Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2011 #1 Del Skrevet 26. februar 2011 Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 20-årene, jeg har ikke hatt kjæreste på et par år. Når jeg hadde kjæreste sist brøt det sammen og det endte med at jeg falt i en dyp depresjon. Jeg kom meg ut av denne depresjonen, og jeg har hatt det helt fint inntil nå. Jeg fikk meg ei ny kjæreste etter en lang periode, men nå dukker depresjonen opp nå og da, som oftest hvis vi er sammen over flere dager eller etter vi har vært sammen over flere dager. Jeg føler meg da nevrotisk, engstelig og får tanker og ideer som egentlig ikke er reelle. Er det noen som kan ha en ide hva dette kan komme av? Heldigvis bor hun et stykke unna som fører til at vi ikke må treffe hverandre hele tiden, siden jeg tydeligvis krever mye tid alene. Når jeg blir i dårlig humør går det utover henne og forholdet generelt. Jeg føler meg splittet, på en side ønsker jeg så mye som mulig å være med henne men på en annen side vil ikke kroppen min det og de nevrotiske tankene kommer opp. Takk for svar. Hilsen engstelig mann Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2011 #2 Del Skrevet 26. februar 2011 Slutt å ønsk, slutt å være avhengig av andre for din selvfølelse og still krav så kommer selvrespekten etter hvert. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tullepia Skrevet 26. februar 2011 #3 Del Skrevet 26. februar 2011 Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 20-årene, jeg har ikke hatt kjæreste på et par år. Når jeg hadde kjæreste sist brøt det sammen og det endte med at jeg falt i en dyp depresjon. Jeg kom meg ut av denne depresjonen, og jeg har hatt det helt fint inntil nå. Jeg fikk meg ei ny kjæreste etter en lang periode, men nå dukker depresjonen opp nå og da, som oftest hvis vi er sammen over flere dager eller etter vi har vært sammen over flere dager. Jeg føler meg da nevrotisk, engstelig og får tanker og ideer som egentlig ikke er reelle. Er det noen som kan ha en ide hva dette kan komme av? Heldigvis bor hun et stykke unna som fører til at vi ikke må treffe hverandre hele tiden, siden jeg tydeligvis krever mye tid alene. Når jeg blir i dårlig humør går det utover henne og forholdet generelt. Jeg føler meg splittet, på en side ønsker jeg så mye som mulig å være med henne men på en annen side vil ikke kroppen min det og de nevrotiske tankene kommer opp. Takk for svar. Hilsen engstelig mann For det første bør du være åpen med kjæresten din om dette slik at dere sammen kan finne gode løsninger for begge. Tanker og opplevelser fra fortiden kan av og til sette seg i kroppen, som for eksempel depresjon. Når lignende situasjoner oppstår kommer reaksjonene tilbake. Tenk derfor over hva som kan ha ført til depresjonen sist, og hva som fører til depressive tanker nå. Er det likhetstrekk? I det lange løp må du jobbe med å lære underbevisstheten din og kroppen din at det som skjedde i fortiden er fortid, og neppe vil gjenta seg. Det kan være en idé å snakke med noen om dette. Det trenger ikke nødvendigvis være en psykolog (selv om det kan være bra), men i hvertfall en moden person du har tillit til, det være seg en kamerat, forelder, lege, prest eller andre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå