Har du noen gang stalka noen?

[Gjest Heihehe]

Tenkte dette kunne bli en litt humoristisk tråd hvor vi samler alt det småsprøe/veldig sprøe vi har gjort rundt noen vi har vært forelsket i Alle historier er velkomne, søte som helskrudde!

Mitt bidrag.

- (Jeg var 16) En jeg var forelska i slutta på jobben sin kl 17.00. Nesten hver dag kl 17.00 gikk jeg forbi hvor jeg visste han kom ut. Jeg lata som jeg skulle handle mat på butikken ved siden av, men egentlig ville jeg bare ha et glimt av ham.

- Jeg har søkt opp ekskjærestene til han jeg var sammen med før på skattelistene.

- Jeg har brukt google maps for å finne ut av hvor en jeg var forelska i bodde.

- Denne er litt slem. Jeg ble venn med en i nabolaget kun fordi jeg ville bli invitert på vorspiel. Han jeg likte var nemlig god venn av denne naboen, og det var derfor stor sjanse for at han også kom. I dag er jeg og naboen gode venner, og han jeg var forelska i er så godt som glemt, hehe.

Hilsen meg.

[Gjest stalkern]

Da jeg var seksten år og stupforelsket for aller første gang fant jeg etternavnet hans gjennom skolekatalogen, brukte kvasir og fant e-mailen. Sendte kjærlighetserklæringer på anonym e-mail uten å avsløre hvem jeg var. I hvert friminutt lurte jeg med venninna mi ned i kantinen for å få et glimt, og under russetiden klarte jeg faktisk å lure til meg en kos.

[Gjest j22]

Da jeg var rundt 15 år ble jeg skikkelig forelska i en gutt, og jeg ble kanskje litt vel obsessed. Rett og slett creepy ble jeg. Fortalte det jo ikke til noen da. Hadde jeg gjort det, måtte jeg ha flyttet ut av landet og byttet navn, i ren skam!

Jeg hadde en egen mappe på pc'en hvor jeg lagret alle bilder av han. Absolutt alle altså. Dette er noen år siden. Husker jeg sjekket vennene hans sine gamle hjemmesider, slik som alle hadde på u.skolen, men som folk har glemt å slette. Lagret alle bildene jeg fant av han. Haha, han var jo så søt på ungdomsskolen også.

Tror jeg hadde masse bilder av han, som han ikke hadde sett selv engang. Og fordi jeg ikke er så glad i å prate om følelser, skriver jeg de ned. Hadde derfor mange worddokumenter i den mappen også. Jeg fant ut at jeg måtte slette mappen til slutt. Tenk om noen hadde funnet det. Herregud, jeg hadde dødd av skam.

Tror derimot det var over 700 filer i den mappen. Bilder, video, tekser..herregud.

Jeg visste/vet alt om den gutten.

Allerede før vi ble venner visste jeg hva hele familien hans het, hva de jobbet som, hvor han bodde(Åja, google var min beste venn). Måtte jo late som jeg ikke visste hvor han bodde første gangen jeg skulle besøke han.

Husker jeg reiste på parfymeriet og sprayet mange(!) papirlapper med parfymen han brukte, og gikk rundt og luktet på det.

Jeg tok vare på godteripapir, fra noe godteri han spanderte på meg.

Jeg husket hvert ord han sa, og hver ting han gjorde. Jeg sugde til meg alle detaljer. Jeg var så besatt.

Jeg kunne huske datoer og nærmest klokkeslett fra han hadde pratet med meg, eller smilt til meg, eller gjort noe søtt.

Heldigvis hadde jeg sosiale antenner da, og klarte å skjule galskapen min, og oppførte meg helt normalt da jeg var rundt han. Selv om jeg holdt på tørne innvendig.

Men åhfy, blir nesten redd meg selv når jeg tenker tilbake på dette.

-

Ellers stalka jeg og 3 andre venninner en fyr som hun ene var dødsforelska i da vi gikk i 7.klasse og han gikk i 9.klasse. Haha, er fortsatt flau når jeg møter han.

Vi fant ut hvor han bodde, snek oss rundt huset hans til alle døgnets tider, men turte aldri å ringe på. Hun sendte meldinger til han hele tiden og skrev ting som "jeg ser du liker cola!", når han f.eks gikk og hentet seg en cola i kjøleskapet.

Stakkars gutt. Jeg hadde blitt dritredd.

-

Ei annen venninne jeg hadde, tok vare på en tyggis fra en fyr hun var helt på knærne etter.

Jeg tenkte i hvert fall mitt da hun dro fram den lille plastikkposen med en tyggis oppi Var før jeg ble forelsket, så jeg syntes det var en smule spesielt.

Huff, så mye galskap

[AnonymBruker]

Må vel innrømme det ble et par kjøreturer forbi eksens hus like etter bruddet, "bare for å se om han var hjemme". Heldigvis var fornuften såpass til stede at jeg skammet meg etter hver tur. Dermed stoppet jeg etter et par "spionasjeturer", for det var rett og slett for flaut å innrømme for meg selv at jeg var blitt stalker.

Kan også huske jeg var ivrig turgåer en periode mens jeg gikk på vgs. og turene gikk på mystisk vis alltid forbi huset der en jeg hadde et godt øye til bodde på hybel . Så aldri noe til gutten, men fikk masser av frisk luft...

[Gjest gutt22]

Haha. Bra hekta hun venninen din j22. Ta var på en tyggis og spionere når han tar seg en cola. HAHAHAHAHA. LOL.

[AnonymBruker]

Husker jeg stalket min ex ved å søke opp alle søskene hans, samt. i skattelistene. Fant bloggen til en av søskene, og den var jeg jevnlig innom for å sjekke om h*n skrev noe om exen min. osvosv

skammer meg

[Lissi]

Sendte tulipaner på jobben til en som overså meg... på bursdagen hans, og ja, han ble sur så det gjør jeg aldri igjen Han var ute etter mus.. og jeg var dødsforelsket!

[Gjest smilefjes]

Jeg var så sjalu i forholdet mitt at jeg gikk inn på facebook og kikket på ei jente kjæresten hadde hatt sex med (hun hadde sperret profil, men jeg så vennene hennes) og gikk i gjennom omtrent ALLE som kunne være venner med denne jenta for å se bilder av henne.

Nå som jeg tenker tilbake skjønner jeg ikke hva som gikk av meg, haha.

Uff. Det er bra jeg ikke er heeeelt alene da, selv om det ikke er likt.

[AnonymBruker]

stalker en nå på en måte. prøver hvertfall å gå der hvor jeg vet hun går forbi. jævlig trist... hvertfall når jeg har allerede brukt opp sjansen min på hun.

[Gjest Gjest]

Haha, vil høre fler historier

[Sunniva81]

Oh jess! De fleste har vel opplevd å bli helt gal av kjærligheten, jeg også! Har både kjørt forbi exens hus for å se om han var hjemme et par ganger, "gått tur" forbi leiligheten til en jeg var forelsket i og møtt opp på nachspill til ukjente for å treffe en annen jeg var betatt av. Hehe... Men har vel aldri vært sånn skikkelig intens med stalkinga, bare for å døyve nysgjerrigheten min heller. Skjekket bilder etc på fb osv..

Men har opplevd å bli stalket av flere personer på en skikkelig creepy og intens måte. Og DET var ikke gøy, men det får vi ta i en annen tråd.

Har forresten veldig lyst til å stalke en nå for tiden, som jeg tenker på hele tiden og vil bli kjent med, likar hen supergodt Men får vel heller bare nøye meg med å sende et "jeg liker deg" brev.....

[Gjest Valiant]

jeg driver og stalker meg selv....

[Gjest Søta]

Jeg er veldig god på å finne informasjon om folk. Både ved research og ved å tolke ditten og datten av det lille jeg får tak i. (Bilder, FB, skattelister, adresse, telefonnr..)

Det ble ganske flaut en gang på fest da jeg snakket med en jeg hadde søkt litt om (for han var jeg bare et kjent ansikt, vi hadde aldri pratet sammen før) Han sa noe som "jeg har en søster og en bror.." og fulle meg sa "jeg vet det, jeg har gjort en del research på deg skjønner du". Stakkaren ble nok litt satt ut. Vi har ikke kontakt i dag for å si det sånn, hehe.

Jeg vil høre mer!!

[Sulosi]

Var avstandsforelsket og satt i så måte inne med en god del info om fyren (adresse, hvem foreldrene var og hvor de jobba osv). Så en vakker kveld på disco prøvde kompisen seg på meg og jeg hev meg på med litt roting...dermed kom jeg i snakk med han jeg likte. Problemet oppsto siden han selvfølgelig trodde jeg var forelsket i kompisen istede :S Men, det ordnet seg og vi ble sammen et par måneder senere.

[AnonymBruker]

Sommerferien da jeg var tretten(hvis jeg husker rett) så ble jeg og noen venner veldig betatt av en som var noen(ganske mange egentlig) år eldre enn oss, jeg var veldig forelska da så vi gikk hele tiden forbi der han bodde og hengte ved jobben hans. Skikkelig flau over det den dag i dag må jeg si...

Nå mange åre senere synes jeg det hele er ekkelt fordi han sa veldig mye upassende til ei tretten år gammel jente...

Har også ringt og latet som jeg er noen andre til en jeg likte, hatt en pute i senga som en annen forelskelse hadde sittet på fordi det lukta så godt av den(parfyme) osv osv,så sendte jeg en frekk melding til dama til en annen jeg likte.

(ALLE DISSE PÅ UNGDOMSKOLEN) etter det vokste jeg nok opp litt, men hadde en hendelse på videregående der jeg snoket etter en, fikk ei venninne til å spørre etter alt mulig, navn, alder, bosted og til slutt telefonnummer. Det verste er at jeg fikk det, men ble litt deppa fordi han hadde dame men ville bli kjent med meg fordi jeg virka kul

[Gjest stalk]

Jeg er innom exen til kjærestens(som jeg har vært sammen me i et halvt år..) fbprofil nesten annenhver dag.

[2ne2]

Jepp! En jeg nesten var sammen med - som forøvrig nesten var sammen med to andre i tillegg til meg.

Ente med at han dumpet meg, og jeg var håpløst forelsket.

"Hacket" facebook'en hans, så jeg hadde full oversikt over alle damene hans, googlet han og samtlige i familien, dukket opp der han var (når jeg fant ut via FB at han skulle på farten), jogget/kjørte forbi huset hans. +++

Off... Det er godt det er over!

[Frøkna20]

Haha.. har vi ikke alle stalket noen i våre tidliger ungdomsår?

Hadde tidenes crush på en som var året eldre enn meg når jeg gikk i 9. Har ALDRI intresert meg for fotball men jeg kan love deg at jeg var på HVER eneste kamp. Fyren ante vel omtrent ikke hvem jeg var. Hadde nr.et hans lagret på mobilen, sendte aldri noen sms. Og sørget selvfølgelig for å bli bestekompis med broren hans som gikk i klassen min. Off.. Tragisk!

Men en litt annet historie som kanskje ikke her helt på stalkeren, men ei god venninde av meg ringte meg sent en lørdagskveld etter en fuktig natt på byen. Hennes eks, hadde da sendt noen sms, og hun var fortsatt veldig svak for han men hadde bestemt seg for at hun ikke ville ha noe mer kontakt med han. Uansett mens hun snakket med meg bestemte hun seg for å blokkere nr.et hans så hun ikke ville få hans sms og hun ikke klarte sende. dette skulle hun nemlig gjøre via telefonabonentens hjemme sider. Stolt og fornøyd slo hun inn nr.et hans og fortalte meg at nå var det over.

Selvfølgelig hadde hun jo med 4,5 i promille klart å vidreføre tlf sin til han. Så hver gang jeg ringte henne de neste dagene, ringte jeg jo såklart han. Jeg tok ikke helt tegningen for han ringte meg jo tilbake og jeg orket ikke svare for jeg regnet med han ville mase om hvorfor han ikke fikk svar fra henne. Enden på visa hvar at jeg tilsutt klarte ringe engang hvor han tok tlf! Gjett om jeg satt der med et forklaringsproblem da det sakte men sikkert gikk opp for meg hva hun hadde gjort. Meget flaut for henne da! Såklart ekstremt morro for oss nå!! hahaha

[AnonymBruker]

Jeg er nødt til å være anonym, for dette er flaut.

En venninne og jeg var kanskje 12 år da vi startet med denne seriøse besettelsen. En nabogutt som gikk i tredjeklasse på videregående var utrolig kjekk (sett i ettertid, not so much...), han hadde i tillegg en enda kjekkere kompis. Vi klarte etter å ha spurt ca 1000 mennesker å finne ut hva de het. Vi fant de i telefonkatalogen og begynte å melde de. De svarte aldri (bortsett fra den ene gangen da han ene ba oss om å ligge unna). Vi pleide også å ringe og legge på. Vi søkte etter de på alle "relevante" nettsider (dette var lenge før Facebook, Nettby, Blink og alt lignende), og hadde til slutt kanskje fire-fem bilder av begge to. Lykken var stor da vi kom på samme gruppe som de i et samarbeidsprosjekt mellom skolen vår og vgs i byen, og også da vi fikk både russekort og russeavis med de. Vi pleide å gå turer i byen og se etter de, hjertene våre hoppet hver gang vi så en bil som var lik naboguttens, vi pleide å sitte i vinduet og spionere med kikkert, vi skrev lange historier om hvordan livene våre kunne være sammen.

Ja, galskapen var ekstrem. Til slutt følte vi at vi "kjente" de.

Hver gang jeg tenker på det nå blir jeg ekstremt flau. Vi pleier å prate om det av og til, og er hver gang enige i at det aldri skal nevnes igjen. Etter Facebooks inntog har vi oppdaget at vi har veldig mange felles venner, og de har kommet opp som venneforslag for oss flere ganger. Tanken på at vi kommer opp som venneforslag for de er ganske hard...

Men, men. Det er vel når man er 12 det er lov å gjøre det? Hadde jeg gjort det samme i voksen alder hadde jeg vel blitt anmeldt og fått besøksforbud...

[anonymmus]

-Sjekket facebook-siden til vedkommende omtrent 30 ganger per dag.

-Kommentert anonymt på bloggen til en bekjent av en bekjent, og ble til slutt oppdaget. Vi er venner idag da, så angrer ikke.

-Lagde meg falsk nettby (da jeg var 13) med bilder fra deviantart for å flørte med crushen på den tiden. Mistet interessen fort da.