AnonymBruker Skrevet 1. mars 2011 #1 Skrevet 1. mars 2011 Ett åringen min er utrolig skeptisk til andre..Ingen andre kan holde nesten, bare hylskriker..Har egentlig vært sånn mange mnd.Skulle tru hun ikke så folk... Går ikke i barnehage enda,men er i jevnlig sammhandling med store og små..Er også utrolig var på lyder, brå bevegelser og i det hele tatt..Er dette normal skepsis??Syns andre jevnaldrende er så tillitsfulle og fortrolige med å være hos andre osv.. Begynner i barnehage fra høsten av..Kjenner jeg får litt vondt inni meg om skesisen er like fremtredende da..
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2011 #2 Skrevet 1. mars 2011 Jenta mi er 9 mnd og høres veldig lik ut. Hun har egentlig alltid vært veldig mammajente, og jeg har nok ikke vært så flink til å la andre holde henne etc., men vi er mye sammen med andre både voksne og barn, men hun vil helst ha meg i nærheten hele tiden. Når andre henvender seg til henne, gjemmer hun gjerne først ansiktet bort, før hun etterhvert titter forsiktig fram og så begynner å smile. Deretter kan hun godt være ganske så tøff (prate og smile), men det er helst så lenge hun er i armene mine. Når vi er på baresletreff, legger de andre mødrene barna sine på gulvet mens de selv sitter i sofaen, noe jeg bare kan drømme om. Jenta mi vræler hvis jeg beveger meg bort fra henne.....Vi har imidlertid hatt barnevakt noen ganger og det har gått helt fint, men vi har da sørget for at barnevaktene kommer før hun legger seg slik at hun blir litt vant først. Jeg har også lurt på hvrofor hun er så forsiktig og ser at det er ting jeg kunne gjort annerledes, men kjenner meg også veldig igjen selv slik jeg var som barn, og pappaen var visst også veldig lik. den dag i dag er det ingen av oss som er spesielt sjenerte. Tantebarnet mitt var veldig jenta mi da hun var lita, men er i dag verdens mest sosiale treåring som er ganske så frampå. Så jeg trøster meg med at normalspekteret er stort og at litt skepsis bare er sunt...men når det er sagt så lurer jeg også på hvordan barnehageoppstarten blir. Er glad pappaen skal være hjemme med henne først og at vi skal ha en lang sommerferie sammen med familie, slik at vi kan trene litt på at mamma ikke alltid er i nærheten.
helenaa Skrevet 2. mars 2011 #3 Skrevet 2. mars 2011 Det er jo umulig å vurdere om din ettåring er mer skeptisk enn det man kan forvente av en ettåring, men beskrivelsen var i alle fall veldig lik vår datter. Hun syntes dermed at det var ganske vanskelig å begynne i barnehagen, og det tok forholdsvis lang tid før hun trivdes der. Men etter noen måneder ble det veldig stas, og hun er blitt mye mer utadvent. Besteforeldrene kjente henne nesten ikke igjen Dere får øve litt på ulike situasjoner og ta den tiden det tar. Hvis du er bekymret for at det er noe galt med barnet, kan du jo kontakte helsestasjonen.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2011 #4 Skrevet 2. mars 2011 Hvis hun er var for lyder, brå bevegelser etc: Har dere fått sjekket synet hennes? Ellers var snuppa vår også svært var for fremmede, helt til hun var ca ett år. Nå har hun begynt å barnehagen (begynte som ettåring) og etter en vanskelig innføringsperiode, går det nå strålende. Hun har blitt mye mer vant til å omgås fremmede, voksne som barn.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå