Pappa er utro...

[Gjest -svime-]

Så hvis han er et offer så er det greit at han er en egoistisk sviker som lager ris til egen bak?

Jeg sier ikke at å være utro er greit. Men vi må ha evne til å tenke annet enn kun svart hvitt. Mennesker takler kriser i livet forskjellig. Syns du det er greit å lage så mye trøbbel for en som vil ut av ekteskapet at han til slutt ikke orker?? Er det en fin måte å behandle partneren sin på? Han er en person som ikke er flink med konflikter og hun har kunnet styre han dithen hun vil i alle år. DET syns jeg er å ganske over streken i et ekteskap.

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at å være utro er greit. Men vi må ha evne til å tenke annet enn kun svart hvitt. Mennesker takler kriser i livet forskjellig. Syns du det er greit å lage så mye trøbbel for en som vil ut av ekteskapet at han til slutt ikke orker?? Er det en fin måte å behandle partneren sin på? Han er en person som ikke er flink med konflikter og hun har kunnet styre han dithen hun vil i alle år. DET syns jeg er å ganske over streken i et ekteskap.

Du VET IKKE noe som helst om dette. Du har kun datterens antakelser å gå på, og dermed frikjenner du han fra ALT ansvar, både i ekteskapet og i utroskapen. Håper ikke du jobber i rettsvesenet!

Og å takle en krise i livet med å oppføre seg som et løgnaktig svin, det beviser at han nok ikke er halvparten av det offeret du skal ha det til.

[Gjest -svime-]

Kjære TS.

Jeg syns ikke du skal fortelle din mor om dette, men på det sterkeste oppfordre din far å komme seg ut og vekk. Hvis han vil ha et ok liv så må han begynne å ta ansvar for det nå. At han har funnet en venninne er forståelig, men han kan jo ikke fortsette å være gift med din mor og ha en venninne ved siden av. Din mor kommer nok til å sette himmel og jord i bevegelse når hun finner ut av dette, kanskje også prøve å manipulere dere barna til å gå mot faren din. Men prøv å være en støtte for begge, uten at de har noen rett til å overøse dere med alle intime detaljer om sitt samliv. Til det får de bruke dem de har rundt seg av venner, dette er ikke barnas oppgave.

Evnt skaffe seg proffesjonell hjelp, det kunne de nok hatt godt av begge to!

Lykke masse til - håper det ordner seg

[Gjest -svime-]

Du VET IKKE noe som helst om dette. Du har kun datterens antakelser å gå på, og dermed frikjenner du han fra ALT ansvar, både i ekteskapet og i utroskapen. Håper ikke du jobber i rettsvesenet!

Og å takle en krise i livet med å oppføre seg som et løgnaktig svin, det beviser at han nok ikke er halvparten av det offeret du skal ha det til.

Så fint at du har svar på alt da, og vet at han er et løgnaktig svin. Da er det jo ikke noe mere å diskutere.

[Gjest Gjest]

Så fint at du har svar på alt da, og vet at han er et løgnaktig svin. Da er det jo ikke noe mere å diskutere.

Og du VET at han er en stakkar i en trasig ekteskap.. herregud..

[Vera Vinge]

Jeg støtter meg til det Havbris skriver, og tenker også at du burde holde deg unna. Både for din og foreldrenes del, men kanskje mest for din egen del. Før du vet ordet av det havner du oppi drama du ikke kommer deg ut av, og jeg syns ikke selv voksne barn skal fungere som meklere mellom foreldrene sine. Du kan jo alltids støtte faren din i å bryte ut av ekteskapet, hvis du egentlig tenker det er best, men jeg ville ikke gått lenger enn det. For mye av det kan kanskje også gjøre at du føler seg illojal mot moren din, så det gjelder å følge magefølelsen her.

Det er vondt å se på at folk man er glad i sårer hverandre, men samtidig er det noe med å se begrensningene i hva man selv kan og skal gjøre.

[AnonymBruker]

Vi kan jo mene det vi vil om både faren og moren og om hva de burde gjort. Det er alltid enkelt for oss andre å fortelle andre hva de skulle ha gjort istedetfor hva de gjorde.

Det hjelper vel ikke TS å fortelle henne hva faren burde ha gjort og hva han bør gjøre - det er dessuten ikke hennes ansvar å ordne opp i livene til sine foreldre.

Sannsynligvis har dette vært et utrolig trist og kjærlighetsløst ekteskap og det er sikkert mange grunner til at mannen ikke har tatt sin hatt og gått for lenge siden.

De fleste forhold/eksteskap starter jo med det utgangspunktet at man elsker hverandre og skal leve godt sammen - det er jo det som er grunnen til at man satser. Så viser det seg - for mange - at livet allikevel ikke blir slik man forventet og man mestrer utfordringene på ulike måter.

Hvis livene våre alltid utviklet seg langs en rettlinjet akse uten at erfaring, hendelser og uforutsette ting påvirket våre tanker, følelser, prinsipper og avgjørelser, så ville mange av oss levd et enklere liv enn det vi gjør. For mange av oss som har levd noen år så har det vist seg at livet ikke er så rettlinjet.

Jeg synes fremdeles at TS skal overlate livene til sine foreldre - til de selv.

[Havbris]

Oops - kom til å klikke på feil knapp - det var jeg som skrev innlegg #27

[Gjest Ts]

Takk for mange fine svar. Har blitt lite søvn i natt, og mange tanker. Vil bare si at hvordan jeg beskrev min mor er utifra mine erfaringer og observasjoner. Pappa snakker egentlig ikke stygt om henne. Har jo sett i årevis hvordan hun turer fram, liker å ydmyke han foran andre, bruker stygge triks for å få viljen sin. Tror nok desverre hun ofte går inn for å såre han, bare for å gjøre det. Hun gjør delvis det samme med oss, på en rar måte er alle vi barna "redd" for henne.

Ja, pappa er kjempefeig og jeg liker ikke det han gjør. Samtidig så ser jeg noe i øynene hans jeg aldri har sett før. Da jeg spurte han om hvorfor han aldri har gått før, så sier han at han kom til ett punkt der han bare har skjøvet sine behov og følelser tilside og gjort som hun vil.

Det med at det ikke kan bli noe forhold med hum andre er hennes valg sier han.

Ja, pappa har vært kjempefeig

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at å være utro er greit. Men vi må ha evne til å tenke annet enn kun svart hvitt. Mennesker takler kriser i livet forskjellig. Syns du det er greit å lage så mye trøbbel for en som vil ut av ekteskapet at han til slutt ikke orker?? Er det en fin måte å behandle partneren sin på? Han er en person som ikke er flink med konflikter og hun har kunnet styre han dithen hun vil i alle år. DET syns jeg er å ganske over streken i et ekteskap.

Slutt å unnskyld utropskap. Det finnes INGEN unnskyldning for å pule på andre når man er gift. Han er en stor tøffel og utro drittsekk!

[AnonymBruker]

Jeg er glad på dine fars vegne for at han har funnet en kvinne han har det godt sammen med.

Jeg synes ikke dette er noe du skal fortelle din mor, men heller la det komme for en dag på en naturlig måte og da hels fra din fars munn.

[AnonymBruker]

Jeg er glad på dine fars vegne for at han har funnet en kvinne han har det godt sammen med.

Jeg synes ikke dette er noe du skal fortelle din mor, men heller la det komme for en dag på en naturlig måte og da hels fra din fars munn.

Herre gud. Du er glad for at noen er utro?

[AnonymBruker]

Ser ut til at noen her er litt opptatt av å mate seg med andres ulykke.

Jeg skulle så gjerne sagt at det kanskje kommer på grunn av bitre erfaringer for eksempel, men nei- neeh....det virker mer som uvitenhet i et nøtteskall.

DU og JEG aner jo virkelig ingenting. Slutt å lev av drama!

[Gjest jepp]

Jeg ville ikke sagt det til din mor, slik du fremstiller henne.

La stakkars far få ha litt lykke i sitt tilsynelatende miserable liv....

På en måte enig, samtidig så bekrefter det jo bare at han er konfliktsky ved å velge den løsningen.

[Gjest -svime-]

Slutt å unnskyld utropskap. Det finnes INGEN unnskyldning for å pule på andre når man er gift. Han er en stor tøffel og utro drittsekk!

Kjære deg, jeg unnskylder ikke utroskap. Jeg er bare ganske sjokkert over hvor dømmende enkelte folk er i et slikt forum. Saken var jo den at TS ville ha råd om hva hun skulle gjøre i denne settingen, hun spurte ikke hva vi syns om faren hennes.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks, moderator.

[Havbris]

Kjære deg, jeg unnskylder ikke utroskap. Jeg er bare ganske sjokkert over hvor dømmende enkelte folk er i et slikt forum. Saken var jo den at TS ville ha råd om hva hun skulle gjøre i denne settingen, hun spurte ikke hva vi syns om faren hennes.

Nettopp - hun spør om hun skal si noen til moren sin eller om hun skal forsøke å overtale faren til å fortelle det. Eller om hun skal late som hun ikke vet det. Hun er fortvilet, er redd for hva fremtiden skal bringe osv. Det er alt hun spør om.

Vi kan fortsatt mene alt mulig om utroskap, faren og hans valg, moren og hennes valg, alderen på farens elskerinne etc etc

Mulig jeg har oversett et innlegg men jeg kan ikke se at TS spør oss om hva faren burde ha gjort, hva moren burde ha gjort, om faren er en drittsekk eller ikke, om moren er slem eller ikke, om utroskap er OK eller ikke. Hun spør om hva hun skal gjøre med den informasjonen hun nå har fått.

[AnonymBruker]

Høres ut som far burde flytte ut så fort som mulig å få seg sitt eget liv som ikke er styrt av dette kontrollerende kvinnemennesket. Det blir bare for dumt at han skal leve et dårlig liv bare fordi han er redd for hva hun vil gjøre. Uten kjærlighet eller sex på 21 år så tipper jeg han er ganske lei og vil finne seg noen han trives med.

Du forteller kort om hvordan din mor er. Det er jo bare din fars angst og feighet som har gjort at hun ikke er blitt alene for lenge siden.

Hun hadde kansje hatt godt av å vite det,men samtidig så er det ikke din jobb.

Skjønner godt din far tyr til nærhet andre plasser,og syns du skal unna han det.

Igrunnen tenker du mest på deg selv i det du frykter fremtiden med barn,barnebarn osv.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gi han ett ultimatum. Enten forteller han det selv eller så gjør du det.

For å bære på en slik hemmelighet er ikke lett.

[Fluffe]

Jeg synes du skal gi han ett ultimatum. Enten forteller han det selv eller så gjør du det.

For å bære på en slik hemmelighet er ikke lett.

Støtter dette jeg. Ingen fortjener å bli bedratt.