Misunnelse blant gode venner

[AnonymBruker]

En av mine beste venninner har nettopp innrømmet for meg at hun føler hun aldri kan måle seg med meg på noe plan og at hun når hun blir målt opp mot meg aldri føler hun strekker til. Dette være seg fra alt med studier til gutter. Hun har nemlig vært ganske negativ og lite hyggelig mot meg den siste tiden og jeg har ønsket en forklaring på dette. Har nettopp utført en brystforstørrelse og det var visst da dette ble bestem at følelsene hennes tok overhånd. Hun har lenge holdt det inni seg, men all ære til henne som turte si det til meg.

Problemet mitt er bare hvordan jeg skal håndtere dette. Hun er min aller aller beste venninne og vi trives utrolig godt i hverandres selskap. Det er ingen i hele verden som kan måle seg med henne i mine øyne, syns derfor det er så utrolig trist at hun føler det slik. Jeg er nok en jente som kan virke som har alt perfekt og jeg kan jo ikke si at jeg ikke har det veldig bra, siden det har jeg. Har jo også slitt med mitt, men er liksom i en bedre periode nå. Jeg vil jo ikke skryte, men vil si at jeg får greit med oppmerksomhet fra gutter og at jeg trives godt med meg selv. Jeg har nå fått forstørret brystene mine, noe som også vil hjelpe mye på selvtilitten. Men sliter sånn med at venninnen min har det slik... Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal reagere...

Hun sier jo at hun ønsker meg alt godt i hele verden, men at hun ikke klarer å styre disse følelsene. Jeg går selv til psykolog og har foreslått at hun kan bli med dit en gang og diskutere hvordan hun føler det.. Og hun skulle vurdere det.

Slike situasjoner er utrolig vanskelige og har ikke snakket med henne siden vi pratet om dette natt til søndag, vanligvis prater vi sammen hver dag.

Noen som har opplevd liknende?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende, og for en trist situasjon, både for deg og henne!

Dette høres ikke så sunt ut, er man ekte venner så skal man ikke oppføre seg slik ovenfor en venninne. Det høres ut som om hun har mange issues med seg selv, og må finne ut av dette før dere kan være "normale" igjen. Misunnelse er en stygg ting, og du får byrden med å prøve å "blidgjøre" henne. Dette er dårlig gjort av din venninne, men det er jo opp til deg hvordan du takler det, om du vil være den som får mye klaging, eller om du vil ta avstand fra det.. Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg syns det er veldig vanskelig, for vil ikke miste henne. Men kan jo ikke dytte meg selv ned for at hun skal føle seg bedre. Det har gått så langt nå at hun ikke vil dra til syden med meg eller andre venner fordi hun ikke føler seg vel. Jeg har heldigvis fått henne til å prate med moren sin og forhåpentligvis vil de få henne til en psykolog ganske fort og få ordnet opp i selvfølelsen hennes. Har sagt klart i fra at jeg ikke orker å bli "spyttet på" hele tiden og at hun må snakke med noen kyndige om dette. Jeg kan være hennes venninne, men ikke terapaut!

[Tullepia]

En av mine beste venninner har nettopp innrømmet for meg at hun føler hun aldri kan måle seg med meg på noe plan og at hun når hun blir målt opp mot meg aldri føler hun strekker til. Dette være seg fra alt med studier til gutter. Hun har nemlig vært ganske negativ og lite hyggelig mot meg den siste tiden og jeg har ønsket en forklaring på dette. Har nettopp utført en brystforstørrelse og det var visst da dette ble bestem at følelsene hennes tok overhånd. Hun har lenge holdt det inni seg, men all ære til henne som turte si det til meg.

Problemet mitt er bare hvordan jeg skal håndtere dette. Hun er min aller aller beste venninne og vi trives utrolig godt i hverandres selskap. Det er ingen i hele verden som kan måle seg med henne i mine øyne, syns derfor det er så utrolig trist at hun føler det slik. Jeg er nok en jente som kan virke som har alt perfekt og jeg kan jo ikke si at jeg ikke har det veldig bra, siden det har jeg. Har jo også slitt med mitt, men er liksom i en bedre periode nå. Jeg vil jo ikke skryte, men vil si at jeg får greit med oppmerksomhet fra gutter og at jeg trives godt med meg selv. Jeg har nå fått forstørret brystene mine, noe som også vil hjelpe mye på selvtilitten. Men sliter sånn med at venninnen min har det slik... Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal reagere...

Hun sier jo at hun ønsker meg alt godt i hele verden, men at hun ikke klarer å styre disse følelsene. Jeg går selv til psykolog og har foreslått at hun kan bli med dit en gang og diskutere hvordan hun føler det.. Og hun skulle vurdere det.

Slike situasjoner er utrolig vanskelige og har ikke snakket med henne siden vi pratet om dette natt til søndag, vanligvis prater vi sammen hver dag.

Noen som har opplevd liknende?

Hvis du ikke synes det er så negativt at du ikke klarer å være med henne burde du kontakte henne og finne på noe sammen for å vise at du aksepterer henne til tross for disse følelsene og si til henne hvor modig du syns det var at hun fortalte dette.

Det er bra at du har det godt med deg selv, men hvor ofte innrømmer du selv dine svakheter overfor venninna di? Du sier du foretok en operasjon som du håper skal bedre selvtilliten - altså har du kanskje ikke så god selvtillig som det du gir uttrykk for?

Men på den annen side vet venninna di at du går til psykolog, så du er åpenbart ærlig på at du ikke er perfekt.

Det er ikke så mye du kan gjøre med følelsene til venninna di. Det er hennes problem og noe hun må jobbe med. Du må bare være deg selv og være ærlig i mot henne, og prøve å "løfte henne opp" og bedre selvtilliten hennes som best du kan. Det er veldig fint at du tilbød henne å bli med til psykologen, hør gjerne igjen om det var noe hun ville eller ikke. Men sier hun nei så ikke mas mer om det.

[Gjest Gjest]

Jeg vil jo ikke skryte, men vil si at jeg får greit med oppmerksomhet fra gutter og at jeg trives godt med meg selv. Jeg har nå fått forstørret brystene mine, noe som også vil hjelpe mye på selvtilitten.

Tror det er flere enn venninnen som har litt feil fokus...

[AnonymBruker]

Tror det er flere enn venninnen som har litt feil fokus...

Vi er 20 år og mange har feil fokus på denne alderen. Hva man syns om det får være ens egen sak. Jeg har det bra med meg selv, men det å kunne gjøre noe med brystene er noe jeg hadde tenkt på lenge og noe jeg er veldig glad jeg gjorde:)

-------------

quote:

Hvis du ikke synes det er så negativt at du ikke klarer å være med henne burde du kontakte henne og finne på noe sammen for å vise at du aksepterer henne til tross for disse følelsene og si til henne hvor modig du syns det var at hun fortalte dette.

Det er bra at du har det godt med deg selv, men hvor ofte innrømmer du selv dine svakheter overfor venninna di? Du sier du foretok en operasjon som du håper skal bedre selvtilliten - altså har du kanskje ikke så god selvtillig som det du gir uttrykk for?

Men på den annen side vet venninna di at du går til psykolog, så du er åpenbart ærlig på at du ikke er perfekt.

Det er ikke så mye du kan gjøre med følelsene til venninna di. Det er hennes problem og noe hun må jobbe med. Du må bare være deg selv og være ærlig i mot henne, og prøve å "løfte henne opp" og bedre selvtilliten hennes som best du kan. Det er veldig fint at du tilbød henne å bli med til psykologen, hør gjerne igjen om det var noe hun ville eller ikke. Men sier hun nei så ikke mas mer om det.

quote---

Jeg har som jeg skriver over, det godt med meg selv og det å kunne endre på brystene gjør at jeg har fått det enda bedre. Hun av alle burde vite at mitt liv ikke er plettfritt. Med alkoholiker som far og høye forventninger på alle hold, blir det mye press. Og det er noe jeg er veldig klar på overfor min venninne.

Jeg må si jeg er skuffet over min venninne og merker at skuffelsen igjen brer seg nå når hun ikke stiller opp for meg på noe vis. Jeg har på tross av mine mørke daler stilt opp for henne til enhver tid. Er så overrasket over hvor selvopptatte folk er i denne verden..

Jeg får bare håpe hun kommer over det, vi skal nemlig flytte sammen til høsten, med mindre dette blir værre.

Takk for svar:)

[#Mj#]

har dere snakket sammen etter dette? jeg tror jeg ville sagt hvilke ting jeg syntes hun gjør bedre enn meg, høres ut som hun fokuserer veldig på det du er flinkest til. er veldig synt om dette skal ødelegge vennskapet deres, håper det ordner seg for dere

[Havbris]

TS - dette er din venninnes problem - og du skal ikke gjøre det til ditt. Og hun skal ikke gjøre det til ditt. Derfor er det fint om dere skaffer dere hjelp hver for dere slik at dere står bedre rustet til å ta vare på de kvalitetene som tross alt ser ut til å ligge i dette vennskapet. Og i fremtidige andre vennskap, - og forhold til menn.

Lavt selvbilde kan ikke fikses av deg eller andre - det må hun jobbe med selv. Hennes selvbilde blir ikke styrket ved at du gjør deg mindre enn du er. Å kjenne seg bedre ved å se at andre gjør seg mindre gir hverken varig selvtillit eller selvbilde. Men det kan gi et øyeblikks opplevelse av betydning.

Det beste du kan gjøre er å stå støtt der du står og håpe på at hun også finner et fotfeste der det er godt å stå!

[AnonymBruker]

Hun sliter meg helt ut. Vi var i et lag på lørdag og da ignorerte hun meg nesten hele kvelden, mens var hyggelig mot alle andre. Jeg går rundt og tror jeg har gjort noe galt og blir utslitt av dette.

Har også for et par uker siden fått konstantert føflekk-kreft på benet, som heldigvis ser ut til å gå veldig bra, det går bra! Og hun svikter totalt. Det er greit nok at hun har nok med seg selv, men hun kan ikke prøve å dra meg ned. Jeg spurte så vidt på lørdag om det hadde skjedd noe, men hun sa bare at hun var litt fjern. På tross av dette er hun over seg hyggelig mot alle andre.

Fikk så tekstmelding i går, hvor hun spurte meg om noe. Da jeg var på besøk hos en annen og ikke svarte øyeblikkelig. Fikk jeg beskjed om å ringe henne når den gamle jeg var tilbake..... Jeg skrev så at jeg forstår at hun har det tøft og at jeg føler at hun ikke er seg selv om dagen og fikk da slengt tilbake at det ikke var noe galt med hodet hennes på tross av at hun ikke var så glad i livet om dagen.. Jeg når ikke gjennom på noen måte. Hun skrev også at hun ønsket hun kjente til disse sidene av meg før.. Jeg spurte så om hun da kunne fortelle meg hva som var annerledes.. Men ikke noe svar.

Jeg har nok å tenke på selv, vi har snakket sammen, da jeg droppet et annet lag for å dra til henne og snakket med henne hele natten. Hun gråt og beklaget oppførselen sin, men det hjelper liksom ikke når du rundt neste sving oppfører deg likt. Jeg foreslo deretter at hun måtte fortelle moren om sine problemer, men moren hadde ikke tid før uken etter..

Hun vil trykke meg ned for å komme seg opp en times tid.. Det går ikke an..!!