Hva var det med denne mannen? påfallende adferd

[Gjest Gjest]

Skulle ta bussen hjem da jeg som vanlig fant en plass helt bak, snudde å så meg til andre siden. Ved første øyekast så det ut som en vanlig mann ( men kanskje noe stramm i masken og mimikk, som en statue på en måte )

han merker at jeg så på ham fordi han starter med å fomle noe veldig, han flytter seg ett hakk nærmere meg, går i gjennom alle lommene-på dette tidpunketet blir jeg bekymret så jeg reiser meg, da han sier "slapp av" jeg sier at jeg skal av og han svarer at han merker det- men slipper meg forbi.

Da neste busstopp kommer har jeg flyttet meg helt fram i bussen, hører busssjåføren rope til en fyr bak om han skal av eller ikke ( jeg ser det er han samme som jeg nevner ) han gikk av på samme bussstopp som jeg sa jeg skulle, tipper han så etter meg.

Dette var ett menneske jeg så rett i gjennom på en måte, ubehaget var så stort for meg at alarmklokken min startet, følte behov for å gjemme meg-fordi blikket hans var tomt.

Er det noen der ute som har erfaring med mennesker og psykiatri? hvorfor blir enkelte så nervøse? er det en form for angst jeg så?

[Jinta]

Kan være mye rart, trenger ikke være alvorlig. Men var det alt? at han rotet i lommene sine og sa slapp av til deg, må ha vært noe mer som utløste "alarmklokken".

Kanskje han syntes det var fryktelig ubehagelig at du drev å kikket på han?

[Gjest Gjest]

Kan være mye rart, trenger ikke være alvorlig. Men var det alt? at han rotet i lommene sine og sa slapp av til deg, må ha vært noe mer som utløste "alarmklokken".

Kanskje han syntes det var fryktelig ubehagelig at du drev å kikket på han?

Jeg så bort på han og han satt som en statue, da jeg snudde meg vekk så startet han med slik fomling at det ble godt synlig, derfor ragerte jeg slik.

Busssjåføren ropte til han om han skulle av eller ikke, tydligvis ikke bare

jeg som merket noe som ikke stemte.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe vits i å spekulere i dette, men jeg følte hvertfall en sterk trang til å komme meg vekk, noe jeg gjorde. Aldri følt en slik ubehagelig følelse tidligere.

[Jinta]

Schizofren kanskje, hvem vet? Kanskje han bare hadde angst.

[PepsiMax]

Dette er da virkelig INGENTING å begynne å "sette noe diagnose" på!!

Trenger ikke være noe som helst, og er det det så er da virkelig ikke dette nok til å si at det kan være det eller det...

[Gjest ¤Vamp¤]

Når folk ikke passer inn i A4boksen må det selvfølgelig være psykiatrisk...

[pantora]

Jeg skjønner ikke helt.. Er det han som reagerte på deg eller du som reagerte på han?

[sequin]

Jeg reagerer med å fikle med lommer, tråder, og andre ting jeg har med meg når jeg er ute blant folk. jeg "forsvinner" inn i meg selv. Hvertfall på bussen eller toget om noen sitter ved meg. Det er for å få tankene over på noe annet enn nervøsiteten min.

Jeg blir faktisk så nervøs på buss og tog med andre at jeg kan kaste opp, og å vite at jeg kan det gjør en busstus til helvete.

Men jeg hadde nok ikke turt å gå av på samme buss-stopp med noen andre (om denne angsten hadde satt igang), hadde sittet på bussen helt til det kom et stopp hvor det ikke var noen, uansett hvor langt hjemme fra det var.

[Gjest Gjest]

Når folk ikke passer inn i A4boksen må det selvfølgelig være psykiatrisk...

Hallo, jeg er veldig ydmyk til det som er annerledes og er sjelden jeg reagerer slik som her, men det var påfallende adferd ja, ikke fysisk. Er ikke noe gale med psykiske lidelselser, er jo like utbredt det som fysiske.Likevel, synes jeg det var ubehagelig, og det har jeg lov til.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt.. Er det han som reagerte på deg eller du som reagerte på han?

Jeg ragerte på han fordi han ble stiv som en stokk når jeg satt meg ved siden av han på bakerste rekke, fiklet med alle lommer på jakken, satte seg ennå nærmere meg og virket stresset.

[Gjest Purple Haze]

Jeg ragerte på han fordi han ble stiv som en stokk når jeg satt meg ved siden av han på bakerste rekke, fiklet med alle lommer på jakken, satte seg ennå nærmere meg og virket stresset.

Hva kom først, høna eller egget? Dere reagerte tydeligvis begge to.

På meg virker det som han reagerte veldig på at du satte deg ved siden av han. Kanskje han har problemer med at andre mennesker kommer for nær. Kanskje han har en diagnose, kanskje ikke. Hvorfor spekulere? Du ser han kanskje aldri igjen, og du får uansett ikke gjort noe med saken.

[pantora]

Jeg ragerte på han fordi han ble stiv som en stokk når jeg satt meg ved siden av han på bakerste rekke, fiklet med alle lommer på jakken, satte seg ennå nærmere meg og virket stresset.

...eh... Påfallende og påfallende.. Ser uansett ut som du har satt din diagnose på mannen; psykiatrisk pasient.