Når er man for gammel til å få barn?

[la Flaca]

Hei Mysan! Kjenner meg igjen - er 41, har to tenåringen i huset. Er veldig glad for at jeg fikk dem tidlig - har kunnet være med dem på så mye! Tror neppe jeg ville tort å være med på Japp Space Shot på Tusenfryd i sekstiårsalderen

Må bare få påpeke at alt for mange "yngre" er fulle av fordommer og "negative" tanker rundt folk oppi åra. Pappan min er 77, og ble pappa for 4 gang da han passerte 50 og mamma over 35. De kjører slalom, telemark, seilbrett, han kjørte opp til storsykkel i en alder av 72 og kjører fortsatt. Livet stopper ikke når du er 60. Mange foreldre som er litt opp i åra inspireres til å holde seg unge. En veldig positiv ting!

-Age is a state of mind- (kom ikke på noen god oversettelse... :oops: )

[ehu]

Jeg synes man bør få barn ei god stund før man fyller 40 år, av hensyn til barnet.

Jeg sier ikke at man er en bedre forelder før man har fyllt 40 år, men det er noe med at det ikke er så veldig allright for en på 15 med en pappa som nærmer seg 60.

Min mann er 58 år og barna våre er 10,13 og 15 år. Og INGEN av dem synes pappa'n er for gammel !! Det er ikke årene det kommer an på, det er hele din holdning og hvor mye du stiller opp for barna.

Hva iallverden gjør en uerfaren 20-åring til en bedre pappa enn en mann som har gjort noen erfaringer i livet, roet seg ned og bruker det meste av sin fritid på ungene, bare fordi han er over 40 år.

Selv er 45 år og jeg ser at jeg har mange styrker og erfaringer som mor i motsetning til mange 20 åringer jeg ser rundt meg !

Mine foreldre var 40 da de fikk min yngste søster og hun opplevde dem heller ikke som gamle.

Og selvfølgelig kan en 60-åring rammes av sykdom, men er de barna med yngre foreldre noe tryggere?? Ulykker/sykdom rammer folk i alle aldre. Barna våre er faktisk blant de svært få i sine klasser som faktisk bor sammen med BÅDE far og mor. Mange har ingen kontakt med sin far, noen har mistet en av sine foreldre i sykdom/ulykker(UNGE foreldre!), de fleste har skilte foreldre, en opplevde at faren drepte moren og så seg selv etterpå, to bor i fosterhjem, flere kommer fra soaialt ustabile hjem.

Og så skal en alder på 43 år være et argument MOT å få barn !!

Du gjør stor skam dersom du prøver å stoppe din svigermors ønske om å få et barn til. Det er rett og slett ikke din sak om de føler at de ønsker dette. Og blir det et faktum så håper jeg du gir henne den støtte hun fortjener.

Min eneste reservasjon når det gjelder "eldre" foreldre, er at barnet ikke bør bli enebarn....

[chimp]

Min eneste reservasjon når det gjelder "eldre" foreldre, er at barnet ikke bør bli enebarn....

Enig m deg i mye av det du sier her, men akkurat DET argumentet faller jo på sin egen ulogikk......Hvis man får sitt første barn som 40+, hvor stor er sjansen for å flere????

[Gjest Anonymous]

Ganske stor egentlig, for de fleste. Om man vil. De færreste kommer i overgangsalderen før 50. Det har vist seg at når overgangsalderen kommer kan være noe genetisk. Kom din mor tidlig i overgangsalderen er sjansen større for at du selv også gjør det. Min mor var 55, så jeg kunne nok hatt mange fruktbare år ennå, men jeg har valgt å sterilisere meg.

Jeg vet at når man er tidlig i 20 årene så virker 43 ganske "gammelt",

men det er faktisk ikke det. Mange kvinner har sin beste tid ved 40 +. :D

[ehu]

Sorry! Dette er meg.Glemte å logge inn.......... :-?

[Amidala]

Det å få barn når man er over 40 syntes jeg er egoistisk å gjøre. Som nevnt her er sjangsen for at man blir enebarn stor, pluss at du vil mest sannsynelig miste begge foreldrene dine tidligere enn normalt. Og da sitter man igjen uten familie...

[Gjest Gjesta]

Det å få barn når man er over 40 syntes jeg er egoistisk å gjøre. Som nevnt her er sjangsen for at man blir enebarn stor, pluss at du vil mest sannsynelig miste begge foreldrene dine tidligere enn normalt. Og da sitter man igjen uten familie...

Det å få barn er vel i alle tilfeller en egoistisk ting å gjøre? Hvor mange får ikke barn for å få ett tilskudd i SITT liv? Hvis man skulle tenke uegoistisk på dette, så måtte man jo sette så mange barn som mulig til verden da? Sånn at flest mulig fikk livets rett???

OK, satt litt på spissen...men jeg mener bare at man ikke bør være MER egoistisk som 40-åring enn som 20-åring.

Og noe man også bør tenke på her, er jo at veldig mange unge foreldre blir foreldre ved "uhell", ikke har et stabilt samliv, osv. Er ikke så sikker på om det gir bedre oppvekst-vilkår enn om et par i 40-årene bestemmer seg for at de vil ha barn. Da er det jo faktisk en godt gjennomtenkt sak!

Og mot argumentene om at barnet ikke får vokse opp med begge sine forelder...HALLO!?? Hvor mange barn er det egentlig i dag som vokser opp med begge sine foreldre rundt seg hele tiden? Det er faktisk mange som lever uten enten mamma eller pappa, pgs skillsmisser og samlivsbrudd.

Får du et barn når du er 45 år, er jo det jo faktisk sannsynlig at "barnet" er 30 når foreldrene dør...Altså - ikke lenger noe barn...

Poenget mitt er bare at ingen har noen garanti for hvordan oppveksten til barnet blir, om man er 20 eller 40. Sannsynligheten for at foreldrene dør når "barnet" er yngre er større - ja, det er den jo - men sannsynligheten for at barnet får en god oppvekst er også større, spør du meg...

K

[ehu]

Det å få barn når man er over 40 syntes jeg er egoistisk å gjøre. Som nevnt her er sjangsen for at man blir enebarn stor' date=' pluss at du vil mest sannsynelig miste begge foreldrene dine tidligere enn normalt. Og da sitter man igjen uten familie... [/quote']

Vel, da er det like egoistisk å få barn når man er 20. Uten livserfaring, uten utdannelse, uten stabilt familieliv, uten solid økonomi etc etc.

Barn får man (som regel) fordi man ønsker det,- stort sett egoistisk i alle aldersgrupper. Sjansen for å bli enebarn om mor er 40 + er ikke nødvendigvis stor om ikke foreldrene velger det sånn.

[blå]

Jeg ser også mange gode argumenter for ikke å få barn i en alder av 25. I våre dager har man en lang ungdom, og det kan være greit å rase fra seg og finne en man ønsker å få barn med før en setter unger til verden. Jeg vet om så alt for mange eksempler på dette. Jeg vet ikke, men jeg tror flere av de barna hadde hatt det greiere om foreldrene i allefall var 10 år eldre, så hadde de sluppet foreldre som ikke engang klarer å ta vare på seg selv, skillsmisser, og annet rusk.

[Gjest Anonymous]

synes det er myyye verre å få barn før 20 enn etter 40!

20-25 i forhold til 35-40.. omtrent det samme..

25-35; "normal-gruppen" (her de fleste, statistisk sett, får sine barn)

jeg skal definitivt ikke være under 29 om jeg skal ha barn.. skal jo leve litt først.. og nye min kjære uten noe påheng..

[Amidala]

Og mot argumentene om at barnet ikke får vokse opp med begge sine forelder...HALLO!?? Hvor mange barn er det egentlig i dag som vokser opp med begge sine foreldre rundt seg hele tiden? Det er faktisk mange som lever uten enten mamma eller pappa, pgs skillsmisser og samlivsbrudd.

Syntes ikke at det blir rett og sammenligne med dette for man kan ikke forutse framtiden. Når man velger å få barn (går inn for å bli gravid) når man er over 40 vet man at barnet vil miste foreldrene om x antall år. Går da ut fra at foreldrene er relativt jevt gamle.

Vel, da er det like egoistisk å få barn når man er 20. Uten livserfaring, uten utdannelse, uten stabilt familieliv, uten solid økonomi etc etc.

Ja jeg syntes også det er egoistisk men det var jo ikke det som var temaet her.

[Gjest Gjesta]

Syntes ikke at det blir rett og sammenligne med dette for man kan ikke forutse framtiden. Når man velger å få barn (går inn for å bli gravid) når man er over 40 vet man at barnet vil miste foreldrene om x antall år. Går da ut fra at foreldrene er relativt jevt gamle.

Ja, er enig der - men skal man av den grunn avstå fra å få barn når man er over 40?

Som jeg skrev tidligere - hvis foreldrene er 45 når de får barn, og man går ut i fra at de dør når de er 75 - da er "barnet" 30 år!

Jeg tror i allefall at et foreldrepar i 40-50 årene er minst like gode foreldre som de i 30-årene.

K

[Gjest Anonymous]

Det er en ting jeg stusser på her.Hvis man ikke har barn fra før av,Hvorfor er det mindre sjangse for samlivs brudd hvis man er 40 en 20.Det er noen som skal ha hele livet planlagt,stor utdannelse,viktig jobb,Ha alt innen dem får barn,å ha et forhold gjennom mange år,å gift.Men jeg mener at det er like stor sjangse at et forhold ryker om man har vert sammen i 8 år å alt virker idyllisk,en om man har vert sammen i et par år.Å det er veldig forskjell på mennesker.Det er ikke alle som har masse livs erfaring fordi dem er 40.Kommer jo helt ann på hva man har opplevd her i livet.Jeg er selv i førsten av 20 årene å har barn,å jeg og sambo har det kjempe bra å vi tar godt vare på nurket våres,som er to år.Å begge er ferdig med utdannelse.Å alder spiller ingen rolle når man får det første barnet,omstille livet må man uansett.Hva hjelper det om mann har masse erfaring innen en stor utdannelse hvis man ikke kan bleieskift,å oppdragelse.Det er noe alle må igjennom med første uansett.Å alle må selv bestemme når man føler seg klar til å få barn.Så lenge man tar jobben seriøst å tar seg godt av barnet.Det er vell noen som kansje ikke skulle hatt barn uansett alder,å det er mange som burde hatt barn som ikke kan få.

[Amidala]

Ja, er enig der - men skal man av den grunn avstå fra å få barn når man er over 40?

Ja det syntes jeg. Kanskje ikke bare av den grunn men som en av mange.

* Når man blir eldre er energi nivået lavere og man greier kanskje ikke å følge opp barnet sitt på en tilfredstillende måte.

* Når man får barn i en så høy alder, risikerer man å føde barn med down syndrom ( mye høyere sjangse enn når man er f. eks 20)

* Med så gamle foredre er sjansen høy for at neste generasjon aldri vil oppleve sine egne besteforeldre

* Når det blir så stor aldersforskjell mellom barn og foreldre, kan foreldrene ha problemer å sette seg inn i det som interesserer barna

Som jeg skrev tidligere - hvis foreldrene er 45 når de får barn, og man går ut i fra at de dør når de er 75 - da er "barnet" 30 år!

Her går du ut i fra at foreldrene får et langt og friskt liv. Det er ikke en selvfølge.

[Gjest Anonymous]

Her går du ut i fra at foreldrene får et langt og friskt liv. Det er ikke en selvfølge.

nei, men det er det jo ikke for dem som får barn i 20 årene heller!!

[Amidala]

nei, men det er det jo ikke for dem som får barn i 20 årene heller!!!

Nei man har aldri en garanti selvfølgelig, men sjansen for at helsen begynne å skrante når du er gammel er jo åpenlyst større enn når du er 20 da!

[Gjest Gjesta]

* Når man blir eldre er energi nivået lavere og man greier kanskje ikke å følge opp barnet sitt på en tilfredstillende måte.

* Når man får barn i en så høy alder, risikerer man å føde barn med down syndrom ( mye høyere sjangse enn når man er f. eks 20)

* Med så gamle foredre er sjansen høy for at neste generasjon aldri vil oppleve sine egne besteforeldre

* Når det blir så stor aldersforskjell mellom barn og foreldre, kan foreldrene ha problemer å sette seg inn i det som interesserer barna

Her går du ut i fra at foreldrene får et langt og friskt liv. Det er ikke en selvfølge.

Det er UTROLIG mange foreldre i dag som ikke klarer å følge opp barna sine - fordi de ikke har tid. Det er viktig med jobb og karriere, reiser og selvrealisering. I tillegg har vi dem som ikke har "evner" tilstrekkelig nok. Når et par i 40-årene tar avgjørelsen om å få barn, så er det større sjanse for at dette er en vel gjennomtenkt affære, og at ønsket om barn er større enn ønsket om en karriere...

Risiko for å føde et barn med Down's er større! Ja - hva så? må jeg spørre da? Er ikke det et barn som alle andre- som foreldrene vil elske like høyt som et friskt barn?

Jeg ser poenget med besteforeldrene som barnet kanskje aldri får oppleve, og det er et greit argument. Men jeg tror ikke at det bør være det avgjørende om man skal få barn eller ikke. Hva med de av den yngre garde som ikke har foreldre i live? Jeg tror barnet blir sikret eldrekontakt uansett om det er gjennom besteforeldre eller ikke.

Og angående interesser - så kryr det av foreldre som ikke interesserer seg for barna sine - og jeg tror heller ikke dette har noe med alder å gjøre!

- og som Gjest skriver her - man går ut i fra at det er sannsynlig at barnet mister foreldrene sine tidlig - men man må jo også kunne si at det er sannsynlig at foreldrene lever til de er 75?

Om man får barn som 45-åring og lever til man er 95 så har jo barnet fått beholde foreldrene til de er 50 - og det er det faktisk ikke alle som får...

K

[blå]

Det er ikke alle som har masse livs erfaring fordi dem er 40.Kommer jo helt ann på hva man har opplevd her i livet.

Dette blir kanskje litt utenom, men alle folk på 40 har mer livserfaring enn en på 20. Uansett hva man har opplevd. Da lurer jeg på hva du måler livserfaring i.

over til debatt

Jeg ser ikke det som noe argumet at barnet ikke opplever sine besteforelder, de kan jo ha gått bort når noen får barn i 20 årene også de....(skal man ikke få barn da????)Kjøper ikke det argumentet i det hele tatt.

Å lettere interessere seg for det barnet liker ser jeg heller ikke argument i. Min mor på 60 ser og følger med på barne-tv (selv uten barnebarn) Jeg på 29 gidder ikke å interessere meg for det. Det der er helt individuelt, dessuten er det ikke lettere for en 20 åring å synes pokemon er gøy enn en på 40.

[Amidala]

Risiko for å føde et barn med Dows er større! Ja - hva så må jeg spørre da? Er ikke det et barn som alle andre- som foreldrene vil elske like høyt som et friskt barn?

Ser ikke du en forferdelig dårlig kombinasjon her? Få et barn med downs syndrom som trenger pleie hele sitt liv, og foreldre som ikke har akkurat et langt liv foran seg?

Jeg tror barnet blir sikret eldrekontakt uansett om det er gjennom besteforeldre eller ikke.

Ikke enig! Jeg har ikke sett noen av mine besteforeldre og har ikke hatt nær kontakt med noen eldre. Dette er et stort savn.

Og angående interesser - så kryr det av foreldre som ikke interesserer seg for barna sine - og jeg tror heller ikke dette har noe med alder å gjøre!

Det vil alltid være foreldre som forsømer sine barn og ikke er skikket. Men med stor aldersforskjell vil forutseningen for at dette skjer være større.

Når du har en foreldre på 95 vil du ikke lenger ha en barn voksen relasjon men en besteforelder - barn/voksen relasjon

[Gjest Gjesta]

Ser ikke du en forferdelig dårlig kombinasjon her? Få et barn med downs syndrom som trenger pleie hele sitt liv, og foreldre som ikke har akkurat et langt liv foran seg?

Jeg kjenner flere med Down's og de bor for seg selv, klarer seg veldig godt selv og får oppfølging fra flere kanter.

Selvfølgelig vil alle ha sine besteforeldre lengst mulig. Jeg savner fortsatt mine, selvom jeg mistet dem for mange år siden. Men jeg mener fortsatt at man ikke kan la være å få barn fordi sine foreldre ikke er i live eller er gamle.

Når det kommer til 95-åringen og 50-åringen - så tror jeg alltid at foreldrene dine vil være foreldrene dine...

Takker for en morsom diskusjon - nå må jeg stikke! :D

K