Jeg liker å snakke - ikke han

[AnonymBruker]

Jeg elsker å snakke og hvis du vil finne meg på en fest, sitter jeg og skravler med en eller 10 venninner HELE KVELDEN. Da jeg var litt yngre, hadde jeg en bestevenninne som jeg snakket med hver eneste natt i flere netter i strekk. Jeg er altså en snakkeperson, men jeg er ikke SKRAVLETE. Men jeg elsker å sette meg ned på cafeer eller bare chille på sofaen med venner, bekjente og ikke minst kjæresten min for å snakke. Og da mener jeg ikke "Hva skal vi ha til middag i dag?" og lignende. Men å snakke om alt og ingenting. Syns det er så koselig!

Men problemet er at kjæresten min er ikke som meg. Han kan sikkert snakke litt, men ellers så er han mer den "å gjøre ting" person. Og det plager meg noeon ganger... jeg vil så gjerne kunne ligge i sengen om kveldene og snakke med han. Det trenger ikke å være hele natten eller engang 1 time. Men en halvtime med snakk om alt og ingenting syns jeg er så koselig! Jeg føler da vi kommer nærmere hverandre og deler hverandres tanker osv osv. Men han blir så sur eller oppgitt hver gang jeg vil snakke med han. Jeg prøver for eksempel å foreslå å en sverigetur når vi får vår neste lønning og da svarer han ikke liksom... han er "såå opptatt" med tven. Og etter noen laaange sekunder bare "Hæ? Hva sa du? jeg fulgte med på tven.." og da blir jeg også litt oppgitt.

Er dette vanlig? at menn ikke er så gode i å snakke som kvinner? men jeg vet om/kjenner noeon gutter som lett kunne snakket flere timer i strekk. Kanskje det finnes noen triks for å få satt igang en samtale med kjæresten? hehe

[AnonymBruker]

Jeg elsker å snakke og hvis du vil finne meg på en fest, sitter jeg og skravler med en eller 10 venninner HELE KVELDEN. Da jeg var litt yngre, hadde jeg en bestevenninne som jeg snakket med hver eneste natt i flere netter i strekk. Jeg er altså en snakkeperson, men jeg er ikke SKRAVLETE. Men jeg elsker å sette meg ned på cafeer eller bare chille på sofaen med venner, bekjente og ikke minst kjæresten min for å snakke. Og da mener jeg ikke "Hva skal vi ha til middag i dag?" og lignende. Men å snakke om alt og ingenting. Syns det er så koselig!

Men problemet er at kjæresten min er ikke som meg. Han kan sikkert snakke litt, men ellers så er han mer den "å gjøre ting" person. Og det plager meg noeon ganger... jeg vil så gjerne kunne ligge i sengen om kveldene og snakke med han. Det trenger ikke å være hele natten eller engang 1 time. Men en halvtime med snakk om alt og ingenting syns jeg er så koselig! Jeg føler da vi kommer nærmere hverandre og deler hverandres tanker osv osv. Men han blir så sur eller oppgitt hver gang jeg vil snakke med han. Jeg prøver for eksempel å foreslå å en sverigetur når vi får vår neste lønning og da svarer han ikke liksom... han er "såå opptatt" med tven. Og etter noen laaange sekunder bare "Hæ? Hva sa du? jeg fulgte med på tven.." og da blir jeg også litt oppgitt.

Er dette vanlig? at menn ikke er så gode i å snakke som kvinner? men jeg vet om/kjenner noeon gutter som lett kunne snakket flere timer i strekk. Kanskje det finnes noen triks for å få satt igang en samtale med kjæresten? hehe

Jeg tror det bare er forskjell i personlighet, rett og slett. Å be ham om å snakke mer kan være like vanskelig og unaturlig for ham som om han skulle be deg om å snakke mindre.

[Gjest Emily25]

Jeg tror det bare er forskjell i personlighet, rett og slett. Å be ham om å snakke mer kan være like vanskelig og unaturlig for ham som om han skulle be deg om å snakke mindre.

Er det et problem for forholdet?

[Gjest Carrie, 39]

Jeg elsker å snakke og hvis du vil finne meg på en fest, sitter jeg og skravler med en eller 10 venninner HELE KVELDEN. Da jeg var litt yngre, hadde jeg en bestevenninne som jeg snakket med hver eneste natt i flere netter i strekk.

Herregud....du høres utrolig slitsom ut!

Kunne aldri ha hatt en venninne som deg, som er så übersosial.

Forstår kjæresten din godt! Jeezzz....!

[AnonymBruker]

Herregud....du høres utrolig slitsom ut!

Kunne aldri ha hatt en venninne som deg, som er så übersosial.

Forstår kjæresten din godt! Jeezzz....!

Regner med du ikke er så gammel heller.. og ihvertfall ikke så smart Og HELLER ikke noe hyggelig. Jaja.

[Havbris]

Ts - du skriver du synes at dere har kjedelig kommunikasjon. Men kommuniserer dere? Å snakke behøver jo ikke bety at dere kommuniserer. Å være sterk verbal er ikke det samme som å være en god kommunikasjonspartner.

Jeg er selv en verbalt sterk kvinne og har måttet bruke mye tankevirksomhet og selvdisiplin for å bli flinkere til å lytte, vente på svar og ikke minst stille spørsmål som avspeiler interesse for hva mannen min har å si. Når den ene snakker mye så kan det resultere i at den andre blir taus. Det er ikke sikkert det er slik hos dere men du kan jo tenke på det.

Noen mennesker snakker ikke så mye, og har heller ikke så veldig behov for å snakke så mye. Iallefall ikke hvis man opplever at den andre ikke er fornøyd med at man ikke snakker mye....

[AnonymBruker]

Håper ikke dere har mistforstått meg. Og nå tror jeg er en real skravlekjærring. Eller kaklehøne. Det er jeg ikke. Jeg er faktisk ganske rolig av meg og litt sjenert. Men samtidig så liker jeg også å snakke. Menmen... ellers så er kommunikasjonen vår bra! Vi ler av de samme tingene og forstår hverandre og lytter til hverandre osv. Jeg bare savner lange og koselige samtaler om alt fra teite og morsomme ting til litt mer alvorlige ting. Altså alt og ingenting liksom... Men er det sånn at jeg må akseptere det hvis jeg vil være sammen med han, så gjør jeg det, ikke noe problem.

Jeg var egentlig aller mest nysgjerrig på om det også gjelder i andre forhold! Og hvordan det er osv.

[I Grosny]

Håper ikke dere har mistforstått meg. Og nå tror jeg er en real skravlekjærring. Eller kaklehøne. Det er jeg ikke. Jeg er faktisk ganske rolig av meg og litt sjenert. Men samtidig så liker jeg også å snakke. Menmen... ellers så er kommunikasjonen vår bra! Vi ler av de samme tingene og forstår hverandre og lytter til hverandre osv. Jeg bare savner lange og koselige samtaler om alt fra teite og morsomme ting til litt mer alvorlige ting. Altså alt og ingenting liksom... Men er det sånn at jeg må akseptere det hvis jeg vil være sammen med han, så gjør jeg det, ikke noe problem.

Jeg var egentlig aller mest nysgjerrig på om det også gjelder i andre forhold! Og hvordan det er osv.

Min kjære er også glad i å snakke. Jeg henger med til tider, men noen ganger blir det for stor informasjonsstrøm, og da avbryter jeg den gjerne med ett saftig kyss.

Når det blir for mye, så er det ganske krevende å henge med. Man må være opplagt og uthvilt i hodet.

Kjærlig stillhet kan være veldig godt.

[I Grosny]

kommunikasjon.

kommunikasjon

Sier man alt på en gang, så blir informasjonsmengden overveldende, og man får kanskje ikke med seg noe.

Forenkling er ett triks for å fjerne rot og støy i snakkinga. Mange ord blir mye støy.

Det er fort gjort som Havbris sier at når en snakker mye, så blir den andre stoppet. Man kommer liksom aldri til, og når man endelig finner en åpning i ordstrømmen så har man glemt hva man skal si, og man mister kanskje mye info inn når man forsøker å formulere noe ut.

[Gjest made4u]

Regner med du ikke er så gammel heller.. og ihvertfall ikke så smart Og HELLER ikke noe hyggelig. Jaja.

Og hvorfor skulle ikke trådstarter være smart? Som om det er noen korrelasjon mellom hvor mye eller lite en person snakkes og intelligensen, det er det jo ikke.

Selv liker jeg den gode samtale, og synes intet er mer koselig enn en TV/data-fri kveld sammen med en kjæreste, hvor bare samtalen står i sentrum. Dog kan du ikke stemple meg av den grunn, i så fall stempler du en med en intelligens ca to standardavvik over normalen. Både intelligenstester (Mensa, Wais etc.) bekrefter at jeg ikke er den minst smarte, snarere heller at jeg er relativt sjeldent intelligent. Skoleresultater i flere fag, og hvordan jeg reelt løser problemstillinger i hverdagen bekrefter også at jeg ikke har mangel på ressurser, snarere tvert imot.

Dog snakker jeg mer enn de fleste, og fordyper meg ganske så ofte i samtaler om diverse tema, alt fra alvorlige tema til hva mange vil betegne som helt verdiløs prat.

Ville bare si at her synser du på tynt grunnlag. Om trådstarter er 98 år eller bare 14 år, så bekrefter ikke det noe med så spinnvilt tankesett du her fremstiller.