Vi skal bli samboere, der barn er inkludert.

[Gjest Spent]

Om ikke mange ukene flytter jeg og kjærestem min sammen. Fra før har jeg to barn som også skal være med. Han har ingen barn fra før.

Hvordan er det egentlig å komme flyttende inn i hans hus, der han har sine egne rutiner, egne ting å gjøre det på, egne møbler... Føler jeg kommer drassende med masse baggasje, og tråkker ham på tærne..

Vil gjerne trå varsomt frem, men hvordan? Samtidig som jeg vil gjøre dette huset til vårt hjem, og ikke bare hans....

[Gjest Usikker]

Jeg føler det nesten på samme måte som deg. Men her er det slik at vi må finne noe nytt. Pr dags dato deler han seng med sin datter og sønnen har egen seng. Vi skal ha et felles barn i oktober. Problemet her er at jeg blir "sent hjem" annhver helg. Så jeg lurer på hvordan datteren tar det når hun ikke lenger får dele seng med pappa og jeg kommer inn som fast boende.

[AnonymBruker]

Ta den praten med en gang. Om det å gjøre det til ditt hjem også.

Jeg gikk nemlig i den fella. Pusset opp rommet som mitt barn skulle ha. Vi tok i bruk noe av mine møbler og hvitevarer. Allikevel ble det aldri mitt hjem. Hans bilder i stua, hans bøker, hans ... I tillegg så var fargen i stua pyton. Siden jeg ikke hadde eierandel så ville jeg ikke betale for oppussing av stua. Alle steder så var det hans ting og system og jeg måtte rydde meg plass, men var alltid underordnet.

Jeg har iallfall lært en ting. Skulle jeg noen ganger flytte i sammen med en mann så skal vi starte på et nytt sted. Alternativt at det blir pusset opp og at vi sammen møblerer.

[Gjest Usikker]

Det er viktig at en føler seg hjemme. Det er grunnen til at vi også skal ha noe nytt sammen. Jeg føler meg ikke 100% hjemme her og slik kan en ikke ha det!

[Gjest Spent]

Ja, det er vel kanskje lurt å ta praten ganske raskt. Hvertfall før vi flytter inn. Vi driver å pusser opp sammen da. Vi har fått både nytt bad, barnerom og driver å maler opp stuen. Han var veldig nøye med at jeg måtte bestemme farger, mønster, innredning, osv. Så det tyder jo bra.. Men så er det jo det at vi har to av alt. F.eks tv'n, sofa, osv. Virker som om han tviholder på sitt. F.eks. så ble han litt småpaff da jeg kom med forslaget å ta ibruk min flatskjerm fremfor hans gamle kasse-tv som tar enormt mye plass... Også det at han ikke har barn selv, tror jeg kan bli en brå overgang for ham.. Han trenger mye søvn virker det som, og får han ikke nok søvn så blir han gretten.. Det blir hvertfall en noe spent stemning, for å si det på en annen måte..

[AnonymBruker]

Ja, det er vel kanskje lurt å ta praten ganske raskt. Hvertfall før vi flytter inn. Vi driver å pusser opp sammen da. Vi har fått både nytt bad, barnerom og driver å maler opp stuen. Han var veldig nøye med at jeg måtte bestemme farger, mønster, innredning, osv. Så det tyder jo bra.. Men så er det jo det at vi har to av alt. F.eks tv'n, sofa, osv. Virker som om han tviholder på sitt. F.eks. så ble han litt småpaff da jeg kom med forslaget å ta ibruk min flatskjerm fremfor hans gamle kasse-tv som tar enormt mye plass... Også det at han ikke har barn selv, tror jeg kan bli en brå overgang for ham.. Han trenger mye søvn virker det som, og får han ikke nok søvn så blir han gretten.. Det blir hvertfall en noe spent stemning, for å si det på en annen måte..

Har han ikke vært sammen med dere en god del før dere flytter sammen? Jeg har erfaring med dette og det har gått seg til gradvis og tatt del i livet til meg og ungene. Nå har jeg en kjæreste som er ekstremt glad i barn og er reflektert rundt hva som er det beste for de osv. Han bor hos meg og det har aldri vært et problem da. Tenker at menn ikke er så nøyje på sånne ting som oss jenter. Uansett høres det ikke ut som han er vanskelig med tanke på valg av farger/interiør Lykke til.

[Gjest Gjest]

håper da virkelig at ungene har vert på beslk der mange ganger og klansje overnattet der før dere setter i gang å involvere!!! du må se ann korleis han takler å ha ungene der og snakke mye med dei om dette.