når følelsene ikke stemmer helt

[AnonymBruker]

Har havnet i en situasjon der han ikke kan si at følelsene er hundre prosent, men absolutt til stede. Han tenker mye på meg, men kan ikke alltid sette fingen på om det er meg han savner eller bare en eller annen. Vi har "holdt" på en 5 måneders tid nå og jeg har i grunnen takket for meg, nettopp på grunn av dette. Men skulle jeg ha prøvd litt til? Skulle jeg ha ventet å se om alt fallt på plass med tiden?

Jeg liker han godt, men han har for mange uro-moment (for å kalle det for noe) i livet sitt..som han da mener ødlegger, og at han derfor ikke klarer å kjenne helt etter på følelsene.

Hadde dere håndtert dette eller gjort som meg og dratt deres kos? Er det bare meg som må ha dette på plass for å klare å satse?

[Gjest Gjest]

Jeg er dessverre i samme situasjon, men jeg har ikke dratt. Føler du at det ble bedre for deg å ta steget videre i livet ditt? Eller angrer du, og er deppa pga det?

Jeg orker liksom ikke dette...Jeg vil likevel ikke gi opp, men vil ikke bli såra da jeg er usikker på om jeg forsatt løper et løp som egentlig sluttet for lenge siden...Men jeg og tenker hva, hva om det enda ikke er for sent, hva om jeg går glipp av sjansen hvis jeg gir opp nå..

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre i samme situasjon, men jeg har ikke dratt. Føler du at det ble bedre for deg å ta steget videre i livet ditt? Eller angrer du, og er deppa pga det?

Jeg orker liksom ikke dette...Jeg vil likevel ikke gi opp, men vil ikke bli såra da jeg er usikker på om jeg forsatt løper et løp som egentlig sluttet for lenge siden...Men jeg og tenker hva, hva om det enda ikke er for sent, hva om jeg går glipp av sjansen hvis jeg gir opp nå..

Tror det skal bli bedre ja, for da slipper jeg å leve med usikkerheten. Synes det er en veldig dårlig start på et forhold, når den ene er så i tvil om følelsene. Men igjen; når er vi sikre? Og jeg tenker akkurat det samme som deg..hva om jeg går glipp av noe som kan bli til noe fint? Nei, jammen ikke enkelt. Men som sagt så tror jeg at for min del er dette best, og så får jeg tro at det finnes noen andre der ute som har de rette følelsene og livet såpass på stell at det passer med en kjæreste.

[Rocky]

Jeg opplevde det samme noen år tilbake.

Jeg ble helt ødelagt av det, så takket for meg og gikk...- Jeg forklarte ham når jeg brøt at den nåværende situasjonen ikke var god nok for meg, og at det var derfor jeg måtte videre. Sa også til han at han gjerne måtte kontakte meg igjen, dersom han fant ut at det var meg han ville ha, men at han da måtte være 100% sikker. Så fikk jag da vurdere om han fortsatt var aktuell for meg, etter hvor jeg var i livet på daværende tidspunkt.

Jobbet hardt for å legge ha bak meg, og så fremover.. Etter 5 mnd tok han kontakt igjen. Og jeg har aldri opplevd noen som har jobbet så hardt for å bevise at jeg var den rette. Jeg rakk ikke tenke på å sende melding før han hadde gjort det Vi ble kjærester like etterpå.

Jeg var glad for at jeg løste det på den måten. Dersom han ikke hadde tatt kontakt, så hadde jeg vært på vei til å komme meg videre. Dessuten føltes det godt å sette grenser for meg selv, og ikke minst respekten jeg fikk av ham, og for meg selv ved å bryte. Hadde han ikke tatt kontakt igjen, så hadde det aldri kommet til å blitt noe, og jeg hadde sløst bort masse tid på en halveis greie som fikk meg til å føle meg mindreverdig.

Hvis fyren ikke vet om han savner deg eller noen generelt, så la ham finne det ut da vel?

Finner man seg i den typen oppførsel fordi man er redd for å få bekreftet det man egentlig frykter? I så tilfelle, så lurer man egentlig bare seg selv..

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme noen år tilbake.

Jeg ble helt ødelagt av det, så takket for meg og gikk...- Jeg forklarte ham når jeg brøt at den nåværende situasjonen ikke var god nok for meg, og at det var derfor jeg måtte videre. Sa også til han at han gjerne måtte kontakte meg igjen, dersom han fant ut at det var meg han ville ha, men at han da måtte være 100% sikker. Så fikk jag da vurdere om han fortsatt var aktuell for meg, etter hvor jeg var i livet på daværende tidspunkt.

Jobbet hardt for å legge ha bak meg, og så fremover.. Etter 5 mnd tok han kontakt igjen. Og jeg har aldri opplevd noen som har jobbet så hardt for å bevise at jeg var den rette. Jeg rakk ikke tenke på å sende melding før han hadde gjort det Vi ble kjærester like etterpå.

Jeg var glad for at jeg løste det på den måten. Dersom han ikke hadde tatt kontakt, så hadde jeg vært på vei til å komme meg videre. Dessuten føltes det godt å sette grenser for meg selv, og ikke minst respekten jeg fikk av ham, og for meg selv ved å bryte. Hadde han ikke tatt kontakt igjen, så hadde det aldri kommet til å blitt noe, og jeg hadde sløst bort masse tid på en halveis greie som fikk meg til å føle meg mindreverdig.

Hvis fyren ikke vet om han savner deg eller noen generelt, så la ham finne det ut da vel?

Finner man seg i den typen oppførsel fordi man er redd for å få bekreftet det man egentlig frykter? I så tilfelle, så lurer man egentlig bare seg selv..

Dette var oppløftende. Han har jo også sagt at han må få livet på plass og eventuelt ta kontakt med meg igjen. Hadde dere absolutt ingen kontakt i løpet av de 5 mnd?

[Rocky]

Dette var oppløftende. Han har jo også sagt at han må få livet på plass og eventuelt ta kontakt med meg igjen. Hadde dere absolutt ingen kontakt i løpet av de 5 mnd?

Nei, ingen kontakt overhodet. Det var tøft, men det beste i lengden.

Det gjorde at jeg var rasjonell og tilbakeholden når han kontaktet meg igjen også..

[Usikker23]

Kan jeg spørre om hvorfor han er så usikker på følelsene sine? Og om han har gitt noe grunn for hva som plager han i hverdagen? Tenker siden du sier at han må få livet på stell.

Jeg ville nok sikkert gitt slipp om det var mye usikkerhet ute og gikk, og heller se om han kom tilbake, om han ikke gjør det, så finner du deg nok en som vil ha deg med de rette følelsene for deg

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvorfor han er så usikker på følelsene sine? Og om han har gitt noe grunn for hva som plager han i hverdagen? Tenker siden du sier at han må få livet på stell.

Jeg ville nok sikkert gitt slipp om det var mye usikkerhet ute og gikk, og heller se om han kom tilbake, om han ikke gjør det, så finner du deg nok en som vil ha deg med de rette følelsene for deg

Han har gode grunner for å si det sånn. Når det er mange ting i livet som ikke er som det skal blir det gjerne vanskelig å fokusere på dette. Men han vil så gjerne, og er veldig lei seg for at det ikke er som det skal være.