Samlivsbrudd - stor sorg

[Gjest Gjest]

Klart tanken har slått meg - har han en annen?

Jeg begynner jo å lure på om han har vært sånn han har vært nettopp for at jeg skulle få nok og "kaste ham ut". Han er en type som aldri ville mistet ansikt ved å være den som gikk fra ekteskapet. Jeg er ganske sikker på at han aldri latt sønnene våre få vite at han har såret moren deres ved å finne seg en ny kvinne. hvis han hadde truffet en ny kvinne så hadde han aldri vist henne offtentlig. For i alle år - helt inntil nylig så har han sagt at hvis han ikke får meg så vil han ikke ha noen og hvis det skulle bli slutt mellom oss så vil han komme til å leve alene resten av livet. Alle som kjenner han vet hvor sta og stolt han er - han hadde aldri gått mot sine egne utsagn.

Staheten og stoltheten hans er noen av hans verste egenskaper og noe av det som han selv har innsett han må endre kraftig.

Bare framtiden vil vise hva som skjer. Og i mellomtiden kommer jeg til å fortsette å elske og savne.

Tenkte mest om du har en tredje person? Er bare noe som sier det, fordi du har satt et så stort ultimatum noe som for meg tyder på at han ikke vil mer!

[AnonymBruker]

Tenkte mest om du har en tredje person? Er bare noe som sier det, fordi du har satt et så stort ultimatum noe som for meg tyder på at han ikke vil mer!

Nei, jeg har ingen andre.

[Gjest Emily25]

Jeg tror mannen din skjønte alvoret da du ønsket separasjon. Han elsker deg fortsatt og derfor tar han saken alvorlig og prøver så godt han kan å komme seg ut av det onde han holder på å dette inn i. Og dermed er jo det litt godt å skaffe sitt eget sted for å forbedre seg og bli en bedre mann. Det vil sikkert ta tid, men det kan jo hjelpe! Jeg har jo selvfølgelig ingen erfaring på dette når jeg er så ung som jeg er, men jeg har mine meninger og følelser jeg også. Så det er altså det jeg tror da. Eller så kan det hende at han har en annen i livet sitt... Men hvis han er så stolt og sta som du sier han er, ville han ikke latt det forholdet gå så langt at han må forlate deg for å være med hu? Det går ann å stoppe en fristelse og legge det fra seg og fortsette med det man allerede har og elsker.

Jeg vet ikke. Bare noen ord som dukker opp i hodet mitt og detter ut av munnen. Eller hendende bokstavelig talt... siden jeg skriver.

Men ønsker deg all lykke og håper det ordner seg!

[AnonymBruker]

Jeg tror mannen din skjønte alvoret da du ønsket separasjon. Han elsker deg fortsatt og derfor tar han saken alvorlig og prøver så godt han kan å komme seg ut av det onde han holder på å dette inn i. Og dermed er jo det litt godt å skaffe sitt eget sted for å forbedre seg og bli en bedre mann. Det vil sikkert ta tid, men det kan jo hjelpe! Jeg har jo selvfølgelig ingen erfaring på dette når jeg er så ung som jeg er, men jeg har mine meninger og følelser jeg også. Så det er altså det jeg tror da. Eller så kan det hende at han har en annen i livet sitt... Men hvis han er så stolt og sta som du sier han er, ville han ikke latt det forholdet gå så langt at han må forlate deg for å være med hu? Det går ann å stoppe en fristelse og legge det fra seg og fortsette med det man allerede har og elsker.

Jeg vet ikke. Bare noen ord som dukker opp i hodet mitt og detter ut av munnen. Eller hendende bokstavelig talt... siden jeg skriver.

Men ønsker deg all lykke og håper det ordner seg!

Takk for gode og trøstende ord. Det hjalp meg godt.

Jeg skal gi ham tid til å tenke og være der for ham hvis han trenger meg ... Må nok skjerpe meg betraktelig - jeg er så langt ifra feilfri selv.

[AnonymBruker]

Fant denne nydelige sangen i en dagbok - sendte ham den på mail: