Ultralyd og funksjonshemming

[Gjest Abelone]

Har ikke lest hele tråden, men tror jeg har fått med meg nok til å skjønne at det er sterkt delte meninger ang. dette tema. Jeg er også sterkt følelsesmessig engasjert i dette spørsmålet.

Jeg mener at livet er uendelig verdifullt, og det er uetisk at økonomiske hensyn skal veie tyngre enn livets ukrenkelighet.

Jeg tror at den medisiske utviklinga har gått for langt, vi har mistet kontrollen, og mulighetene blir misbrukt av de som ønsker å spare samfunnet for penger.

Jeg mener ALVORLIG TALT at vi er kommet så langt at vi skal slutte å karakterisere et liv som en celleklump. Et liv er et liv, med menneskelig verdi, selv om dette livet ikke har utviklet tankesett, moral og andre menneskelige ferdigheter.

Jeg synes at diagnostisering av et liv med tanke på å fjerne eller beholde, er et tilbud som blir et press - et press for å fjerne samfunnsutgifter. Dette syns jeg er uetisk, og mener at vordende foreldre ikke bør få et slikt tilbud - og ikke bli utsatt for et press om å ta livet av sitt ufødte barn.

[VesleBråka]

Det var en artikkel i enten dagbladet eller VG idag om et par i kristiansand, som hadde fått utført diagnostisering både på gutten i mors liv først, og senere hjelp ( i sverige på sahlgrenska sjukhuset) til å velge ut et befruktet jenteegg å putte inn for in vitro befruktning; pga moren hadde en arvelig sykdom som gjorde at guttebarn ikke levde til over 10 år. Den første graviditeten sjekket de om barnet hadde genene (50 % sjanse), den andre tok de ikke sjansen på annet enn jente fordi bare gutter arver sykdommen. De syntes det var helt horribelt at par som dem ikke skal få hjelp i utkastet til den nye bioteknologi-loven.

Reelt må de bli gravide, så vente til fosteret er 18 uker gammelt for å bestemme kjønn på UL, så fosterdiagnostikk hvis det er gutt, så eventuelt senabort ISTEDET for å sørge for at det blir jente med en gang.. De synes regjeringen ikke helt skiller klinten fra hveten her, og erklærer skarpt at sorteringssamfunn DET vil vi IKKE ha, man må ta de barna man får. Klarer noen å finne artikkelen? Jeg har lett og søkt, men søkfunksjonene er så dårlig..arrgh.

[VesleBråka]

Fant denBarn som Kaja skal bli forbudt

[Sheba]

Dette er spørsmålet som ble reist:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?  

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

Jeg er av den oppfatning at det er det foreldrene som skal gjøre, eventuelt i samarbeid med kvalifisert helsepersonell. Det er bare foreldrene selv som vet om de kommer til å makte et sterkt funksjonshemmet barn eller ikke. Politikerne skal ihvertfall ikke ta slike valg på vegne av den enkelte alminnelige borger! Vi er alle forskjellige, og det noen takler helt fin vil være katastrofe for andre. Derfor skal man få lov til å bestemme en så viktig ting selv.

[Gjest agurk]

[sala]

Du har ikke barn selv, Poirot, har du vel?

Det virker i alle fall sånn ut fra den idealistiske holdningen du inntar.

Jeg har selv vært i den situasjonen der jeg måtte velge enten å få et sterkt funksjonshemmet barn med stor fare for mange tilleggslidelser i tillegg til selve hoveddiagnosen. Jeg valgte å avbryte svangerskapet i uke 18 og føde et dødt foster/ barn.

Ingen skal fortelle meg at dette var et lett valg,- men for oss ble det det riktige valget utfra hvilket liv vi ville utsette et barn for. Og hvilket liv vi ville utsette oss selv og storesøsken for.

Hadde aldri trodd jeg ville havne i denne situasjonen,- men slik er livet.

Ingen kan forutsi hvordan de vil agere før de befinner seg i situasjonen.

Mtt liv går videre, og jeg håper på flere sjanser senere.

[Gjest Myumi]

Jeg hadde uten tvil tatt abort om ultralyd hadde vist at fosteret var funskjonshemmet. Men det betyr ikke at jeg synes mennesker med feks. Downs er mindre verdt enn andre mennesker.

[VesleBråka]

Å si at et 14 uker gammelt foster er en helt ferdig liten gutt, faller jo på sin egen urimelighet. Det er en grunn til at moren bærer barnet i 40 uker, ikke 14..

[Gjest Poirot]

Du har ikke barn selv, Poirot, har du vel?  

Det virker i alle fall sånn ut fra den idealistiske holdningen du inntar.

Nei, jeg har ikke barn.

Men familien min er bærer av en arvelig sykdom jeg muligens kan overføre på mine barn og som kan gjøre at de blir invalide eller i værste fall dør tidlig. Jeg har tenkt svært mye på problemstillingen, mer enn de fleste andre jeg kjenner.

Vil ikke si jeg er en idealist, da jeg har jobbet med barn som jeg vel hadde vurdert å abortert om det var meg som hadde født dem. Jeg har heller ikke bestemt hvorvidt jeg selv skal ta fostervannsprøve når den dagen kommer.

[Gjest Anonymous]

Jeg er i gang med prøverørsbehandling og har tenkt en del på dette.

Jeg er i 30-årene og blir ikke yngre. Har vurdert om jeg blir gravid om jeg i det minste skal ta tidlig ultralyd hos gynekolog med kompetanse til å vurdere nakkefold/neseben, eventuelt reise til utlandet for ytterligere undersøkelser. Har ingen med alvorlig sykdom i familien, men har en magefølelse om at jeg kommer til å få et alvorlig sykt barn, dersom jeg blir gravid.

Jeg luftet mine tanker ovenfor mannen. Han var av en totalt annen oppfatning enn meg. Han ønsket ikke tidlig ultralyd og ønsket ikke å få vite noe som helst utover det man normalt få vite. Ettersom IVF trolig er vår eneste mulighet til å få barn, mente han at vi burde være glad om vi i det hele tatt får barn. Og da er jo saken sånn sett avgjort. Dette kan ikke jeg tvinge igjennom på egenhånd. Og er egentlig litt lettet for den beslutningen.

[Gjest sexysadie]

Slik jeg ser det.

Jeg ville ha tatt abort hvis jeg hadde fått besjkd om at det barn jeg bar på var på noe som helst sett sterkt fysisk eller psykisk utviklingshemmed.

Jeg er rett og slett ikke interessert i å bruke resten av livet på å ta meg av dette barn og kanskje ikke gi eventuelle søsken så mye oppmerksomhet eller legge mitt eget liv på is.

Hva andre gjør er helt opp til dem.

Mht kuvøsebarn og livberging av fostre som er iferd med å bukke under i mors liv. Disse barn har naturen valgt ut for å dø av foskjellige grunner. Og det er ofte helt og holdent foreldrenes følelser som er avgjørende for legene om de vil/skal gjøre noe forsøk på å berge barnet.

Før i tiden så døde de barn som ikke var i stand til å leve på folkvis.

Bare de sterkeste og sunneste overlevde, nå er denne balansen forstyrret. nå er den rådende holdning at vi skal holde liv i alle uansett om de er liv laga eller ei.

Er dette riktig?

[Gjest Hilde K S]

I dag pumper man liv i og holder liv i mennesker som forlengst ville vært døde. Før i tiden.

Slik jeg ser det er dette et av abrene ved fremskrittene innen medisin i dag.

Er dette virkelig riktig å gjøre?

Liv for en hver pris?

Jeg ville nok tatt abort dersom det viste seg at forsteret var alvorlig skadet. Jeg hadde taklet mye, men ikke et barn jeg vissste skulle leve i et smertehelvete bare fordi jeg ikke hadde samvittighet til å la barnet slippe.

Nå er det jo lett for meg å si da, som aldri har vært i situasjonen.

Tror nok det uansett hadde blitt mye tenking og grining uansett utfall.

[Maxine Grey]

Ser tråden er oppe igjen.

Dette var utgangsspørsmålet:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

[VesleBråka]

Jeg vil iallefall ikke overlate det til politikere! Politikere driver med hestehandel. Du får støtte til den saken, hvis jeg til gjengjeld får støtte til den saken. Krf får overkjøre foreldre mot at Frp får hivd ut noen negrer. Jeg tror det er alt for mye personlig makt og prestisje ute og rider der, og villighet til å kaste prinsipper på båten for å vinne andre saker. Dette er for viktig til å være betaling for andre vedtak.

Enda en grunn til at foreldre bør bestemme. Med klare grenser dratt, så man ikke ender opp med abort av 22+ ukers foster pga hareskår. Kanskje et etisk utvalg i helsevesenet, ganske liberalt? Må ha litt checks and balances for syke mennesker.

Men problemet blir jo uansett hvor i beslutningskjeden man setter det: Noen må bestemme om foreldre kan ta abort på XXX (hvilke sykdommer som kvalifiserer til abort). Noen MÅ si at ja, hvis foreldre ønsker kan de ta abort hvis barnet har downs, nei det er ikke mulig ved hareskår.

[Gjest Poirot]

Ser tråden er oppe igjen.

Dette var utgangsspørsmålet:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

Det er ett alternativ til: INGEN

Men unasett blir det politikerne som må bestemme.....

[Gjest sexysadie]

Og likevel.

De som har ressurser; de kan reise dit de vil for å få det som de vil.....

[Gjest Fighter]

Ser tråden er oppe igjen.

Dette var utgangsspørsmålet:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

Det må vel bli helsevesenet og foreldrene i samarbeid. Så må det vurderes hvilken hjelp som kan gis.

[Gjest Poirot]

Det må vel bli helsevesenet og foreldrene i samarbeid. Så må det vurderes hvilken hjelp som kan gis.

Man man vil da ikke bli kvitt foreldre som eks ønsker å abortere pga hareskår. Skal da helsevesenet ha lov til å sette ned foten? Enten svaret er ja eller nei, er det uansett en beslutning fattet av politikerne...