr så mye for meg. Et liv uten han virker ikke som et komplett liv. Høres jo helt teit ut å sitte og si det etter deg jeg har skrevet om han i dette innlegget. Liker egentlig ikke å snakke dårlig om han, og jeg kan garrantere at jeg er IKKE perfekt selv! Men ja..Sånn er nu den saken. Vi krangler ikke så ofte da, det har blitt sjeldnere og sjeldnere. Problemet er når vi begynner å krangle. Ikke sånn ellers. Vi har det faktisk ganske bra i lag sånn ellers. Han pjusker meg hver kveld, og jeg han.

Jeg er forøvrig også skilsmissebarn, så jeg kjenner igjen mye at det du tenker på i forhold til julen. Jeg har allerede stresset meg opp i forhold til det Når samboer har en hel samlet familie, og jeg har to, så blir det litt vanskelig å skulle feire like mye hos alle..Vet enda ikke helt hvordan vi skal løse det..Jeg er også veldig glad i julen, så det er noe jeg tenker en del på.

Endret 1. november 2011 av Teriyaki

[Gjest Ruccola]

Godt du skjønte hva jeg mente og ikke tok det ille opp

Men ble skikkelig lei meg av å lese hvordan dere har det Håper dere finner en vei, viss ikke er jeg helt enig med deg i at barn har det mye bedre uten krangling på et slikt nivå.

Høres kanskje egentlig ut som om det er sinneterapi han burde gått på?

Følte plutselig at meg og sambo sine problemer plutselig bare var lommerusk

Vi krangler omtrent kun over rydding av hus.... og da krangler vi i et minutt eller to, blei lei oss begge to, og prater godt sammen om problemet i en time eller to etterpå...ser etter løsninger og diskuterer frem og tilbake.

Vi er begge veldig enige om det meste, men sliter i å få det til i det daglige

Så "godt" å høre det er flere som føler som meg om julen. Det er skikkelig frustrerende og mine søsken skjønner meg ikke...

Vi er mange søsken. Noen hele, noen halve og en stesøster... blir til at vi tilfeldig kommer inn på emnet rundt oktober, så da begynner gruingen

Hva skal jeg legge vekt på? Og nå som vi har en datter føles det jo bare enda mer urettferdig mot min familie å bare feire jul hos sambo

Når vi har kjøpt oss hus, skal vi begynne å feire hos oss selv. Så kan vi invitere folk til oss istedenfor å reise rundt DET gleder jeg meg til!

Gleder meg til å skape egne juleminner sammen i vår familie

Jeg elsker julen

[Teriyaki]

Hehe, ja hadde vi bare kranglet av og til om rydding av hus så hadde jeg vært i ekstase.. :gjeiper: Men vi har hatt så mange stressfaktorer og slikt det siste året. Vi har i grunn sluttet å krangle om sånt som vi kranglet om før. Nå forsvinner en god del av stessfaktorene vi har kranglet om de siste månedene, over nyttår, så håper det skal bli bedre da i alle fall

Det er ikke noe særlig, og man kan vel si at jeg har blitt både sterk og svak ut av det. Forstå det den som kan.

Tja..Han burde i alle fall innse at det ikke er greit å være så ufin som han kan være, og at han burde tenke litt mer på det å unngå å såre meg og følelsene mine. Men vi får nå se da. Vi er begge enige om parterapi hvis vi ikke klarer å løse det selv, så det er nå håp i alle fall! Beste for gutten er jo så klart at vi finner ut av problemene og holder sammen. Ikke minst så ønsker jeg jo at han skal få søsken. Hadde sikkert møtt en ny mann etter noen år uansett, men jeg vil så gjerne at han skal ha "helsøsken".

__

Hehe, ja jeg kjenner meg godt igjen det med jula! Man vil jo så gjerne tilfredsstille alle sammen. Heldigvis forstår familien min veldig godt dilemmaet, og er flinke til å få meg til å huske på at julaften er ikke den eneste dagen i julen. Alle bor jo i samme by, så..

Endret 1. november 2011 av Teriyaki

[Sushi]

Oj, så trist å lese om kranglene deres Krangling er IKKE gøy, noe jeg dessverre vet litt for mye om... Småkrangling er én ting, men når det eskalerer så blir det rett og slett vanvittig tungt å komme seg gjennom det. Håper dere klarer å forbedre dere, og da særlig samboeren din. Absolutt ikke greit å slenge dritt på den måten.

[Skytte]

Da har jeg endelig fått oppdatert meg litt igjen. Dagene flyr jo så fort!

Huff.. Vondt når man er inne i en sånn periode med kjæresten:( Minner oss om hvor skjørt alt er..

Anbefaler dere å prøve samtale hos familievernkontor og eventuelt samlivskurs. Før ting blir for ille..

Er så mange, spesielt menn, som ikke vil slike ting desverre. Men forebygging er så utrolig mye bedre enn alternativet.. Trust me, I know..

Sender over mange klemmer<3

[Gjest Delphina]

Får vondt når jeg leser her Teriyaki, for jeg kjenner til sånne krangler (ikke fra dette forholdet). Jeg blir lei meg når jeg leser det, for ingen skal ha det sånn.

Jeg signerer Ruccola på sinneterapi, for det burde han gå gjennom. Det er ikke riktig at man sier sånne ting som han gjør, uansett om du hisser deg opp eller ikke. Ja, vi er ikke perfekte vi kvinnfolk heller, men det gir absolutt ingen rett til å bedrive psykisk terror (one way or another).

[Småkjekset]

[Teriyaki]

Oj, så trist å lese om kranglene deres Krangling er IKKE gøy, noe jeg dessverre vet litt for mye om... Småkrangling er én ting, men når det eskalerer så blir det rett og slett vanvittig tungt å komme seg gjennom det. Håper dere klarer å forbedre dere, og da særlig samboeren din. Absolutt ikke greit å slenge dritt på den måten.

Ja det er kjipt med krangling som eskalerer slik. Men jeg tror vi skal klare å komme oss gjennom det. Har tross alt en veldig god motivasjon for å få forholdet til å fungere!

Da har jeg endelig fått oppdatert meg litt igjen. Dagene flyr jo så fort!

Huff.. Vondt når man er inne i en sånn periode med kjæresten:( Minner oss om hvor skjørt alt er..

Anbefaler dere å prøve samtale hos familievernkontor og eventuelt samlivskurs. Før ting blir for ille..

Er så mange, spesielt menn, som ikke vil slike ting desverre. Men forebygging er så utrolig mye bedre enn alternativet.. Trust me, I know..

Sender over mange klemmer<3

Ja ikke sant. Er ikke noe gøy å sitte og tenke på at det kan ende opp med å bli slutt, men desto mer motivert blir i alle fall jeg til å få det til å fungere! Familievernkontoret er nok det vi blir å kontakte dersom det skulle være nødvendig. Tviler på at vi får gjort det før jul da, men på nyåret har ting roet seg, så da kan det absolutt være et alternativ.

__

Flisene blir såå fine! Det går veldig fort med veggflisen, for de er så store. Gulvet går sikkert litt tregere siden vi skal skråstille flisene, noe som innebærer en del mer kutting. Men han er så flink han handymannen min at det går nok bare bra!

Nå skal jeg kose meg med en kopp kakao og et rundstykke med ost før jeg fortsetter å jobbe med pensum.

__

Forresten så begynner jeg å bli sliten av de konstante menssmertene og slikt. Blir litt motløs av å tenke på at jeg kan gå sånn her i nesten opptil tre uker til! Nei og nei..Jeg satser veldig på å ha født innen en uke

[kisskissbangbang]

[Kitsch]

Så trist å lese om kranglene deres

Det er ihvertfall positivt at kjæresten din er villig til å gå i terapi og jobbe med forholdet. Da mamma og pappa skilte seg var det fordi pappa hadde sinneproblemer og nektet å få hjelp. Det er jeg fortsatt bitter på han for. Funker det ikke så funker det ikke, men da skal man virkelig ha prøvd mener jeg. Virker jo som dere har samme innstilling

Det er absolutt ikke greit av han å behandle deg som han gjør når dere krangler. Det er psykisk mishandling og han burde få hjelp til å styre sinnet sitt. Er ikke sunt for sønnen deres å vokse opp med en pappa som syns det er greit å kalle mamma for både det ene og det andre. Da lærer han at det er greit å behandle kvinner på den måten. Er kanskje å sette det litt på spissen, men jeg har sett dette før og det er alltid barna det går hardest utover så jeg håper virkelig dere finner ut av dette

Uansett så har du ihvertfall et godt støtteapparat rundt deg så du kommer til å klare deg fint

[Teita]

Unnskyld meg, men hvis det er sånn han holder på, når dere krangler, så syns jeg IKKE at du skal akseptere det! Det er jo helt sykt.

Jeg mener det er bedre å forlate et slikt forhold, enn å bli for barnets skyld. Ingen barn skal vokse opp i et slikt hjem. Selv om han kanskje ikke bruker vold mot deg, så er psykisk mishandling vel så ille som den fysiske! Arg! Kjenner jeg blir sint her jeg sitter!

Leser jo også at dere har gode perioder, og at dere tydeligvis betyr mye for hverandre, og at ingen av dere er perfekte, men det finnes en grense.. Er glad for at dere har det godt med hverandre i hverdagen, men det burde aldri bli så ille som det du beskriver.

Signerer de over her; Sinneterapi for gubben! Han kommer nok aldri til å gå med på det, men det høres ut som det er det han trenger..

Jeg blir så lei meg på dine vegne.. :klemmer:

Håper ikke du tar det jeg skrev ille opp. Også håper jeg at du gjør det som er best for deg og Odin

[Gjest zeppelin]

Hei! Husker du meg?

Har tenkt masse på deg selv om jeg ikke har vært inne på lenge:)

Føler med deg ang krangling og sånn.. Det er IKKE noe kjekt i det hele tatt. Man kommer jo veldig langt ned i kjelleren av slike ting..

Men det er enda bedre å høre at det ikke er sånn hver dag og at dere elsker hverandre:)

Hvordan går det ellers med lille spiren?

[Pjusk]

Vil bare gi deg en stor håper at ting ordner seg for dere på ett eller annet vis!

Håper for din skyld at lille Odin kommer om ikke så alt for lenge satser på at du slipper å gå med menssmertene i 3 uker til

[Ripsy]

Forresten så begynner jeg å bli sliten av de konstante menssmertene og slikt. Blir litt motløs av å tenke på at jeg kan gå sånn her i nesten opptil tre uker til! Nei og nei..Jeg satser veldig på å ha født innen en uke

Ble det fødsel i går kveld eller?

Ser nok ut til at jeg tok feil angående datoen...

Mange andre har skrevet mye fint til deg angående problemene du og samboeren din har hatt, så jeg gir deg bare en og håper det ordner seg for det beste for deg og den lille prinsen i magen din! Må si meg enig i det Teita skriver over her.

Håper du får en flott onsdag

[Teriyaki]

Så trist å lese om kranglene deres

Det er ihvertfall positivt at kjæresten din er villig til å gå i terapi og jobbe med forholdet. Da mamma og pappa skilte seg var det fordi pappa hadde sinneproblemer og nektet å få hjelp. Det er jeg fortsatt bitter på han for. Funker det ikke så funker det ikke, men da skal man virkelig ha prøvd mener jeg. Virker jo som dere har samme innstilling

Det er absolutt ikke greit av han å behandle deg som han gjør når dere krangler. Det er psykisk mishandling og han burde få hjelp til å styre sinnet sitt. Er ikke sunt for sønnen deres å vokse opp med en pappa som syns det er greit å kalle mamma for både det ene og det andre. Da lærer han at det er greit å behandle kvinner på den måten. Er kanskje å sette det litt på spissen, men jeg har sett dette før og det er alltid barna det går hardest utover så jeg håper virkelig dere finner ut av dette

Uansett så har du ihvertfall et godt støtteapparat rundt deg så du kommer til å klare deg fint

Ja det er akkurat det jeg tenker også. At om han ser pappan sin behandle meg slik, så blir han kanskje slik selv? Så skal absolutt ikke la han vokse opp med en far som prater sånn til mor. Jeg kommer til å gi det en sjanse og vi skal prøve terapi før vi gir opp, men aldri om jeg blir i forholdet dersom det fortsetter slik. Samboeren min føler forøvrig på samme viset, fordi han trives jo så klart ikke med at det blir så opphetede krangler. Så vi er begge enige om at her må vi jobbe med oss selv.

Unnskyld meg, men hvis det er sånn han holder på, når dere krangler, så syns jeg IKKE at du skal akseptere det! Det er jo helt sykt.

Jeg mener det er bedre å forlate et slikt forhold, enn å bli for barnets skyld. Ingen barn skal vokse opp i et slikt hjem. Selv om han kanskje ikke bruker vold mot deg, så er psykisk mishandling vel så ille som den fysiske! Arg! Kjenner jeg blir sint her jeg sitter!

Leser jo også at dere har gode perioder, og at dere tydeligvis betyr mye for hverandre, og at ingen av dere er perfekte, men det finnes en grense.. Er glad for at dere har det godt med hverandre i hverdagen, men det burde aldri bli så ille som det du beskriver.

Signerer de over her; Sinneterapi for gubben! Han kommer nok aldri til å gå med på det, men det høres ut som det er det han trenger..

Jeg blir så lei meg på dine vegne.. :klemmer:

Håper ikke du tar det jeg skrev ille opp. Også håper jeg at du gjør det som er best for deg og Odin

Skjønner godt du blir provosert av å lese det. Jeg blir det jo selv, hehe. Men nei det er ikke akseptabelt. Psykisk vold er vel så ille som fysisk. Nå har jeg jo også sett hva både psykisk og fysisk misshandling gjorde med moren min, så..Men som sagt så skal vi prøve terapi før vi gir opp. For vi krangler ikke spesielt ofte lenger, så jeg føler vi må gi det en sjanse før vi gir opp, med tanke på hvor bra vi har det ellers.

Hei! Husker du meg?

Har tenkt masse på deg selv om jeg ikke har vært inne på lenge:)

Føler med deg ang krangling og sånn.. Det er IKKE noe kjekt i det hele tatt. Man kommer jo veldig langt ned i kjelleren av slike ting..

Men det er enda bedre å høre at det ikke er sånn hver dag og at dere elsker hverandre:)

Hvordan går det ellers med lille spiren?

Hei du! Joda jeg husker deg! Koselig at du kom innom!

Lille spiren går det veldig bra med tror jeg, hehe. Men kan ikke si ejg føler det er en liten spire når han sparker så hardt at det gjør VONDT!

Vil bare gi deg en stor håper at ting ordner seg for dere på ett eller annet vis!

Håper for din skyld at lille Odin kommer om ikke så alt for lenge satser på at du slipper å gå med menssmertene i 3 uker til

Takk for klem!

Håper jeg også! Men han må vente til over helgen slik at badet er ferdig, hehe!

[Teriyaki]

Ble det fødsel i går kveld eller?

Ser nok ut til at jeg tok feil angående datoen...

Mange andre har skrevet mye fint til deg angående problemene du og samboeren din har hatt, så jeg gir deg bare en og håper det ordner seg for det beste for deg og den lille prinsen i magen din! Må si meg enig i det Teita skriver over her.

Håper du får en flott onsdag

Nei han ligger enda trygt i magen min, hehe!

Ja det er sanne ord som skrives her oppe, og akkurat det samme jeg hadde sagt til andre i samme situasjon. Skal nok ikke godta det. Stilles helt andre krav til et forhold når det kommer barn inn i bildet! Skal ikke bli ut av de som lar et barn vokse opp i et dysfunksjonelt forhold kun fordi jeg ikke tør å ta skrittet videre. Men vi skal som sagt gi det en sjanse først!

[Sushi]

Synes du virker veldig reflektert i den vanskelige situasjonen du er i. Du blir nok en kjempegod mor! Håper samboeren din skaffer seg hjelp slik at dere slipper et brudd, men det er sterkt av deg å innse at du må gjøre det som trengs for at sønnen din skal vokse opp i et godt hjem.

[Gjest zeppelin]

Hehe, ja.. Nå er det vel ikke en spire, akkurat:) hvor langt er du på vei?