Tar Det Aldri Slutt?

[Jane F.]

Sitter her og føler meg egentlig hjelpesløs og sliten. Føler at jeg har brukt opp bufferen for lenge siden og alt nå havner på minus siden av skalaen. Det virker som det alltid er noe som er galt. Så galt at hverken jeg eller sambo klarer å slappe av. Enten det er en av oss som er syk eller noe galt på huset. Eller vi kjøper ett eller annet som går istykker iløpet av en måned eller to. Og ender opp med å bruke masse tid på å få tilbake pengene eller få fikset varen. Dette skjer nesten hver gang vi bruker mer enn tusen kroner på noe og det virker som jo bedre research vi gjør jo større sjangs er det for at det går istykker. Tror det er over flere år siden vi begge har vært frisk samtidig lenger enn en uke. Og er vi i god form og planlegger noe ender det med at den som er syk ikke blir med eller at vi avlyser hele greia. Det blir mange hjemmekvelder av noe sånt. Jeg forsøker å se positivt på det men når nesten hver eneste ting du kjøper eller bruker penger på går istykker og du har ligget syk hele ferien og drar man på tur blir den aldri en uke pga ett eller annet som dukker opp eller feberen kommer sigende. Jeg gir snart opp. Det skulle ikke være lov å være så uheldig. Jeg tror kanskje vi kan telle på en hånd tilfeller der vi har planlagt noe som faktisk har blitt vellykket for oss begge. Huff dette ble et syteinnlegg men grubler så mye om natta så tenkte at jeg kanskje fikk litt ro nå men er det flere der ute som også føler det på samme måte som meg?

Første anonym bruker under her ermeg Ticka boksen ved en feil

Endret 10. mars 2011 av Jane F.

[AnonymBruker]

Er det ikke flere som føler at dere har unormal mye uflaks?

[Gjest janne]

Ikke på grunnlag av det du sier nei, selv om jeg skjønner det an være irriterende og kjedelig.

Men hadde ikke ligget våken om natta over slikt, for meg skal det mye mer til.

Har opplevd såpass mye kjipt at en ødelagt brødrister eller PC ikke tar livsgnisten fra meg.

Jeg skjønner at det er kjedelig, men samtidig har jeg hatt selv - og har flere bekjente som har opplevd ganske mye kjipt i livet sitt.

Som eksempelvis en venn som har mistet både bror og far i kreft, venninne som har mistet moren, venner som har vokst opp i krig, blitt voldtatt og seksuelt misbrukt en eller flere ganger - etc.

Kan selv bli sur og irritert på mindre ting selvsagt - det kan de også - men mister ikke nattesøvnen eller føler meg urettferdig "behandlet", nei.

[Gjest Nigiria]

Jeg tror at dersom vi alle tenker oss om et par runder, så går det helt sikkert an å komme på mye som er "galt" og som en kan irritere seg over. På den andre siden, så tror jeg også at enkelte er flinkere til å sile ut hva som virkelig er verdt å irritere seg over eller ei.

Det du nevner, som at materialistiske ting ødelegges eller litt småsykdom, det er eksempler på hva iallfall jeg velger å ikke henge meg så opp i. Så lenge ingen er alvorlige syke så klart. Men som Janne nevner her, det finnes jo ting som er så utrolig mye verre enn at en nyinnkjøpt duppeditt ryker. Det er ikke verdt å prioritere tid og krefter på at en dvd-spiller går i stykker, virkelig. Jeg tror dette går på innstining, å se begeret halvfullt eller havtomt. Det virker på meg som om dere har havnet i et negativt tankemønster begge to.

Det høres også ut som dere er syke så og si annenhver uke. Stemmer dette? Det er i så tilfelle virkelig ikke normalt, og dere bør gå til lege for å få dette sjekket opp. Dersom det er småforkjølser/feber m.m. det er snakk om, så bør dere gå inn for å gjøre tiltak som kan heve imunforsvaret deres. Spis sunnere, tren mer, kom dere ut i friluft f.eks.

Det er viktig at du klarer å sette ting i perspektiv. Tenk på hvor heldig du egentlig er her i verden, i livet. Hva er det du da har å klage på?

[Anaconda]

Mange kloke ord fra Nigiria. Og så er det nå engang slik at man legger merke til det man er opptatt av. Ergo så burde du forsøke å skifte fokus. Du sier at det meste av planene deres går i vasken. Kanskje dere kan prøve å gjøre hyggelige ting litt mer "på sparket", når begge er i form osv. slik at ikke skuffelsen blir så stor hvis den planlagte aktiviteten ikke kan gjennomføres. Etterhvert som "potten" med positive opplevelser fylles opp, jo mer positivt tenker man og jo bedre har man det.

Alle kjenner seg vel forresten i situasjoner hvor man har gledet seg til en konsert/fest i månedsvis, og plutselig skjer det noe uforutsett som at man blir syk, den blir avlyst, og man får den nedturen. Ofte er det jo impulsive fester/utflukter man husker best og som er morsomt, fordi man ikke rekker å skape skyhøye forventinger i forkant.

Endret 10. mars 2011 av Anaconda

[AnonymBruker]

Jo, kjenner meg igjen, jeg er uheldig både når det gjelder praktisk/økonomiske ting, og menneskelige, som sykdom, dødsfall osv. Da er det vanskelig å tenke positivt

[Jane F.]

Takk for mange svar:) det positive av denne posten var jo at jeg faktisk fikk sove etterpå. Så jeg ser ikke bare negativt på ting:p

Nå er det slik at jeg er sykemeldt for tiden og jeg tror jeg takler dette veldig dårlig. Har vært delvis sykemeldt i oktober og november og etter det heltids. Venter nå på operasjon i en fot men da jeg skrev det første innlegget hadde legene ikke peiling hva som var galt med foten min. Det utrolig hvor mye værre noe blir når man ikke vet.

Nå skal det sies at det er ikke bare småting som har gått istykker for det er overlevbart. Men når det er slikt som pelletsovnen, sambos jobb pc og når han kjøper seg ny fungerer den ikke og når han sendte den inn fant de ingen feil og da han fikk den tilbake hadde 14 dagers fristen gått ut og han fikk ikke tilbake pengene. Så da måtte han jo kjøpe en ny men på avbetaling siden han allerede hadde brukt 10 000 på den andre. Mikrobølgeovnen til 4000 som kom integrert i kjøkkenet fungerer bare når den vil og hth finner ikke noe galt med den så derfor får vi heller ikke ny. Oppvaskmaskina har en del som må skiftes men vi får ikke gjort det uten å ødelegge veggen på kjøkkenet siden de som hjalp til å sette inn kjøkkenet skrudde fast oppvaskmaskinen i veggen. Omg sier jeg bare. Og toppen på kransekaka vi har fått vann i kjelleren! 10 cm under halve huset. Takk Gud for at det er så skeivt at kke hele kjelleren er full. Og at den ikke er ibruk.

Jeg kan ikke fatte at alt dette hender på så kort tid. Og det værste er at vi kan ikke gjøre noe med det siden vi har økonomi til bare de månedlige utgiftene. Ikke får vi noe lån heller med tanke på bil og hus. Og ikke kommer vi fra pengesterke familier heller så ingen hjelp å hente der. I tillegg er vi syke hele tiden.

Jeg har en helsehistorie fyllt med uvi 5 ganger i året og halbetenmelse imellom. Etter at jeg traff sambo ble jeg faktisk frisk på disse områdene. Men er mye mer småforkjølet. Nå skal det sies at jeg all over ikke er mye kraftig syk men får lett feber og den slår meg ut. Sambo er mye mer syk og fikk en skade i en tidligere jobb som gjorde at han ikke kan gjøre mye ståing og løfting. Derfor har han startet sin egen bedrift slik at om han må holde senga en dag kan han gjøre det og om han føler seg bedre, ta en bærbar og få gjort noe selv om han er syk. Han har mye hodepine og er utredet for migrene men der fant de ikke ut annet enn at han ikke har noe nytte av migrenetabletter siden de ikke fungere. Men det som bekymrer meg mest er at vi har gått og vært kvalme i nesten et år begge to. Jeg har ikke kastet opp men sambo har noen perioder der han er så ille at han gjør det. Men prøvene sier at det ikke er noe galt. Jeg blir så frustrert for jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i alt. Har forsøkt med lister og krysse av etter at jeg er ferdig men før jeg har løst en ting har det som regel kommet to ting til. Frustrert...