personer med en hard fortid

[Gjest anonymius]

Hei

Jeg bare lurte på en ting.

La oss si at etter en privat fest eller en tur på byen så blir du kjent med en person av det motsatte kjønn, og etterhvert blir dere veldig gode venner. Personen snakker ikke så mye om fortiden sin og prøver helst å unngå samtaler om dette emnet. H*n er rett og slett litt mystisk på dette punktet. Og du merker at når noe fra fortiden h*ns bringes på banen blir hanb ukomfortabel og "må på do" eller bortsnakker seg. Når du snakker med venner av personen så får du vite at h*n har vært gjennom en del med tanke på avdøde bekjente, utro partnere og så videre.

Hva ville dere tenkt om en sånn person? Ville dere styrt unna eller prøvd å få h*n til å åpne seg om dette og snakket med han og på en måte være som en god og omsorgsfull venn?

tråden er mest rettet til dere jenter/kvinner og hva dere ville tenkt om en sånn mann.

Takk på forhånd for svar

[loppekasse]

Ville oppført meg på samme måte som jeg hadde gjort om jeg ikke visste det. Når personen som har gått gjennom dette føler at det er riktig å fortelle det, så vil det bli fortalt.

[AnonymBruker]

Hos meg ringer det bjeller og jeg tenker med en gang kriminell/narkoman/voldelig osv.

[Betty2]

Mannfolk liker stortsett å ha ting for seg selv, de liker ikke å prate om kjipe hendelser, situasjone osv (det gjelder jo selvfølgelig ikke alle)

Jeg er litt enig med Loppekassa, ikke mas for masse på han. la han komme til deg når han er klar for å snakke om det.

[womenwomen]

Hei

Jeg bare lurte på en ting.

La oss si at etter en privat fest eller en tur på byen så blir du kjent med en person av det motsatte kjønn, og etterhvert blir dere veldig gode venner. Personen snakker ikke så mye om fortiden sin og prøver helst å unngå samtaler om dette emnet. H*n er rett og slett litt mystisk på dette punktet. Og du merker at når noe fra fortiden h*ns bringes på banen blir hanb ukomfortabel og "må på do" eller bortsnakker seg. Når du snakker med venner av personen så får du vite at h*n har vært gjennom en del med tanke på avdøde bekjente, utro partnere og så videre.

Hva ville dere tenkt om en sånn person? Ville dere styrt unna eller prøvd å få h*n til å åpne seg om dette og snakket med han og på en måte være som en god og omsorgsfull venn?

tråden er mest rettet til dere jenter/kvinner og hva dere ville tenkt om en sånn mann.

Takk på forhånd for svar

Det er et ordtak som sier at motgang gjør deg sterkere ? Den tror jeg på. Det er nok sant .

Det er også et ordtak som sier at du kan bøye meg , men aldri knekke meg ! Den tror jeg også på : )

Du må bli ordentlig kjent med personen , først da kan du gjøre deg et sannferdig inntrykk av hennes / hans personlighet .

Min erfaring er at folk som har hatt det for enkelt og lett i livet og vært beskyttet fra allt , knekker sammen den dag de møter virkeligheten og verden går imot dem på et eller annet vis .

Så mange blir klokere , sterkere og mer fornuftige etter å ha møtt på motgang i livet sitt !

[Gjest anonymius]

trådstarter her

Anonymbruker, hva har at man har hatt en hard fortid med tanke på AVDØDE BEKJENTE og UTRO PARTNERE noe med kriminalitet og narkotika å gjøre? Det skulle jeg likt å få svar på.

og til deg, womenwomen, så synes jeg det var et utrolig bra svar, men hvordan ville du sett på personen før du fikk han å kjenne?

og til dere andre, ville dere vært skremt av en sånn mann når dere var alene med han eller hadde små krangler osv?

[Betty2]

Ville ikke sett på han på en negativ måte. dersom han til daglig er en grei person som gjerne drar litt på smilebånde og er grei og snakke med, eller kjekk å være i lag med. så ville jeg tenkt at han var en utrolig sterk person som ikke har latt dette påvrike hverdagen.

Er det noe grunn til å være redd han fordi han tildigere har opplevd utroskap å mistet noen nær seg? med mindre han har vist voldlige tendenser, så ser ikke jeg noe grunn til å frykte han.

[loppekasse]

Jeg ville ikke blitt skremt av han om han oppførte seg normalt.

Jeg antar at du har et godt inntrykk av denne fyren?

Krangle kan jo alle gjøre, uansett om man har mistet noen nære kjære eller ikke.

[womenwomen]

trådstarter her

Anonymbruker, hva har at man har hatt en hard fortid med tanke på AVDØDE BEKJENTE og UTRO PARTNERE noe med kriminalitet og narkotika å gjøre? Det skulle jeg likt å få svar på.

og til deg, womenwomen, så synes jeg det var et utrolig bra svar, men hvordan ville du sett på personen før du fikk han å kjenne?

og til dere andre, ville dere vært skremt av en sånn mann når dere var alene med han eller hadde små krangler osv?

Hadde sett på han som en " stakkar " som sikkert er litt mer mistenksom enn gjennomsnittet , siden han har opplevd utroskap før . Ellers så ville jeg ikke være forutinntatt og dømt han , før jeg ble kjent med han . Først da kan man få et inntrykk av hvem han egentlig ER som person . Mange har en maske de viser fremmede og omverden , og en mer privat maske de kunn viser folk de stoler på og kjenner . Prøv å bli kjent med den siden også - før du dømmer noen .

At han har opplevd dødsfall og tap før - gjør han nok til et BEDRE menneske . Forde han har lært på den harde måten å ikke ta noen han er glad i for gitt i livet sitt . Lært at det ikke er en selvfølgelighet at man får ha sine nærmeste i livet og er kanskje mer takknemlig og varmere mot mennesker han holder av .Og skjønner å sette pris på dem og vise dem det også i hverdagen .

Om de er et klokt og fornuftig menneske selv TS - så tar du deg tid til å bli kjent med folk før du dømmer noen . Og husk - man skal ikke skue hunden på hårene ! Verdens vakreste , kan være verdens snilleste person , Den som ser skremmende og farlig ut , kan vise seg å være snill ! Osv osv

[~white lady~]

For meg så hadde en mann med "livserfaring" blitt mer interessant, siden jeg har opplevd og gått igjennom en hel del selv.

Og det er sant som de sier; motgang gjør en sterkere

[AnonymBruker]

Jente 26 her. Opplevd/gått gjennom mer enn de fleste på min alder. Føler jeg har levd flere liv. Når jeg sammenligner tenkemåten min med andre gjevnaldrene føler jeg at jeg har kommet mye lenger. Man blir supersterk, og jeg vet mer hva jeg vill, og ikke vill. Uansett- vær deg selv mot han, ikke mer å si.

[MissStiles]

For et par år siden ble jeg kjent med en fyr som hadde vært gjennom veldig mye. En vond fortid. Dette fikk jeg vite tidlig. Jeg sa til han at jeg var der om han trengte noen å prate med. Vi ble fort venner og det tok ikke lang tid før han åpnet seg for meg. Jeg er ikke den personen som dømmer noen og velger heller å gi folk en sjanse. Etter at han fortalte meg alt sammen, føler jeg heller at vi ble bedre venner. Jeg har opplevd et par ting selv, som jeg ikke snakker om med hvem som helst. Mye av det fikk han vite. Vi ble gode venner og stolte på hverandre. Da ble det naturlig å snakke med hverandre om alt.

[Ella_Grey]

Hadde jeg merket at han ikke likte å snakke om fortiden sin, ville jeg neppe spurt så mye om den. Hadde heller ventet og sett om han selv etterhvert ville tatt initiativet til å snakke om det, og i så fall ville jeg lyttet som en god og fordomsfri venn. Jeg ville iallefall ikke styrt unna om vi allerede var blitt kjent og gode venner.

Når det gjelder det å være bli skremt så kommer det helt an på... hadde jeg fått høre at han var voldelig og hadde et heftig temperament, så ville det sikkert ligge i bakhodet og jeg ville vel vært litt mer forsiktig - men bortsett fra det så tviler jeg.

Noen av de vakreste og mest interessante menneskene er de som har en utfordrende fortid.

[Gjest white tiger]

Jeg dømmer ingen pga fortiden deres. Hvis han ikke vil snakke om det, så er det greit. Men jeg hadde nok blitt litt trist hvis jeg f eks hadde vært sammen med en mann i mange år uten at han vil fortelle om fortiden sin..

Jeg ville ikke vært redd for ham med tanke på temperament osv før jeg faktisk så tegn på agressivitet.

Jeg har selv en litt vanskelig fortid. Har en streng far for å si det sånn.. Har blitt verbalt og noen ganger fysisk mishandlet (vet ikke om det er helt rett ord) og har alltid hatt det vanskelig på skolen sånn sosialt. Har vært gjennom spiseforstyrrelser og opplevd utroskap.. Men idag er jeg ei positiv jente (om enn litt ensom) som er mor til 2 barn

[AnonymBruker]

Det er ensomt å være ung og ha opplevd mye motgang. Det er svært få jevnaldrende som kan relatere seg til det man har vært gjennom. Man endrer seg veldig som person. Verden er ikke lik som den var.

Jeg har vært gjennom masse. Mer enn jeg setter pris på. Men jeg gjør alltid det beste jeg kan ut av ting, og jeg ler og smiler.

Men jeg knytter nære bånd til færre. Det er mange det er gøy å være sosial med, men de nærmeste ønsker man å bli forstått av. Unge mennesker gjør ikke det.

Og det er ensomt.

Synes ikke du skal mase ts. Vit at det måteholdet du viser i forhold til at han har en fortid, gjør nok han også, i forhold til at du ikke har det. Utfordringen blir om dere klarer å leve med forskjellene

[Gjest Ba'al-Sebul]

Samtaler som fort glir over i intervju sier en at dette går det veien høna sparker, slikt får jeg bare mark av og leder heller samtaler over på noe annet, spør noen hvorfor? He he -> -> ble det ubehagelig? så sier jeg rett ut.. ja, faktisk!

Så kan vedkommende tygge på den, fordi jeg gidder virkelig ikke ta opp igjen den tråden. To do or not to do..

[Hoppetaujenta]

Ville oppført meg på samme måte som jeg hadde gjort om jeg ikke visste det. Når personen som har gått gjennom dette føler at det er riktig å fortelle det, så vil det bli fortalt.

Enig. Og i tillegg ville jeg ha respektert det om han ikke ville snakke om det i det hele tatt. Alt har sin grunn, og om samværet er hyggelig nå, er det alt som teller. Endret 25. februar 2011 av Margareth