hvordan gjør det slutt med han?

[origin]

Hei.

jeg er ei jente på 24 som er samboer med kjæresten min, men det siste året (kanskje 2)har mistet interessen for samboeren min. føler det på en måte som at vi (iallefall jeg) har vokst fra hverandre. Han er en 25 år gammel gamer/datanerd mens jeg er den som er motsatt. Ja vi har vært glad i hverandre (jeg iallefall). Vi har bodd sammen i 3 år går inn i det fjerde året nå i dette året. Jeg føler det slik at når jeg skal gjøre noe på kjøkkenet så er det ikke bestandig at mine metoder er bra nok og at jeg må gjøre det sånn og sånn. ofte sier han det er iallefall slik hans mor gjør det (sier ikke det om alt) eller at det er slik han har lært det. Dette kan til tider irritere meg kolosalt men jeg stenger irritasjonen inne og gjør som han vil at jeg skal gjøre det. han er utrolig snill og omtenksom av seg når han vet jeg har lite penger og sånn,men jeg frykter at han har visna sine følelser for meg. Mine har iallefall død for 1 år siden. Jeg ønsker å flytte ut for meg selv men jeg har bare deltidsjobb som er tilkalling og dermed ikke mer enn ca 11.000 kr etter skatt som skal gå til diverse utgifter. derfor bor jeg og er fortsatt i forholdet.

tenker at hvis jeg skal flytte ut kan jeg søke om kommunal bolig ettersom jeg har så lav inntekt? jobber stortsett 5 dager i uka på kveld.

en annen ting er at stadig sitter foran pc'en og jeg foran tv'en. ikke noe romantisk vel og merke. Jeg har prøvd og fortelle han at jeg ønsker mer romantikk i forholdet men han sier at han ikke er den typen. Spurte han en gang om hva han ville sagt hvis jeg ordna f.eks et romantisk kort eller et kort med komplimenter til han. Da svarte han at han kanskje ville sagt takk og mest sannsynlig ikke noe mer. han ville iallefall ikke stirre på meg i 10.min hvis det var det jeg mente. dermed gidder jeg heller ikke gjøre et forsøk på det. Så sitter vi der da. Han spør meg av og til om det er noe jeg vil gjøre men jeg har som regel ikke noe spesielt å komme med. eneste er om sommeren da elsker jeg å dra ned til fjorden å bade og kose meg på en fin sommer dag. Helst alene egentlig.

Har heller ikke noen venner her i byen jeg bor da jeg syns det er vanskelig å få kontakt med folk. ettersom jeg bare har deltidsinntekt så begrenser det seg hva jeg kan gjøre og hvor ofte. jeg kan f.eks ikke gå ut mer enn maks 2 helger i måneden. Noe jeg syns er kjipt men har tenkt å ta meg et kurs på nett som gjør at jeg kan jobbe heltid.

uff her kommer masse annet ut og som ikke har med han og gjøre men merker at det er godt å få det ut. off topic

En annen ting som har med han å gjøre er at irriterer seg over at det stadig blir rotete her vi bor men det er faktisk han som roter mest (ja jeg roter jeg og). f.eks er det alltid jeg som rydder opp etter at han har lagd mat han bare lar det ligge og går å setter seg foran pc'en. han tar sjelden å rydder bort tallerken etter at han er ferdig med å spise det minner jeg han på av og til. en gang vi var hjemme hos foreldrene hans og jeg satt igjen med foreldrene hans og spiste meg ferdig kom det fra en av dem at det var stort bare dem tar bort tallerken etter seg. Tenkte jeg skulle si noe men tygde maten i stedet i frykt for bråk.

(å herregud så godt å få tømt seg).

Jeg er ikke perfekt selv men han er bare irriterende på endel områder. Han har adhd og er slitsom til de grader innimellom. Han vil ikke ta tabletter så han kan roe seg litt mer. han skulle ønske han aldri hadde adhd har han sagt.

han har fått med seg at jeg er her på kvinneguiden og lurte på hva jeg kalte meg da sa jeg noe som rimte på navnet mitt. har en mistanke om at han vil lese hva jeg skriver her. derfor sa jeg og noe som rimte på navnet mitt i frykt for det. har vel krav på litt privatliv selv om vi bor sammen?

Det er iallefall ikke et godt forhold vil jeg si og jeg ønsker meg ut men aner ikke hvordan jeg går fram da jeg kun har deltidsjobb og dermed ikke får lån i banken pga for lav inntekt.

What to do?

Har endel møbler så å flytte inn på et kollektiv med andre på et lite rom er ikke akktuelt. Er dyrt å leie og kjøpe her i byen jeg bor:(

En annen ting ved han da han som nevn over har adhd og dermed er veldig glemsk. Han sier f.eks en ting en dag og neste dag eller noen dager etter at han har sagt en ting så sier han at han ikke kan huske å ha sagt det eller at det han sa var sånn og sånn. Ikke sånn som jeg sa det enda jeg vet at jeg har rett (ikke alltid rett vel og merke). Syns dette er jævla irriterende egentlig. Føyer meg etter han da han mener han har rett kan liksom ikke bevise at han sa akkurat det jeg vet han sa uten evt å ta opp det han sa på bånd og spille av for ahn når han sier det ikke stemmer (tanken er tenkt mange ganger i det siste).

En gang sa han til meg at det virka som en krig nærmest når han hadde en kompis over på middagsbesøk ang intelligens. Har opplevd at han har sagt en ting ved middagsbordet og kompisen har vært uenig og jeg har sagt hva jeg mener og at kompisen har vært enig med meg. Han tier og prater om noe annet eller han prøver å argumentere for hvorfor akkurat hans metode er den rette og beste. Slitsomt (tenker litt sånn what ever og gir f).

En annen ting som er irritasjons moment hos meg er høytider. Han vil hele tiden feire jul med sin familie f.eks og ikke med kun han og meg. Jeg vil lage våre egne tradisjoner for oss men han vil hele tiden hjem til sin familie. Forståelig selvsagt men alikevel et irritasjonsmoment. Jeg har feira jul og nyttår hos dem flere ganger enn han har feira jul hos min familie. Han sier det er litt stuslig med bare oss to.

Enda mer irritasjon er at de få gangene jeg har fått han med nedover til min familie så tar vi buss da ingen av oss har førerkort. Han uffer og isjer seg for alt om at bussen er ukomfertabel osv. Jeg blir så irritert at jeg får lyst til å sette han va midt uti nowhere mens bussen er på tur sør over. Men når jeg tar buss med han sørover til hans familie ja da er det mer stilt. Har og hendt at familien hans har kommet og henta oss her vi bor da han har bedt om det. Han syns bil er mer komfi enn buss forståelig nok.

Andre ting er at han sier ting og bruker psykologi på meg og sier til slutt at jeg er vel enig det og ser litt på meg med øynene. jeg sier som regel jeg er vel det enda jeg ikke er enig.

Jeg orker ikke mer.

Er jeg en stor idiot som ikke tåler at andre er bedre enn meg osv eller bør jeg komme meg ut av forholdet fortere enn svint?

Føler meg litt sånn trøgt ned under han. Litt kuet vel og merke.

Andre ting er at han har lyst på sex mens jeg ikke har lyst til å ha sex med han pga at følelsene har visna. Når han kommer å legger seg hender det at han legger armen rundt meg men jeg avviser han da jeg er trøtt. Andre ganger er det koslig.

Han kommer å legger seg alt for sent da han sitter foran pc'en nærmest hele tiden og er dermed stup trøtt da han må tidlig opp. Det hender jeg må sparke han opp av senga for at han skal komme tidsnok til ting.

kommer nok mer etterhvert men har fått blåst av meg litt nå...

Endret 1. mars 2011 av origin

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok spurt ham om han føler at forholdet er godt? Trives han i forholdet? Og hvis ikke, hva synes HAN er problemet?

Fortell at du ikke trives..men jeg ville ikke anklagd "du er sånn og sånn", jeg hadde feks sagt at "Når jeg lager mat, så vil jeg gjøre det på min måte. Når du lager mat kan du gjøre det slik du har lært". Jeg hadde også en ex som alltid tok over matlagingen, og til og med støvsugingen, fordi jeg gjorde det "feil".

Hvis du mener at alle følelsene er kjølnet og det er 1 år siden så er det jo ikke noe særlig man kan gjøre. Begge parter må jobbe med forholdet, men å bruke mye tid på pc.. når den andre ser på tv er ikke OK hele tiden. Samme for deg, når han spør deg om hva du vil gjøre, eller om du vil finne på noe, så er jo det er bra initiativ fra ham. Hva med kino, gå dere en tur, begynn å jogge sammen. Gjør noe mer enn å basere livet på å sitte i stua og døse.

Om det kun er penga som holder deg igjen og du egentlig ikke kjenner noen, hadde jeg satt igang å søke etter en fulltidsjobb. Ja, så får du være selvstendig og det er noe av det beste for et menneske for videre utvikling. Du skal da ikke bli hos ham fordi du har lite penger. Kollektiv kan også være veldig trivelig, og da blir du jo kjent med andre også! Kanskje du får et helt nytt liv

Se muligheter, ikke sperrer!

[origin]

Jeg hadde nok spurt ham om han føler at forholdet er godt? Trives han i forholdet? Og hvis ikke, hva synes HAN er problemet?

Fortell at du ikke trives..men jeg ville ikke anklagd "du er sånn og sånn", jeg hadde feks sagt at "Når jeg lager mat, så vil jeg gjøre det på min måte. Når du lager mat kan du gjøre det slik du har lært". Jeg hadde også en ex som alltid tok over matlagingen, og til og med støvsugingen, fordi jeg gjorde det "feil".

Hvis du mener at alle følelsene er kjølnet og det er 1 år siden så er det jo ikke noe særlig man kan gjøre. Begge parter må jobbe med forholdet, men å bruke mye tid på pc.. når den andre ser på tv er ikke OK hele tiden. Samme for deg, når han spør deg om hva du vil gjøre, eller om du vil finne på noe, så er jo det er bra initiativ fra ham. Hva med kino, gå dere en tur, begynn å jogge sammen. Gjør noe mer enn å basere livet på å sitte i stua og døse.

Om det kun er penga som holder deg igjen og du egentlig ikke kjenner noen, hadde jeg satt igang å søke etter en fulltidsjobb. Ja, så får du være selvstendig og det er noe av det beste for et menneske for videre utvikling. Du skal da ikke bli hos ham fordi du har lite penger. Kollektiv kan også være veldig trivelig, og da blir du jo kjent med andre også! Kanskje du får et helt nytt liv

Se muligheter, ikke sperrer!

Hei!

Takk for svar. Ja kanskje jeg skal si til han at når jeg lager mat så vil jeg gjøre det på min måte.

Jeg søker heltidsjobber men har ingen spesifikk utdanning. jeg hoppet av barne og ungdomsarbeider og satser nå på kontormedarbeider nki selv om jeg bare har en deltidsjobb. så får jeg holde ut 6 mnd til med den jobben. Da har jeg i det minste en utdanning som gir meg flere bein å stå på. I tillegg så har jeg ikke førerkort så jobbene i trønderlag begrenser seg.

Ja jeg lengter etter min frihet og selvstendighet. har vært sammen med han siden jeg var 19-20 år gammel.

Når han spør meg om vi skal finne på noe så er det som regel (på sommeren) at jeg vil dra til sjøen og bare nyte utsikten og være der. Jeg elsker sjøen. Men jeg har merka en ting som har hatt effekt også tydeligvis...p-piller. Lot være å ta dem en uke og jeg var helt anderledes av natur enn da jeg tok dem. Alt var anderledes. Jeg hissa meg ikke så mye opp bl.a. av småting.

Da jeg skrev at kollektiv ikke var akktuelt er pga at jeg har endel møbler og jeg har ikke noe sted og oppbevare de om jeg skulle flytte inn på et "bøttekott" av et rom med andre. Hadde jeg hatt det ville jeg helt klart gjort det.

Endret 4. mars 2011 av origin

[Gjest Gjest]

en ting er sikkert og det er at du ihvertfall ikke har krav på kommunal bolig

[Betty77]

Du har ikke noen gode ord om samboeren din her nei. Er han godt for deg? Ser du at dere kan få en framtid sammen? Gleder du deg til å komme hjem fra jobb, evt glede seg til helgen sammen? Det høres ikke slik ut. Dere burde ta en ordentlig prat sammen. Vær forberedt på det verste, at kanskje dere har det best fra hverandre. Fortell ham at du ser at forholdet deres er på feil spor og dersom du ønsker det godt igjen, fortell ham det.

På din inntekkt ville jeg tro du skulle klare deg fint. Har selv hatt mindre (lenge lenge siden) men det gikk det og. Å komme seg ut min to helger i måneden er jo fint det synes jeg. Er det ikke mulighet for flere vakter der du jobber? Nå til påsken kanskje er det mulighet for å tjene noen ekstra kroner dersom du kan ta vakter for noen som skal på ferie? Det er ihvertfall en start. Om du har mye møbler, får du evt bare selge eller la noen du kjenner låne de, dersom du ikke skulle få plass.

Høres ut som du egentlig har bestemt deg men ikke vet helt hvordan du skal gå fram?

Er det mulighet for å bo til din familie/foreldre i start fasen? Sånn den første mnd eller to til du får stabla deg på bena igjen og funnet nytt bo sted? Du kan jo evt forberede de på at til helgen kommer du hjem en tur eller noe slikt.. så tar du en prat med han, at du ser at dere ikke fungerer evt og at du har bestillt deg billet hjem for en stund..Flere av mine venninder har bodd i kollektiv, og på den måten har de blitt kjent med flere trivelige mennesker som jeg igjen har blitt kjennt med også. Er ikke noen dum idè

Ønsker deg lykke til jeg, uansett hva du finner ut - så får vi kanskje høre her over helgen hva du har kommet fram til. Klemmepå!

[Gjest Valiant]

Du sier det er slutt det er ikke akkurat hjernekirugi og slå opp med noen

[Gjest tuste]

TS:

Det at du har mye møbler er ikke noe som bør stoppe deg fra å leve livet ditt! Du kan da ikke bli værende med han bare fordi du har mye møbler.

Du kan jo selge møblene, og flytte i kollektiv. Møbler kan du alltids kjøpe senere når du har fått en fulltidsjobb og skal flytte igjen og er mer etablert. Jeg har selv flyttet 2 ganger og har hatt maaasse møbler. Det er kun materiale og det er ikke hjertesorg å bli kvitt det med mindre det er 1 ting du er veldig veldig glad i.

Så får du også mer penger du kan ha som buffer når du flytter, penga fra salget.

[origin]

Du har ikke noen gode ord om samboeren din her nei. Er han godt for deg? Ser du at dere kan få en framtid sammen? Gleder du deg til å komme hjem fra jobb, evt glede seg til helgen sammen? Det høres ikke slik ut. Dere burde ta en ordentlig prat sammen. Vær forberedt på det verste, at kanskje dere har det best fra hverandre. Fortell ham at du ser at forholdet deres er på feil spor og dersom du ønsker det godt igjen, fortell ham det.

På din inntekkt ville jeg tro du skulle klare deg fint. Har selv hatt mindre (lenge lenge siden) men det gikk det og. Å komme seg ut min to helger i måneden er jo fint det synes jeg. Er det ikke mulighet for flere vakter der du jobber? Nå til påsken kanskje er det mulighet for å tjene noen ekstra kroner dersom du kan ta vakter for noen som skal på ferie? Det er ihvertfall en start. Om du har mye møbler, får du evt bare selge eller la noen du kjenner låne de, dersom du ikke skulle få plass.

Høres ut som du egentlig har bestemt deg men ikke vet helt hvordan du skal gå fram?

Er det mulighet for å bo til din familie/foreldre i start fasen? Sånn den første mnd eller to til du får stabla deg på bena igjen og funnet nytt bo sted? Du kan jo evt forberede de på at til helgen kommer du hjem en tur eller noe slikt.. så tar du en prat med han, at du ser at dere ikke fungerer evt og at du har bestillt deg billet hjem for en stund..Flere av mine venninder har bodd i kollektiv, og på den måten har de blitt kjent med flere trivelige mennesker som jeg igjen har blitt kjennt med også. Er ikke noen dum idè

Ønsker deg lykke til jeg, uansett hva du finner ut - så får vi kanskje høre her over helgen hva du har kommet fram til. Klemmepå!

Jeg kan ikke få flere vakter enn det jeg setter meg opp på da jobbmengden er varierende, sitter som telefonintervjuer på kveld. det er sjelden med dagjobbing. Hvis jeg skulle flyttet hjem til mine foreldre så må jeg nedover til østlandet og jeg bor i trondheim og har deltidsjobben min her og har egentlig tenkt å bli her en stund og få meg jobb. Har heller ikke så lyst til å flytte til hjemstedet mitt da jeg er lei av hele plassen.

Ting hhos meg døde sakte men sikkert da han hadde heltidsjobb og jeg gikk på skolen med minimal jobb ved siden av. Jeg var hele tiden hjemme før han og han var lei av jobben sin og det gikk utover meg ved å hakke på ting jeg gjorde og være negativ. Jeg ble og er lei av negative folk som hisser seg opp over at f.eks vispen detter i gulvet. Irriterende at det skjer? Joda men er småting og ingenting å hisse seg opp av. Hører når vispen detter i gulvet: FAEN!! Jeg lurer jo seff på hva det er og han sier at vispen datt i gulvet. Javel. Har skjedd meg mange ganger og gjør det fortsatt men jeg hisser meg ikke opp sånn. blir lettere irritert men det går over. Han er ikke langsint vanligvis det er det jeg som er. Blir det ved at jeg ikke kan slippe sinnet/agresjonen ut på samme måte som han. De få ganger jeg gjør det så blir han som meg.

Vil ha positive og løsningsorienterte folk rundt meg. ikke negative og gretne folk. uffff. ble mye syting og negativt fra meg og

Kanskje jeg skal gjøre som søstra mi gjorde med sin samboer da hun oppdaga at han var utro å bare flytte mens han er vekke? Ingen god løsning kanskje...

Eneste 2 jeg kjenner i byen jeg bor i er svogeren min og ei vennine av meg. Lufter ikke så mange frustrasjoner hos dem akkurat. Bruker musikk og vasking til det

Endret 4. mars 2011 av origin

[origin]

Andre ting jeg må lufte av frust er når jeg skal kjøpe en ny ting eks en ny sykkel. Har sett meg ut 2 stk, dene ene mener han at prisen er for høy og at jeg ikke trenger en så dyr sykkel. Men har jeg først sett meg ut en så vil jeg ha den. Den andre er prisen ok på men er en terrengsykkel som han også mener jeg ikke trenger. Den første er forøvrig en hybrid men har lenge vært utsolgt så har sett meg ut den andre. Jeg kommer til å kjøpe den uansett om han mener det og det. Jeg har bestemt meg ang den saken! Skjønner den som mener jeg er dust nå og syter men jeg må bare lufte frustrasjonene et sted og fb er ikke stedet

[AnonymBruker]

Det virker som du allerede har bestemt deg for at forholdet er over. Og da er det ikke annet å gjøre enn å ta steget og si det er slutt, selv om det er skummelt.

Men om du vil det skal funke så er du nødt til å snakke med ham om det som plager deg. Og når han spør om du vil gjøre noe, så er jo det et bidrag til å forbedre forholdet og da må du bidra med å komme med et forslag til å gjøre noe. Jeg skjønner at han synes det er stusselig om bare dere to skal feire høytider sammen, om dere bare ser på tv/sitter fremfor pcen.

Når det gjelder matlagingen og at din måte er "feil", så er min kjæreste også sånn. Men jeg sa i fra, og det har blitt mye bedre.

[origin]

right! vi har prata sammen og fått sagt vårt og vi vil prøve litt til:)

[Betty77]

Får håpe at han kan komme med positive kommentarer da når du lager mat, at han 'gleder seg til maten', 'er sulten og skal bli godt med hjemmelaga..'. Være positiv istedet for å komme med kommentarer på det som er negativt. De ordene kan han bare svelge bort. Hva du bruker pengene dine på når alle regninger og felles er betalt er jo greit at han har en MENING om, men om du velger å bruke penger på klær, interiør eller sykkel eller uansett..er jo ditt valg. Så lenge alt dere betaler felles er betalt unna så skal dere jo være glad for det. Kanskje har du lyst å begynne å sykkle terreng? Fint i Bymarka det. En slik sykkel kan være fint på litt vinterføre i byen også. Ser mange som sykler i snø føyka i Trondheim i disse dager. Tøft gjort Så - heller være positiv istedet for negativ. Mye bedre å ta en sykkel tur vinter eller sommer - sammen, enn pc og tv er ihvertfall bra sikkert.

Håper du har satt deg ulike personlige mål nå da, at du ønsker at 'det og det' burde være ok innen feks sommers før dere går enda videre. Det å være sammen en man ikke elsker eller er glad i fortjener hverken du eller han.