Gå til innhold

Jeg skulle levd på 50-tallet


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg passer ikke inn i 2011. Jeg fant min mann og giftet meg med han, fikk 3 barn. Etter 17 år ville han skilles. Jeg var hjemme i noen år med de små før jeg begynte i full jobb. De 5 siste årene jobbet jeg i full stilling, og tjente greit med penger. Vi fikk bedre råd, pusset opp huset og reiste på kjekke ferier. Så ville han skilles. Jeg ble knust.

Å finne seg selv etter 17 år med samme mann er tøft. Jeg er ikke en person som ønsker sex med andre, bare min mann. Vi har hatt kontakt etter bruddet, men han er bare interessert i sexuelt forhold. Jeg vil ha han tilbake helt. Han mener jeg er kjedelig, tør ikke prøve noe nytt og at jeg burde begynt å trene osv. Er ikke tjukk, men kunne ha stramt opp litt her og der. Barnefødsler setter sine spor, men jeg går tur minst 4 ganger i uken.

Så hvordan kan man finne seg selv, bli mer spontan, bli mer seksuell, bli mer komfortabel med sin egen person og kropp i en alder av snart 40? Bare jeg hører ordet date så får jeg angst. Kunne ikke falt meg inn å finne meg en ny mann, men jeg kunne tenke meg å finne gnisten igjen med min eksmann. Han er fortsatt glad i meg, men mener vi ble for kjedelige, og det er jeg jo. Jeg kunne passet godt som nonne jeg, for jeg er ikke så interessert i sexverden heller. Porno byr meg i mot, hører jeg om utroskap og at menn kjøper sex så blir jeg uvel og dårlig. Jeg synes det er så mange som har trist og lei sex, incest, overgrep...jeg tar det til meg, og synes så synd på de som opplever dette at jeg ikke ønsker å delta i sexverden selv. Og med slike tanker mistet jeg min elskede. Han kunne ikke forstå hva jeg snakket om, sex skal jo være godt for 2 mennesker som elsker hverandre er min mening. Men siden verden er blit helt sexfrelst, så bakker jeg ut. Jeg klarer ikke henge med. Må jeg faktisk bli nonne resten av livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sex er en del av samlivet for de fleste par. Når sex ikke fungerer eller partene er for ulike, så ryker forholdet.

Du får ikke din mann tilbake, og du bør slutte å la ham bruke deg. For det er det han gjør. Du kommer ikke til å bli den spennende dama han ønsker seg, og han kommer ikke til å plutselig finne deg attraktiv igjen, særlig med den holdningen du viser her.

Kanskje du trenger å gå til en psykolog, du har et veldig trist syn på seksualitet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les innlegg nummer to i denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=542921

Du kommer til å elske den måten å ha sex på. Det vil passe perfekt for deg. Det kan være vanskelig å få din eksmann med på, men du kan argumentere med at om han setter seg inn i det så vil det gi betydelig mere nytelse.

Å hallo... Altså, jeg har prøvd tantrisk sex selv, så jeg vet at det er mye bra der. Men, jeg tror trådstarter bør "drikke melk før hun starter å spise koteletter," for å si det sånn. Med den opplevelsen/oppfatningen hun har av egen/andres seksualitet kan det være lurt å løse opp flokene i seg selv først. En lang beskrivelse av tantrisk sex kan bare virke skremmende. Jeg vet det fordi jeg har vært på samme sted selv.

Trådstarter, du vet hvor skoen trykker. Det er flott, for da har du noe å ta tak i. Jeg tror medias fokus på sex i alle variasjoner tar motet fra deg, det vokser deg over hodet. Men husk, du må ikke ta i bruk alle disse variasjonene for å få et godt og trygt sexliv med mannen din. For meg er hverken porno, utroskap eller sexkjøp en del av min seksualitet. Kjettinger og pisker ei heller. Incest og andre typer overgrep finnes dessverre, men det trenger ikke hindre deg i å ha et godt seksualliv. Overgrep er ondt, din seksualitet er god. Altså diametrale motsetninger.

Du har forstått noe viktig, nemlig det å bli komfortabel med din egen kropp. Det vil nemlig ikke bare endre ditt syn på kroppen din, men også mannen din sitt syn på den. Faktisk. Fordi kombinasjonen av selvtillit og avslappethet er tiltrekkende.

Så hvis du skal argumentere med noe overfor mannen din i første omgang, så er det å bli med i parterapi i en eller annen form. Det kommer til å ta litt tid, men det kan det være vel verdt. Og tro meg, det er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...