Barneovergrepssaker

[Pip]

Eg har lese at 80 % av alle anmeldte forhold av typen 'Seksuelt midbruk mot barn' vert henlagde pga. bevisets stilling.

Det skal, med andre ord, utruleg mykje til for at nokon skal bli dømde for slike overgrep (altfor mykje etter mi meining, men det kan me kanskje debattere seinare). Korleis kan det då ha seg at så mange av dei som fekk dommar på 90-talet og sat inne nokre år, får medhald når dei får saka opp på nytt??? Det virkar jo heilt ulogisk?

Veit og om fleire som har fått millionerstatningar, men som eg positivt VEIT var skuldige... Og det provoserer meg sånn!

Har me fått ein sånn ekstrem respekt/frykt for justismord at me reknar alle for uskuldige så sant me ikkje sjølv har filma hendinga + teke ho opp på lydband?

Eg berre spør...

[manji]

Veit og om fleire som har fått millionerstatningar, men som eg positivt VEIT var skuldige...

Uuh?

Tenker du på saker i media, eller... (?)

Du sier du v e t at de var skyldige.

[Pip]

Uuh?

Tenker du på saker i media, eller... (?)

Du sier du v e t at de var skyldige.

Lat oss berre seie det sånn at eg har ein del opplysningar ikkje alle andre har om enkelte saker...

[manji]

Akkurat.

Har egentlig ikke tenk så spesielt mye over barneovergrapssaker. Men kanskje dommerene har blitt påvirket av alle de små-bitchene som løper rundt å roper voldtekt hele tiden (?) - Det var jo en stund det nesten ikke skulle noe som helst til for å bli dømt for voldttekt (de måtte jo tenke på offeret, vettu) - helt til det ble oppdaget at det var mange som hadde blitt feilaktig anmeldt. Anmeldelser ifra kvinner som bare gjorde det for å, hva skal jeg si, slå tilbake for noe piss mannen hadde gjort i forkant.

Har ingen anelse om dette henger sammen. Om rettsvesenet har blitt preget av dette på noen måte.

Men man burde uansett ikke gå til rettsak mot noen hvis man ikke er sikker på å vinne. Saksomkostningene kan bli store hvis de taper.

[Pip]

Det var jo en stund det nesten ikke skulle noe som helst til for å bli dømt for voldttekt (de måtte jo tenke på offeret, vettu) - helt til det ble oppdaget at det var mange som hadde blitt feilaktig anmeldt. Anmeldelser ifra kvinner som bare gjorde det for å, hva skal jeg si, slå tilbake for noe piss mannen hadde gjort i forkant.

Men, som sagt - når 80 % vert henlagde pga. bevisets stilling, er vel det prov på at det skal mykje til...?! For å bli dømt altså. Eg har sett tal (frå forsking) som viser at 50-60 born vert seksuelt misbrukte KVAR DAG! Og då tenkjer eg: Kor store rettar har barn i rettssystemet??? Når så ufatteleg få får ein dom for dette - dei fleste endar opp med samvær. Kanskje berre med overgriparen, fordi denne seier seg villig til å samarbeide med den andre av foreldra. (Det gjer jo ikkje den som veit at motsatt foreldar er ein overgripar! Om samarbeidande part får omsorg!)

[Gjest lekebøll]

Hva mener du man skulle gjort, da - i og med at det ikke finnes (godkjente) bevis?

[Ingeborg]

Jeg tror Bjugn-saken forandret ganske mye i rettsapparatets holdning til barneovergrepssaker. Først ble det kjempestor oppmerksomhet rundt overgrep, og det ble meldt inn en rekke mulige overgrepssaker. Så oppdaget man at barn var i stand til å konstruere historier, og flere ble dømt uten at det var grunn for deg (jf. Ulf Hammeren). Da kom tvilen. Innbiller meg at det har hevet terskelen for å dømme for overgrep ganske betraktelig.

[Gjest Poirot]

Tror Ingeborg er inne på noe viktig.

Uansett er et viktig prinsipp i jussen at det er bedre at 1 skyldig går fri, enn at 1 uskyldig må i fengsel. Dette vil nødvendigvis påvirke gjenopptak av en sak mht bevisvurdering og skyldspørsmålet-man skal være UTEN TVIL mht hvorvidt den tiltalte har gjort det som påstås.

[VesleBråka]

Noe av det går på at legene har blingset. Det legene hevdet var spor på misbruk, har vist seg senere er /kan være normalt, og derfor ikke noe fellende bevis. Kunnskap og forskning går fremover på godt og vondt..

Etter bjugn-saken ble det sporet veldig kjent og utbredt og felte mange, hvor sakene har blitt att opp igjen og vedkommende frikjent pga. denne helt konkrete feilen.

[Gjest Pip ulogga]

Hva mener du man skulle gjort' date=' da - i og med at det ikke finnes (godkjente) bevis?[/quote']

Som Ingeborg seier så fryktar ein at barn konstruerer ei forklaring. OK. Men det gjer ikkje at barn ikkje skal takast på alvor i retten! Vaksne kan òg gi falsk forklaring!

To ting: Barn fantaserer/finn på mykje rart, men det er sjeldan dei lyg seg INN i problem - dei har derimot stor tendens til å lyge seg UT AV problem... Dei fleste barn er dessutan dødsens lojale mot begge foreldre, så viss det er snakk om ein av foreldra som evt. overgripar, kan eg vanskeleg sjå for meg det barnet som (overbevisande) hevdar noko slikt om ein av dei utan grunn.

Og det fører meg over til min neste 'kjeppehest' - barn er faktisk ikkje vaksne! Eg synst difor det er betenkeleg at det er juristar og andre med vaksne som fagområde (så og seie) som vurderer borna sine vitnemål, og gjerne òg som avhøyrer dei. Eg ville gjerne sett at ein hadde ein 'ekspertise' inne når det gjeld barn i slike saker. Då ville ein dessutan lett (!) kjenne att eit falskt vitnemål, til dømes eit sokm var diktert av mor eller far. Viss ein har barn, barns kommunikasjon og kjensleliv som fagområde, kjenner ein barns eige språk og uttrykk frå eit 'vakse' uttrykk.

Ein tredje uting: Kvifor er desse sakene alltid trepartssaker i retten? Kvifor får ikkje fornærma ein forsvarar som kan tale hans/hennar sak? Personleg tykkjer eg det burde blitt såkalla fempartssaker, som enkelte jobbar hardt for.

På den andre sida har kanskje ikkje desse sakene noko i det 'vanlege' rettsapparatet å gjere - kanskje me burde hatt eige instansar og institusjonar til å ta seg av slike saker, der ein hadde fagpersonell involvert?

Og kanskje burde desse sakene vore

[Gjest Poirot]

Ein tredje uting: Kvifor er desse sakene alltid trepartssaker i retten? Kvifor får ikkje fornærma ein forsvarar som kan tale hans/hennar sak? Personleg tykkjer eg det burde blitt såkalla fempartssaker, som enkelte jobbar hardt for.  

Det er jobben til bistandsadvokaten. Man har ikke egen advokat som den fornærmede, fordi det ikke er en sak mellom fornærmede og skadevolder, men staten og skadevolder. Faktisk er fornæremede å regne som et vitne med noen utvidede rettigheter.

Stine Sofie stiftelsen kjemper for å endre dette.

[Pip]

Faktisk er fornæremede å regne som et vitne med noen utvidede rettigheter.

Eg veit. Og synst det er meiningslaust.

Og eg støttar Stine Sofies stiftelse ja.

[Gjest Poirot]

Har sine for og baksider, i og med at systemet er lagt opp slik at det er staten som har ansvaret for å få noen dømt. Å gi fornærmede (og da særlig dennes familie når en person er død), kan fjerne en del fokus fra det man sankker om.

Det må ikke bli slik at hvis fornærmede klager nok/er ressurssterk får anklagede strengere straff.

[Pip]

Det må ikke bli slik at hvis fornærmede klager nok/er ressurssterk får anklagede strengere straff.

...men det er jo ganske langt frå der me er no og til eit slikt scenario...

Og det er ikkje mindre provoserande at ein velståande overgripar etter all sannsynlegheit får mildare straff (om han då ikkje slepp straff) enn ein arbeidslaus og 'shabby' ein...! :-?