Betatt av en på ny jobb jeg ikek vil være betatt av.

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn jente som blir fort betatt, men jeg er ikke så mye med andre gutter egentlig, så når det først dukker opp gutter i livet mitt som jeg syns ser bra ut og som jeg har grei kommunikasjon med, så har jeg lett for å bli betatt.

Det verste er at det er meg selv som gjør meg betatt om dere skjønner. Det begynte en ny gutt på jobben min for 3 uker siden, og jeg kjenner at jeg begynner bli betatt av han, tenker på han etter jobbtid og kjenner enbitteliten sommrfugl i maggen. Jeg tar meg selv i å glede meg dra på jobb nå som han har begynt der. Ikveld skal jeg på jobb og før var jeg bare så umotivert, men nå går timene saaaakte før jeg skal dit.

Men han virker ikke noe interessert sånn sett, ikke som jeg merker ihvertfall, og jeg vil ikke være interessert i han i det hele tatt for å blande seg med kolleger er bare noe jeg ikke vil.

Vi har en del teamwork på jobben og man kan velge hvilket team man vil være på hver gang, m\og han velger aldri mitt, nesten som at han unngår meg bevisst tenker jeg da og da blir jeg "såret" kjenner jeg, samtidig som at jeg tenker hva i alle dager jeg syter for, jeg vil jo ikke være betatt av han!

Så man kan si at en del av meg vil at han skal bli betatt av meg og jeg vil at han skal tenke på meg, men en annen del av meg hater at jeg vil det! Og jeg vil ikke at noe skal skje heller!

Her er det hjernen som slåss med hjertet, og jeg heier på hjernen alt jeg klarer, men vi vet alle hvor sterk hjertet er og jeg er desperat etter tips hvordan tenke så jeg kan bli kvitt denne nyfødte sommerfuglen i magen min!!

[runekki]

.

Endret 7. mars 2011 av runekki

[AnonymBruker]

GAAAAAAHH! ! Får han ikke ut av tankene! Blir mer og mer betatt jo mer jeg tenker på han.

Noen som har noen tips om hvordan å bli ubetatt? Hva kan jeg tenke liksom? Blir sprø av dette her.. Jeg vil ikke bli betatt!

Hater at jeg faller så fort!

Dere vet hvordan det er, da blir man enda mer opptatt av hvordan man ser ut til alle tider rundt den person, man blir nervøs, man blir plutselig veldig klar over hvordan en selv er hele tiden og det er slitsomt!

Hjelp!

[AnonymBruker]

Det er sånn du er. Mange som er sånn. Men prøv å hold tankene for deg selv, og la det kun bli tanker. Er ikke noe du kan gjøre med det, bortsett fra å kutte ut kontakten- men siden dere jobber sammen er det vanskelig, så da må du finne ny jobb.

[AnonymBruker]

Ja jeg kommer aldri til å si det til han eller gi noe uttrykk for det. Skal jobbe med han i mange år så det vet jeg kan bli skikkelig ekkelt og pinlig.

Håper virkelig dette går over, for ellers kommer jeg til å bli veldig sliten og jeg får ikke konsentrert meg og denne forelskelses følelsen er bare så slitsom.

Det føles godt å være betatt/forelska, men ikke når man ikke vil og jeg synes det er bare et ork og et slit rett og slett. Det har NULL for seg at jeg er betatt av han.

Faen. Bortkasta energi.

[Cata]

Hør på AB i innlegg #4 . Lat som ingenting og vent til det går over. Opp gjennom årene har jeg vært betatt av både klassekamerater og menn jeg har møtt via jobben, og enten det har tatt 3 uker eller 3 år så har det uten unntak gått over til slutt.

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å se han hver dag og jeg har liksom på følelsen at han unngår meg. Noe som er rart fordi jeg har ikke oppført meg noe merkelig rundt han, kun vært som jeg er med alle andre. Ikke har jeg hengt rundt eller etter han eller noe som helst.

Men fortsatt så har jeg den følelsen at han unngår meg på en måte.

Men samtidig når han ser på meg så merker jeg liksom at det er noe der..

Det kan være kun i mitt hode absolutt, men jeg må spørre dere jenter her om de gangene dere har vært betatt, forelska eller avstandsforelska i noen dere ikke har sagt det til eller flørtet med, men bare følt på, har det vist seg at han fyren dere har vært betatt av egentlig har følt det samme?

At dere liksom har merket noe i luften også har han også merket det?

Det har vært sånn omtrent alle gangene jeg kan huske i mine tilfeller, men det betyr absolutt ikke at det skjer hver gang. Men jeg må bare spørre her.

[Cata]

For mitt vedkommende tror jeg det skjedde en gang (men vi ville overhodet ikke passet sammen, så det ble med tanken der også). Ellers var det nok "enveisbetatthet" fra min side. (Og "etterpå" var jeg veldig glad for at jeg hadde holdt munn og latt som ingenting.)