Har du kuttet ut venninne? Og hva var grunen til det

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut ei som var en diger dramaqueen, og som krevde at jeg måtte møte henne så og si hver eneste dag. Hun var livredd for å miste meg når jeg fikk barn, og det gjorde hun også, men det var delvis hennes egen feil da hun satte stort press på meg da jeg var i en allerede presset situasjon med fødselsdepresjon og null energi...

En annen venninne har jeg kontakt med enda, men ikke særlig mye. Hun snakket om eksen sin og hvor idiot han var 90% av tida vi var sammen, uansett hva vi snakket om så kom vi inn på denne eksen hennes. Jeg kunne ikke stole på at hun holdt avtalene våre, for hvis hun fant noe mer interessant å gjøre som f.eks å dra på fest så gjorde hun det: uten å unnskylde seg eller i det minste spørre om jeg ville bli med. En gang kjeftet hun på meg fordi jeg hadde lyst til å legge meg tidligere enn henne, hun mente visst at man må være lenge oppe for å kose seg i helgene, mens jeg mente at jeg trenger søvn for å fungere, spesielt siden ungen min står opp tidlig uansett om det er hverdag eller helg...

[Votten]

Jeg kuttet ut ei venninne fordi hun stakk av med kjæresten min...

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut en venninne - fordi det ble for mye negativitet og drama. Om man ikke svarte på meldinger og mail sporenstreks ble man beskyldt for å være en dårlig venninne som nedprioriterte henne, hun avlyste flere ganger avtaler om å komme på besøk (men ville gjerne ha besøk selv) og trengte konstant støtte og trøst for store og små dilemmaer pga usikkerhet og (tildels dårlige) valg. Bare hun fikk en liten (feilaktig) mistanke om at man planla noe uten henne, ble hele vennegjengen slettet på Facebook under stor ståhei... Hun har endel veldig gode sider også, så det er sagt, men det er jaggu ikke lett å være venner med noen som ikke har noe tillit til deg. Det at vi kuttet vennskapet var gjensidig, selv om hun også tok initiativ til å gjenoppta kontakten - men endte med å Facebookslette meg igjen, og da hun ville legge meg til for n-te gang bare ignorerte jeg det... Har aldri opplevd noe i nærheten så mye drama med andre venner, og selv om jeg ikke har så mange veldig nære venninner, har jeg alltid klart å opprettholde ganske gode forhold med folk over mange år.

Ellers har jo noen vennskap rent litt ut i sanden over mange år, pga lang avstand, lite tid og at man vokser fra hverandre. Jeg er heller ikke så utadvent og sosial av meg, og vi begynner å komme i en alder hvor de fleste har familie og barn, og jobber som tar mye tid. Men jeg synes det er hyggelig å møte igjen de aller fleste jeg har kjent godt.

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut ei venninne da jeg gikk på barneskolen, rett og slett fordi vi vokste fra hverandre. Vi var opptatte av svært forskjellige ting, jeg begynte å modne en god stund før henne. Det var veldig tungt for jeg var jo svært glad i denne jenta, men å være sammen med henne ble bare etter hvert veldig slitsomt, det føltes som om jeg satt barnevakt.

Da vi ble eldre fant vi tilbake til hverandre igjen, hun hadde modnet og vi var på ca. samme nivå. Det var veldig hyggelig å bli venner igjen, og vi var begge ærlige med hverandre om hva vi følte. Veldig fint!

I senere tid har jeg kuttet ut en venninne, rett og slett fordi det føltes som om hun kuttet meg ut. Jeg gadd ikke å mase på henne, når hun gang på gang fant seg bedre ting å gjøre enn å være med meg. Hun forandret personlighet veldig, og vi er nok ikke "rette" for hverandre nå. Jeg savner henne, men ikke den personen hun er nå.

[AnonymBruker]

Har kuttet ut flere venner opp gjennom årene. Fordi jeg ikke ønsket å ha dem som venn mer, helt enkelt. Noen få på grunn av oppførsel, andre pga jeg ikke hadde noen interesse av å ha kontakt med dem.

Har ikke kuttet dem ved konfrontasjoner eller beskjed e.l., (det har uansett ingen hensikt), men rett og slett bare ved å ikke ta kontakt og ikke svare på henvendelser. Folk flest tar hintet ganske kjapt så det funker greit.

[Anglofil]

Ja, jeg kuttet ut min tidligere bestevenninne da hun bestemte seg for å bli med mobberne i mobbingen mot meg. Det kommer jeg nok aldri til å tilgi henne for.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har LYST å kutte ut 2 av mine venninner, for de er ikke gode venninner på noen måte, men HVORDAN får man nye venner i voksen alder? Jeg føler meg så ensom, at å kutte ut 2 av de 3 nærmeste venninnene mine høres i mitt hode idiotisk ut, for jeg er ikke en person som blir lett kjent med folk, samtidig som de som kjenner meg omtaler meg som hyggelig og omgjengelig da...

Hun ene kommer faktisk ALDRI til avtaler, så jeg pleier bare å avtale minst en halv time før det jeg selv har tenkt også, men mange ganger kan hun si hun skal komme på besøk, f.eks i 7 tida, også kommer hun enten aldri, eller hun kan komme plutselig i 11 tida, og unnskylde seg litt, men hun hadde noen andre å være med..

Hun planlegger ting hele tiden, sier jeg er hennes beste venn, vil ha meg med på ferie osv, men når det kommer til stykket så kan hun/vil hun aldri likevel.. Hun baksnakker ALLE, og hun er kjent fo svære intriger med de fleste...

Hun andre er bare svært... deprimert. Og nå har jeg sittet og støttet og trøstet henne i flere år, og kjennr jeg blir sliten, og at det tapper energien min. Etter at hun hadde vært hos meg HVER dag, i over 2 mndr, sittet å grått, laget drama osv om hvor grusomt livet hennes var, og om at hun trodde kanskje hun var psykisk syk sa jeg godt kunne være venner med henne, men at jeg ikke orket å fungere som støttekontakt for henne over lang tid. JA, venner skal være der for hveranre, men når det gikk ut over mitt eget forhold, min egen søvn, skole og andre vennskap, da var det nok. Hun har tatt mindre kontakt etter det - men hver gang vi ses er det likevel surr om det grusomme livet hennes fra ende til annen. Ikke vet jeg.Huff, dette ble langt, men jeg vet ikke om det er bedre med slike venner, enn ingen venner...

[Gjest Gjest]

jeg kuttet ut min bestevenninne igjennom 17 år. grunnen var baksnakking og at ho prøvde seg på min daværende kjæreste. eller faktisk så prøvee ho seg på atl jeg var interessert i den gang. bruddet varte i 3 år. i løpet av de 3 årene forandret ho seg, jeg vet ho angrer som en hund. og jeg så ingen grunn til å ikke gi henne en ny sjans. det angrer jeg ikke på heller:) selv den dag i dag kan ho utbryte hvor lei seg ho er for det ho gjorde den gang. jeg tenker ikke på det lenger. den gang var vi 20 år. nå er vi over 30. noen ting kan fikses med tiden, andre ikke.

jeg har også kuttet venner som jeg ikke har giddi å bruke mer energi på. venner jeg ikke savner og som heller ikke har vist noen forandring eller anger på det de gjør/gjorde. slike trenger jeg ikke. hos meg er det rom for å trå feil i et vennskap men da må man være bøyelig nok til å kunne be om unnskyldning også

[Glynis]

Jeg blir ikke sur om jeg ikke blir bedt på party,men det var måten hu sa det på.

Konfronterte du henne eller ba om en forklaring, da?

Jeg tenker helt omvendt av deg. Jeg dropper ikke venninner på grunn av måten de sier noe på, det er mye viktigere hva de faktisk gjør. Hadde det hjulpet hvis hun smørblidt og hyggelig sa 'vi hadde fest med alle som vi mente har hjulpet til med huset, du nådde dessverre ikke opp?' Tviler.

[Gjest Line]

Jeg mistet all kontakt med bestevenninna mi da vi begynte i 10 klasse (hadde vært bestevenninner siden 3 klasse) pga flere ting. Kranglet mye pga en anna jente kom imellom oss og ting gikk ikke så greit da. Vi fikk kontakt igjen 3 året på VGS hvis jeg ikke husker feil. Kom i snakk på msn og vi begge savnet hverandre. Så vi ble bestevenner igjen, men på de få årene hadde vi rett og slett vokst fra hverandre. Det var liksom ikke det samme som før da. Merket at vi ikke hadde samme humor og interesser lengre. Så vi ble enige om å bare droppe all kontakt.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har hjulpet en med opppussing i lang tid. Etterpå vasket vi ned huset.

Huset er på ca 250 kv.

For en tid siden var jeg på besøk etter innflyttingen.

Ved en tilfeldighet fikk jeg se noen bilder.

Hun forteller da at de hadde hatt innflyttingsfest for alle som var med å bidro til at de ble ferdig.

Jeg ble jo helt stum. Det var voldsom til feiring, og bevertning.

Jeg blir ikke sur om jeg ikke blir bedt på party,men det var måten hu sa det på.

Slikt gjør ikke venner. Følte meg veldig brukt.

Huff ja. Skjønner den. Akkurat som om du ikke var den som bidro mest? For en bitch. Good riddance. Jeg har ikke kuttet ut venner sånn direkte noen gang. Mulig jeg er for chicken til å tørre.

[AnonymBruker]

Jeg har også ei venninne som er fæl til å ikke holde avtaler. Kan fort bli en time forsinket til alle slags avtaler, selv om hun gjerne er mer presis hvis det innebærer at vi kan ta tog e.l sammen dit vi skal. Hun er også sånn som i hodet fantaserer om reiser og ting vi kan gjøre, men det er sjelden det blir noe av - særlig etter hvert som vi tross alt har blitt mer voksne og opptatt. Hadde vært greiere om hun kunne være litt mer realistisk. Det er alltid hyggelig å treffe henne, men jeg merker jeg har droppet å ta kontakt med henne etter hvert, og det er sjelden hun kontakter meg også nå. Men jeg ønsker ikke å kutte henne helt ut.

[Gjest BettyBoop28]

Har kuttet ut flere venner opp gjennom årene. Fordi jeg ikke ønsket å ha dem som venn mer, helt enkelt. Noen få på grunn av oppførsel, andre pga jeg ikke hadde noen interesse av å ha kontakt med dem.

Har ikke kuttet dem ved konfrontasjoner eller beskjed e.l., (det har uansett ingen hensikt), men rett og slett bare ved å ikke ta kontakt og ikke svare på henvendelser. Folk flest tar hintet ganske kjapt så det funker greit.

Sånt er ganske råttent gjort. Hva tror du den andre tenker når du bare slutter å svare på meldinger og slutter å ta kontakt. Tror ikke du de lurer på hvorfor og at de kan bli såret? Dårlig gjort.

[Gjest BettyBoop28]

Ja, jeg kuttet ut min tidligere bestevenninne da hun bestemte seg for å bli med mobberne i mobbingen mot meg. Det kommer jeg nok aldri til å tilgi henne for.

Mvh Yvonne

Det skjedde med meg også på ungd skolen. Men vil heller si at det var hennes måte å kutte ut meg på. Men hun gjorde det for å unngå å bli mobbet selv tror jeg...

[Gjest BettyBoop28]

Konfronterte du henne eller ba om en forklaring, da?

Jeg tenker helt omvendt av deg. Jeg dropper ikke venninner på grunn av måten de sier noe på, det er mye viktigere hva de faktisk gjør. Hadde det hjulpet hvis hun smørblidt og hyggelig sa 'vi hadde fest med alle som vi mente har hjulpet til med huset, du nådde dessverre ikke opp?' Tviler.

Poenget var vel at hun venninnen mente at hun ikke hadde stilt opp selv om hun hjalp til med huset og at hun indirekte sa at jeg gadd ikke å invitere deg fordi du ikke er viktig...

[Tears.of.the.Sun]

Har ikke kuttet dem ved konfrontasjoner eller beskjed e.l., (det har uansett ingen hensikt), men rett og slett bare ved å ikke ta kontakt og ikke svare på henvendelser. Folk flest tar hintet ganske kjapt så det funker greit.

Fy faen for en idiotisk ting å gjøre! Så fortell meg, hvordan hadde du likt det om en person du anså som din bestevenn bare plutselig sluttet å svare på meldingene dine og kuttet all kontakt med deg, og du satt igjen å lurte på HVORFOR!? Hvordan hadde du følt deg da? Frekt, idiotisk og utenksomt....

[Gjest Belle Gunnes]

Kuttet ut to venninner.

Først barndomsvenninne min da jeg fant henne hjemme hos min daværende kjæreste. Hun hadde prøvd å krabbe oppi senga hans (og han var ikke den eneste typen til venninner hun hadde prøvd seg på). Ba henne dra til helvete og siden har jeg ikke snakket med henne.

En annen venninne ba jeg også om å dra åt skogen da hun skrøt av at hun hadde pult gubben til en venninne av seg, mens hennes venninne sov i naborommet. Slikt skryter man IKKE av og slike venninner vil ikke jeg være bekjent av.

[smalls]

En venninne av meg (eks venninne nå da) var veldig selvopptatt og hun kranglet alltid med typen. De hadde et sånt av og på forhold. At de slo opp og ble sammen hele tiden. De gangene de slo opp, så måtte jeg trøste henne og stille opp. Hver gang. Hun bodde bare noen få min unna meg og hun kunne ringe meg når som helst på døgnet for å komme opp til meg. Til og med på natten bare ringte hun helt plutselig og ville hjem til meg. Når det ble slutt mellom henne og typen. Jeg stilte opp og jeg gjorde så mye for henne på den tiden. Hun fikk sove hos meg da hun og typen kranglet. Jeg laga mat til henne og hjalp henne virkelig. Satt i flere timer å hørte på henne fortelle om alle problemene de hadde osv. Sa jeg "nei det passer ikke nå" så ble hun sur og mente på at jeg var en dårlig venninne som ikke gadd å stille opp for henne. Hun mente på at jeg bare måtte slippe alt jeg hadde i hendene og komme å stille opp. Jeg ble fryktelig sliten av alt dette. Alt dramaet mellom henne og typen. Skjønner ikke hvorfor de ikke bare slo opp? De bare krangla og alt var så fælt. De begynte alltid å krangle på fester og hvem var det som måtte sitte med henne og trøste henne hver gang? Jo, det var meg det. Til slutt gadd jeg ikke å dra på fester der de to skulle være. Endte bare med at de kranglet og jeg måtte sitte hele kvelden å trøste henne. Bare drama.

Det er ikke det at jeg ikke vil stille opp for venner, men problemet var at hun aldri stillte opp for meg igjen. Det var alltid jeg som måtte hjelpe henne. Hun tok det som en selvfølge at hun bare kunne komme til meg hver gang hun og typen krangla. Men da jeg spurte om hjelp eller støtte så kunne hun ikke liksom. I et vennskap skal man jo gi og ta. Det skal gå begge veier. Jeg trodde virkelig jeg skulle bli GAL av dette. Hun tok så enormt mye energi ut av meg. Hun krevde at jeg skulle hjelpe henne uansett hva. Endte meg at jeg ikke orket mer.

Endret 6. mars 2011 av smalls

[Gjest BettyBoop28]

Kuttet ut to venninner.

Først barndomsvenninne min da jeg fant henne hjemme hos min daværende kjæreste. Hun hadde prøvd å krabbe oppi senga hans (og han var ikke den eneste typen til venninner hun hadde prøvd seg på). Ba henne dra til helvete og siden har jeg ikke snakket med henne.

En annen venninne ba jeg også om å dra åt skogen da hun skrøt av at hun hadde pult gubben til en venninne av seg, mens hennes venninne sov i naborommet. Slikt skryter man IKKE av og slike venninner vil ikke jeg være bekjent av.

Hun der hørtes direkte ond ut. Ingen vil ha en venninne som fryder seg over å såre andre..

[smalls]

Har kuttet ut flere venner opp gjennom årene. Fordi jeg ikke ønsket å ha dem som venn mer, helt enkelt. Noen få på grunn av oppførsel, andre pga jeg ikke hadde noen interesse av å ha kontakt med dem.

Har ikke kuttet dem ved konfrontasjoner eller beskjed e.l., (det har uansett ingen hensikt), men rett og slett bare ved å ikke ta kontakt og ikke svare på henvendelser. Folk flest tar hintet ganske kjapt så det funker greit.

Du høres bare utrolig slem ut som bare la hver å svare på meldinger og som ikke gidder å gi de en grunn til hvorfor du ikke vil være venn med de mer. Hadde du likt hvis noen gjorde det mot deg?