Gå til innhold

Jeg har forlatt en voldelig mann


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Poeng! Jeg fryser på ryggen, kudos til deg. :klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Og all mulig hell og lykke videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott! Stå videre på bena du sterke kvinne, inspirer andre! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

fantastisk flott! stå på videre og lykke til :klemmer:

Endret av Kråkesaks
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for oppmuntringer alle sammen, det føles GODT å motta dem, for jeg har gjort noe jeg fortjener litt klapp for. Selv om det for mange virker selvsagt å komme seg til helvete vekk når det blir sånn, så er det ikke sånn rett frem når en først kommer i den situasjonen. Heldigvis tok det meg ikke et liv å samle mot og styrke, selv om jeg var fanden så redd.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke engang innbille hvor vanskelig det må ha vært for deg. Jeg er oppriktig stolt av deg for å ha kommet deg unna og oppsøkt hjelp. Gratulerer, nå har du resten av livet å glede deg til! :klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett on topic så synes jeg det er kjempebra at du kom deg unna og får startet et nytt og bedre liv :)

Endret av Kråkesaks
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Applecore

Han brydde seg aldri, snakket kun om seg selv, han kjøpte aldri middag til oss begge, han dro ut på byen og var kanskje også utro, han slo når jeg gjorde noe som ikke passet ham. Han sendte meg på legevakta, han lot meg råtne inne, langt unna familie og venner. Han ødela et par år av livet mitt. Hele veien underveis har jeg hatt støtte av folk på nett og forum. Jeg fikk beskjed om å lure unna penger, det var vanskelig fordi han gjerne skulle ha alt i en pott, og helst bruke det selv. Spare i hemlighet, ha nok til å komme meg vekk. For 14 dager siden ordnet jeg med transport, dritredd som faen. Tok tog, buss og haiket gjennom 900km, jeg var livredd, utslitt og helt utmattet da jeg endelig kom hjem til en venninne han ikke vet hvor bor. Han oppsøkte familie, kjente venner, gråt og smisket over at jeg den onde kjerringa hadde stukket. Denne gangen går jeg ikke tilbake, politi, krisesenter, psykolog, hjelp, familie og venner er nå fullt innblandet. De som har levd sånn vet at det er vanskelig å innvie de nærmeste i noe slikt som skjer, men til slutt må en. Enten det, eller forsvinne.

Til alle fremmede på nett som har hjulpet et menneske i nød som offer, uansett hvem av oss det var. Tusen takk, de minuttene du tok deg til å skrive ditt råd og mening, kan ha forandret et livsløp i mareritt.

Stående applaus til deg, TS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ble helt rørt av innlegget ditt, TS!

Må bare legge til at det er helt fantastisk hva man faktisk klarer å gjøre bare man setter viljen til. Å hente frem en sånn styrke som du har gjort er bare helt utrolig!!! :blomst:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

Applaus til deg ts! :jepp:

Det er utrolig sterkt det du har gjort, og så ufattelig modig gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er, TS! Håper alt ordner seg for deg og at du får det bra framover :klem:

Endret av Kråkesaks
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gratulerer :) Du viser at det nytter å søke og gi støtte selv om deg gjøres anonymt på nettet :klem: Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han brydde seg aldri, snakket kun om seg selv, han kjøpte aldri middag til oss begge, han dro ut på byen og var kanskje også utro, han slo når jeg gjorde noe som ikke passet ham. Han sendte meg på legevakta, han lot meg råtne inne, langt unna familie og venner. Han ødela et par år av livet mitt. Hele veien underveis har jeg hatt støtte av folk på nett og forum. Jeg fikk beskjed om å lure unna penger, det var vanskelig fordi han gjerne skulle ha alt i en pott, og helst bruke det selv. Spare i hemlighet, ha nok til å komme meg vekk. For 14 dager siden ordnet jeg med transport, dritredd som faen. Tok tog, buss og haiket gjennom 900km, jeg var livredd, utslitt og helt utmattet da jeg endelig kom hjem til en venninne han ikke vet hvor bor. Han oppsøkte familie, kjente venner, gråt og smisket over at jeg den onde kjerringa hadde stukket. Denne gangen går jeg ikke tilbake, politi, krisesenter, psykolog, hjelp, familie og venner er nå fullt innblandet. De som har levd sånn vet at det er vanskelig å innvie de nærmeste i noe slikt som skjer, men til slutt må en. Enten det, eller forsvinne.

Til alle fremmede på nett som har hjulpet et menneske i nød som offer, uansett hvem av oss det var. Tusen takk, de minuttene du tok deg til å skrive ditt råd og mening, kan ha forandret et livsløp i mareritt.

:dagens-rose: Så bra og gratulerer. Jeg ønsker deg alt mulig godt i fremtiden kjære deg. Du er eksempel for andre kvinner. :klappe:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...