Har du noen gang stalka noen?

[Personlig12]

Hihi så moro å lese. Ser jeg er litt "gammel" i denne tråden, for når jeg var ung så hadde vi ikke internett haha. Måtte derfor ty til den gode gamle hustelefonen, og kunne jo ikke ringe å snakke med HAN. Derfor ringte jeg (vi) bare å la på, bare for å høre han si hei. Da ble vi helt sonn LIZZOM. Hehe

Husker jeg var så forelsket i en som var to år eldre enn meg på ungdomskolen. Han bodde på "landet" og tok derfor buss. Den ene dagen ble jeg med denne bussen bare for å være litt i nærheten av han, jeg måtte jo så klart gå av bussen på "landet", og endte med å måtte GÅ hjem igjen. (det gikk aldri noen buss tilbake) 10 km er ganske langt for ei lita jente. Hahaha, lurer på om han fatta mistanke? Hva skulle jeg der å gjøre på en måte? Hahaha

Heldigvis er det nå uskyldige historier da

[Sulosi]

Slik var det for meg og når jeg var 13, husker jeg og tok bussen bare for å komme i nærheten av HAN...jeg syklet også opptil to mil for å muligens få sett han utenfor huset. Men, det var andre tider og man måtte være kreativ for å få kontakt.

Jeg anser meg ikke som stalker allikevel, har ei venninde som la lista for det (og da snakker vi ei på 30 år) hun:

- sendte utallige blomster og gaver med bud til han

- satt opp stigen, klatra opp på verandaen og gikk inn døra når han ikke var hjemme.

- klatra inn soveromsvinduet, tømte barskapet og gikk og la seg i senga hans.

- gikk på besøk, men han var ikke hjemme, kom seg inn ved å presentere seg som kjæresten hans ovenfor søstera som var der på ferie med ungene sine.

- ringte så mye at han måtte få nytt nummer.

Og dette innrømte hun for meg og skjønte ikke hvorfor jeg mente hun måtte skjerpe seg.

[Sunniva81]

Slik var det for meg og når jeg var 13, husker jeg og tok bussen bare for å komme i nærheten av HAN...jeg syklet også opptil to mil for å muligens få sett han utenfor huset. Men, det var andre tider og man måtte være kreativ for å få kontakt.

Jeg anser meg ikke som stalker allikevel, har ei venninde som la lista for det (og da snakker vi ei på 30 år) hun:

- sendte utallige blomster og gaver med bud til han

- satt opp stigen, klatra opp på verandaen og gikk inn døra når han ikke var hjemme.

- klatra inn soveromsvinduet, tømte barskapet og gikk og la seg i senga hans.

- gikk på besøk, men han var ikke hjemme, kom seg inn ved å presentere seg som kjæresten hans ovenfor søstera som var der på ferie med ungene sine.

- ringte så mye at han måtte få nytt nummer.

Og dette innrømte hun for meg og skjønte ikke hvorfor jeg mente hun måtte skjerpe seg.

Wow! Hun var forelska!!

[Personlig12]

Slik var det for meg og når jeg var 13, husker jeg og tok bussen bare for å komme i nærheten av HAN...jeg syklet også opptil to mil for å muligens få sett han utenfor huset. Men, det var andre tider og man måtte være kreativ for å få kontakt.

Jeg anser meg ikke som stalker allikevel, har ei venninde som la lista for det (og da snakker vi ei på 30 år) hun:

- sendte utallige blomster og gaver med bud til han

- satt opp stigen, klatra opp på verandaen og gikk inn døra når han ikke var hjemme.- klatra inn soveromsvinduet, tømte barskapet og gikk og la seg i senga hans.

- gikk på besøk, men han var ikke hjemme, kom seg inn ved å presentere seg som kjæresten hans ovenfor søstera som var der på ferie med ungene sine.

- ringte så mye at han måtte få nytt nummer.

Og dette innrømte hun for meg og skjønte ikke hvorfor jeg mente hun måtte skjerpe seg.

Har en vennine i dag, hun er snart 29 år, og klatrer i stigen opp til huset hans, baker boller og henger på døren hans, sitter utallige timer på facen for kanskje han prater til henne. Laget pinnekjøttmiddag her en dag, for kanskje han kom oppom. Går ut hver fredag og lørdag (hun har to barn) for kanskje hun treffer han. Jeg har prøvd å snakke med henne at hun bør ta det litt rolig, og at han aldri kommer til å ville ha henne om hun r så tilgjengelig... men hun innser ikke galskapen.

Syns det blir litt mer creepy når det er i den alderen eller?

[AnonymBruker]

Jeg og ei veninne kokte sammen en skikkelig utspekulert plan for å få en som ikke svarte meg på meldinger til å prate til meg, vil ikke gå i detalj men kan jo si at det funka:P

ellers har jeg ringt med skjult nummer og et par "feilsendte" sms her og der

[Gjest millelille]

Vel.

Værste stalker saken jeg har vært borti er:

På skolen ble jeg mobbet ekstremt av en fyr. Han er feminint homo, høy spebygd. Mer femi enn meg selv. (er jente) Min gode kompis ble så forbannet over mobbingen at han bestemte seg for å følge etter denne fyren på vei hjem.

Dagen etter kom fyren inn og klagde over at en fet liten mann hadde fulgt etter ham hjem.

Dette var ikke siste greia min venn fant på. Han og en annen kompis, tok bilen og stalket etter denne mobberen. I GÅfart. (De stoppet bilen når han stoppet og sånn.)

Men det var det heldigvis.

Til tider er jeg forøvrig innom min samboer eks for å se om hun har nytt profilbilde.

[AnonymBruker]

Jeg var helt besatt av en fyr i begynnelsen av 20-årene. Vi møttes på en fest og fant tonen, vi kyssa litt men det var det. Jeg fikk tak i nummeret hans gjennom en felles venn, og jeg begynte å sende meldinger. Ofte. Han svarte bare av og til, til min store frustrasjon. Jeg var helt bestemt på at det skulle bli oss to, men jo mer jeg maste jo mer tilbaketrukket ble han (veldig rart, hehe). Jeg googlet han, melte meg inn på diverse sider (nettby, blink osv) og søkte etter han, når jeg ikke fant han søkte jeg på personer på hans alder fra samme sted for å kanskje finne venner av han, som igjen kanskje hadde lagt ut bilde av han.

Husker jeg ringte og spurte om han ville komme på fest en helg, og når han sa at han ikke viste ble jeg litt snurt - noe som garantert gjorde at han ikke fikk noe mer lyst Samme gangen jeg ringte sa han at han akkurat hadde satt inn sim-kortet sitt i en annen tlf, og da hadde det kommet en haug med sms fra meg! Akkurat det gjør meg fortsatt så flau den dag i dag. (noe som forklarer hvorfor jeg ikke fikk svar alltid).

Jeg hadde mange episoder med denne fyren, og hele greia gjør meg bare flau. Skulle ønske det foregikk mer annonymt. Ser han jo av og til, og jeg blir helt satt ut - av flauhet. Er mange år siden nå, og jeg er lykkelig med samboeren min. Skulle allikevel ønske jeg kunne få tilbake verdigheten min! Har mange andre flaue eksempler. Forundrer meg alt det man kan gjøre, hvor desperat man kan bli.

[AnonymBruker]

Jeg var helt besatt av en fyr i begynnelsen av 20-årene. Vi møttes på en fest og fant tonen, vi kyssa litt men det var det. Jeg fikk tak i nummeret hans gjennom en felles venn, og jeg begynte å sende meldinger. Ofte. Han svarte bare av og til, til min store frustrasjon. Jeg var helt bestemt på at det skulle bli oss to, men jo mer jeg maste jo mer tilbaketrukket ble han (veldig rart, hehe). Jeg googlet han, melte meg inn på diverse sider (nettby, blink osv) og søkte etter han, når jeg ikke fant han søkte jeg på personer på hans alder fra samme sted for å kanskje finne venner av han, som igjen kanskje hadde lagt ut bilde av han.

Husker jeg ringte og spurte om han ville komme på fest en helg, og når han sa at han ikke viste ble jeg litt snurt - noe som garantert gjorde at han ikke fikk noe mer lyst Samme gangen jeg ringte sa han at han akkurat hadde satt inn sim-kortet sitt i en annen tlf, og da hadde det kommet en haug med sms fra meg! Akkurat det gjør meg fortsatt så flau den dag i dag. (noe som forklarer hvorfor jeg ikke fikk svar alltid).

Jeg hadde mange episoder med denne fyren, og hele greia gjør meg bare flau. Skulle ønske det foregikk mer annonymt. Ser han jo av og til, og jeg blir helt satt ut - av flauhet. Er mange år siden nå, og jeg er lykkelig med samboeren min. Skulle allikevel ønske jeg kunne få tilbake verdigheten min! Har mange andre flaue eksempler. Forundrer meg alt det man kan gjøre, hvor desperat man kan bli.

Det var utrolig godt å få ut dette, har gått og gremmes over dette i år nå..

[Sulosi]

Wow! Hun var forelska!!

Har en vennine i dag, hun er snart 29 år, og klatrer i stigen opp til huset hans, baker boller og henger på døren hans, sitter utallige timer på facen for kanskje han prater til henne. Laget pinnekjøttmiddag her en dag, for kanskje han kom oppom. Går ut hver fredag og lørdag (hun har to barn) for kanskje hun treffer han. Jeg har prøvd å snakke med henne at hun bør ta det litt rolig, og at han aldri kommer til å ville ha henne om hun r så tilgjengelig... men hun innser ikke galskapen.

Syns det blir litt mer creepy når det er i den alderen eller?

Trenger vel kanskje ikke si at det ikke ble så veldig godt motatt av den andre parten....og ja, det er creepy når folk i den alderen ikke klarer å ha mere kontroll over seg selv og sine handlinger. For å si det slik, det kan være ett tegn på en eller annen psykiatrisk lidelse som bryter ut. Hun her ble iallefall fanget opp av helsevesenet til slutt.

[AnonymBruker]

FY FAEN, DERE VAR SYKE I HUET.

[AnonymBruker]

Så godt at jeg ikke er den eneste, hehe, morro lesning dette

Jeg var 17 og dødsforelska i en gutt i nabobygda som jeg hadde gått sammen med på ungdomsskolen. Vi hadde aldri snakket med hverandre ila de årene. Sommerferien før vi begynte på vgs, så ble vi kjent og han sjarmerte meg i senk, jeg ble ofte flau og kunne faktisk finne på å knise til tross for min alder :gjeiper:

Iallefall, det var mye frem å tilbake, mine følelser for han vokste og jeg var sikker på at det skulle bli oss to. Han følte det samme den ene dagen, og noe helt annet en annen dag. Han lekte godt med følelsene mine, sa masse fint og var plutselig helt tilbakeholden igjen, men desto mer tiltrukket ble jeg jo selvfølgelig... Han fortalte aldri hva han ville, men fortsatte å "pine" meg. Jeg fortalte hva som skjedde til venninner, at vi hadde kyssa og ligget sammen og gått fine turer. Mens han nektet for at vi holdt på med slikt når hans venner spurte. Jeg innså at han hadde meg "på gress", men klarte ikke la være å kontakte han og det skulle ikke mye til før jeg ble sjalu...

Dette er noe av tingene jeg gjorde under hele denne perioden, huff, skammer meg, men trekker nå på smilebåndet også

- Laget en utklippsbok med bilder jeg hadde funnet på nettet, på felles venners hjemmesider.

- Skrev ned alle SMS'ene jeg sendte og svarene jeg fikk fra han, dato og klokkeslett

- Gikk lang tur opp til nabobygda noen kvelder savnet var verst, bare for å føle at jeg var nær han

- Skrev ned alt jeg følte i samme bok, sinnet og sviket jeg følte

- Var med en felles venn kun fordi jeg visste at det var mulighet for at min utkårede også kom på besøk

- Skrev dikt og sendte på SMS

- Ringte med skjult nr kun for å høre stemmen hans

- Gikk på steder hvos jeg visste jeg kunne få et glimt av han

Huff å huff, heldigvis gikk det over!

Vi snakket ikke sammen på lenge og har faktisk gått noen turer, og hatt noen fine samtaler i ettertid. Vi har blitt venner, og slår gjerne av en prat om vi treffes. Han har blitt en flott og snill mann, og jeg synes enda kvinnen som får leve sammen med han er heldig Skal også sies at han hjalp meg med å flytte fra min voldelige kjæreste når jeg var 22 år, bodde hos han en liten stund og han passet på. Så han er blitt en jeg vet står bak meg hvis jeg skulle trenge en skulder å gråte på.

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på ungdomsskolen var jeg skikeklig forelska i en fyr. Jeg klarte å få tak i tlf nr hans gjennom opplysningen og sente han masse kjærlighets erklæringer. Ikke fult like kult når han fant ut hvem det var fra. Ringte han ofte med skjult nr for å høre stemmen hans og gikk i nabolaget hans flere ganger i håp om å få et glimt av han. Det nabolaget var for øvrig laaaangt ut på landet og jeg kjennte ingen andre der så det var litt misstenklig at jeg plutselig skulle befinne meg der.

Jeg blir dritt flau den dag i dag når jeg ser han

Ellers er det mere "uskyldige" ting som å sjekke facebook støtt og stadig ol.

Min nye flamme har jeg stalka i liten grad. Jeg gikk ofte på samme utested som han, bare for å få sett ham og kanskje få snakket noen ord med han i løpet av kvelden. Sjekket facebooken hans ofte, satte meg inn i hva musikk han likte på spotify slik at jeg skulle kunne ha noe å snakke med han om(heldigvis liker han samme musikk som meg )

Nå har det jo vist seg at han har gjort akkurat det samme med meg

Vi må ha vert på samme utestedet en gang, for så å ha fått for oss at den andre parten har hatt dette som stammsted. Derfor har begge to gått dit for å få se den andre.

[AnonymBruker]

Stalka x-en til den nåværandes kjæresten min en del på facebook, for ho va æn sykopatisk kjærring som ville gjørra alt for å få tilbakers kjæresten sin, sendte mail og meldinga t mæ og trua mæ og slikt.

[Gjest Harepus]

Hehe, en jeg kjenner på Island fortalte om en venninne som var veldig betatt av en kjent islandsk fotballspiller, hun var jo ikke interessert i fotball i det hele tatt, men dro allikevel på alle kamper han spilte mens hun pønsket på hva hun kunne gjøre for å bli kjent med han. Og til slutt kom hun på en bra idé; hun ringte ham opp og ga seg ut for å være en journalist hos islandske Se&Hør og om ikke hun kunne få et intervju med han?? Joda, han stilte villig opp på det og de møttes på en café så hun fikk endelig møtt ham. Men så viste han seg å være en ganske selvopptatt klyse og hun i løpet av "intervjuet" mistet fullstendig interessen og hadde ikke minste lyst til å møte han igjen - men intervjuet hadde hun jo allerede tatt, så hun tok kontakt med Se&Hør og de kjøpte den for tilsvarende 2000 nok!

[Auroressa]

Var før jeg og min nåværende kjæreste ble sammen, vi hadde snakket en gooood stund på msn ( den gang haha ), og jeg ville ringe han, men fant bare nr til moren så jeg ringte og spurte etter han, og da stemmen hans kom i andre enden så la jeg på etter et par sekunder hvor han sa : hallo? Hvem er det? Hallooo? Hahaha. Verste er at jeg tror jeg har nevnt det for han ? eller at han selv forstod det? Var temmelig forelska da ja, og nå

[AnonymBruker]

Min er ikke like ille som mange andre her, men flaut uansett.

Da jeg var 14 var jeg veeeldig forelska i en gutt som var 16. Og det fordi jeg hadde sett bilde av han i avisa, og han var ekstremt kjekk. Fant nummeret hans, og sendte en melding. Husker ikke hva jeg skrev, men det var tydeligvis interessant, for han svarte. Og vi skrev meldinger en god stund selv om han ikke hadde peiling på hvem jeg var. Til slutt ba han meg på besøk sammen med noen felles venner, men siden jeg var så vanvittig sjenert på den tiden, dro jeg etter en liten stund uten å si ha det. :gjeiper: tror faktisk gutten var interessert, for jeg fikk julegave og han fortsatte å sende meldinger, og hilse på skolen, men jeg rødmet jo bare jeg så han, så det ble aldri noe. Han fikk seg kjæreste et år senere, og de er fremdeles sammen etter 11 år. Tough luck.

[AnonymBruker]

Da jeg var 18-19-20 var det en fyr jeg var NESTEN sammen med. Som ei annen skrev her i tråden, så var han her nesten sammen med litt flere. Vi var kjempehete sammen en periode, great sex, alt mulig, plutselig så bare dreit han i mer kontakt. Jeg hadde nettopp fått smaken på det, og no way om jeg ga opp! Jeg satt i parken utenfor bygningen han jobba i, så hver gang han gikk ut til lunsj gikk jeg etter og snoka. Jeg kjørte forbi huset hans så mange ganger at jeg garantert kunne gjort det i blinde, og rygget hjem igjen. Samla bilder, samtaler, sms, ringte med mitt nummer, andre sitt nummer, skjult nummer, sendte blomster, sendte kjærlighetsønskninger, helt til jeg våkna opp og sendte en god faen

Men ah, flaut i ettertid, for han var IKKE verdt å hige etter.

[AnonymBruker]

Jeg har stalka en del gutter Jeg har:

-Ringt med skjult nr

-'Feilsendt' meldinger

-Sjekket facebooksiden til vedkommende og funnet ut hvor de skulle på byen, og jeg dro på samme sted

-Var ikke venn med vedkommende på face, så sjekket bildene til mange av vennene, for å se bilder av han

[Havbris]

Da jeg var ungdom fantes ikke internett og eneste ringemuligheter var fasttelefon - som kostet minst hvis man ringte etter kl 17. Ble en del "feilringinger" innimellom.

Men den desidert beste historien kom etter at det ble slutt med en fyr jeg var stormforelsket i. Ingen muligheter for internett, sms etc så da måtte man skeffe seg tilgang til "kontakt" på andre måter. Jeg begynte å dra på besøk til kompisen, for da følte jeg meg liksom litt nærmere exen, dessuten kunne det jo hende jeg fikk dratt ut av ham litt info.

Kompisen skulle på hyttetur på fjellet sammen med 4 andre kompiser - et godt stykke unna den Råde Kors hytta som min ex skulle være på i påsken. Jeg fikk invitert med selv med på hytteturen, og tilbrakte 5 dager i fjellet sammen med de gutta som jeg ikke kjente godt. Hver dag la jeg ut på en lang tur på ski til Røde Kors hytta for å få et glimt av min ex.

Den siste dagen måtte jeg ligge inne i hytta fordi jeg var dønn solbrent i trynet og var totalt snøblind (ville ikke bruke solbriller fordi det kunne gi skille i ansiktet...)Men jeg tilkalte ikke Røde Kors hjelpekorps.....