Takler det ikke

[AnonymBruker]

3 mnd har gått siden vi mistet tvillingene. Ultralyden på julaften fortalte at det ikke lenger var liv i magen min. Jeg reagerte selvfølgelig med sorg, men da jeg skulle legges inn for å få fjernet de, hadde jeg null reaksjon.

Så igår, på kvinnedagen, skjer det. Hele 3 venner av meg forteller at de er gravide. Hvor mye de gleder seg til å bli mamma for første, andre og tredje gang. Smerten slår ned i meg som en skarp kniv og tårene triller.

Jeg skulle vært 20 uker på vei nå, og allerede vært på orginal ultralyd. Livet føles så jævlig urettferdig, og jeg takler ikke å se at andre kan glede seg over en graviditet, mens jeg sitter her uten magen, og med en mann som ikke vil prøve igjen. Han tok tapet veldig hardt, og nekter å prøve igjen. Eggløsningen var igår, og jeg føler hele livet mitt har stoppet opp.

Er jeg bare en stor egoist som ikke klarer å glede meg over andres svangerskap? Jeg tar det faktisk så tungt at jeg vurderer å bare slette disse tre vennene fra FB for å unngå å se alle gratulasjoner, gleden, ultralydbildene osv.

[Gjest norah]

Du er ihvertfall ikke egoist som ikke klarer glede deg over andres graviditeter nå....det er jo bare tre måneder siden.

Både du og mannen er jo i sorg, og komer til å være det en stund. Jeg kan forstå at han på dette tidspunktet ikke ser for seg at han kan klare det igjen. Han og du trenger tid til bearbeiding. TIng kan endre seg, så kan dere heller ta denne diskusjonen når det er gått en stund.

Dette handler jo ikke om at du ikke ønsker andre lykke, men at alt som har med baby og graviditet å gjøre minner deg om det verste som noensinne har skjedd i ditt liv, sannsynligvis vil hverken du eller din mann noensinne oppleve noe verre igjen.

Da er det ikke så rart at dette gjør deg opprørt, sliten og trist.

Hvis det hjelper deg kan du jo fjerne oppdateringene deres fra FB uten å slette dem....så slipper du å se det akkurat nå.

Det å miste barn er en ekstremt stor påkjenning for et menneske - også for ekteskap, og det er dessverre mange som ikke klarer holde sammen i ettertid. Derfor er det viktig at dere bruker hverandre som støtte - og tar dere tid til å sørge.

Samlivs- og sorgterapi kan være en veldig god investering for dere begge, det er ikke enkelt å skulle møte livet etterpå uten å søke hjelp fra venner og/eller profesjonelle.

Håper alt godt kommer deres vei igjen etterhvert!

[AnonymBruker]

Hei,

jeg synes reaksjonene du beskriver er helt normale og naturlige- og tenker ikke at det ligger egosime bak at du på det nåværende tidspunktet ikke klarer å glede deg over dine venninners graviditet. Tenker heller at det ligger en stor sorg bak, og i møte med venninne dine aktiveres alle de vonde følelsene. Helt normalt...Om du ikke sletter vennene dine fra face, kan du iallefall slette de fra nyhetsoppdateringen, det har jeg gjort med mine..har du snakket med venninnene dine om det du har opplevd? Kanskje det ville hjulpet deg?

Jeg hører også om mange, mange som strever veldig med å bli gravide, men som får god hjelp...Så ikke gi opp- men gi også plass for sorgen over tvillingene. Og sist men ikke minst- snakk med mannen din!

Og vær så lei deg du bare vil!!!

Det er ikke farlig å være trist...

Klem!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vil bare si at jeg vet hva du går gjennom.

For 3 mnd siden mistet jeg et barn selv.

Jeg skulle vært omtrent like langt på vei som deg, så vi er i samme båt på mange måter.

Du er IKKE egoistisk! Det er en naturlig reaksjon. Jeg litt av den samme reaksjonen selv, men jeg er vant til å være deprimert, så jeg har funnet min måte å takle ting på.

Jeg krysser fingrene for deg og mannen din og håper at det ordner seg for dere!

Klem!

[AnonymBruker]

Du kan trenger ikke slette vennene dine på facebook, men du kan gjøre slik at deres innlegg ikke kommer opp på din vegg. Husker ikke helt hvordan du gjør dette. Tror om det feks er en statusoppdatering til "Pia", så kan du trykke kryss til høyre, og da kommer det opp om du ønsker å skjule brukeren. Tror jeg. Er bare å prøve seg frem

Men føler veldig med deg! Skjønner deg utrolig godt at det er sårt og vondt. Jeg mistet ikke, men har tatt abort og hadde samme reaksjon da flere av venninnene mine ble gravide. Det var så sårt at jeg ville ikke være med de, snakke med de el.. Kun en venninne holdt jeg kontakten med (som var min nærmeste av de gravide), og som (jeg tror) forsto at jeg syntes hennes graviditet var sårt for meg.

Venninner av deg som ikke er så nære og har blitt gravid trenger du vel ikke ha så mye kontakt med heller?

Tror du bør snakke mer med mannen din. Selv om han ikke vil prøve igjen enda, kan det jo være han vil prøve når han har kommet videre etter tapet.. Det er vel ikke så uvanlig å miste tvillinger heller des verre har jeg fått inntrykk av, her er det flere som har mistet.