Pappa er utro...

[Gjest Lisaaa]

Hei. Har en stundt hatt mistanke om at pappa er utro, mange små ting som har gjort det. Nå har jeg konfrontert han og han har bekreftet det... Han er utro med en adskillig yngre jente (Vi snakker over 20 år....)Han sier han er forelsket i henne, men at de ikke har muligheten for noe forhold. Men at de har "fine" stunder sammen (sex antar jeg) og at de prater sammen på en fin og god måte. Og at hun gir han livslyst...

mine foreldre har nok aldri hatt et "lykkelig" ekteskap. Pappa har alltid jobbet ekstremt mye (men føler at han alltid har vært der for oss barna), mens mamma har "holdt" fortet hjemme og føler nok at han ikke har vært så tilstedeværende. Mamma er veldig konrollerende, kranglete, vanskelig og hersesyk og pappa veldig konfliktsky. Så jeg tror at å jobbe har vært en slags "flukt" for han. De har hatt separate soverom så lenge jeg kan huske.

Hadde en lang og ordentlig prat med pappa om dette i dag og han fortalte at han og mamma faktisk flyttet fra hverandre når jeg var liten. Men hun lagde så mye trøbbel for han at han valgte å flytte tilbake for å se oss og for "husfredens" skyld. Han sier at i over 20 år har han gjort som hun har ønsket og plassert sine ønsker og behov langt bak. Han har også "indirekte" indikert at de ikke har hatt sex siden lillebroren min ble født (så sånn 21 år...) Jeg har spurt om hva han hadde tenkt å gjøre, og han sier at han egentlig vil bryte ut men at han er redd for hva mamma kommer til å si og gjøre. Og jeg forstår han jo litt. Selv om jeg er 25 år så føler jeg at jeg "må" spørre mamma om lov (lov, ikke råd) når jeg skal ta avgjørelser. HAr selv ett litt anstrengt forhold til henne, er pappajente..

Men samtidig så er jeg jo glad i mamma og synes ikke hun fortjener å bli bedratt på denne måten. Det er visst mye krangling der hjemme for tiden (ingen av oss barna bor der.)På en måte så tror jeg begge hadde hatt det best med å flytte fra hverandre, samtidig så vil jeg jo at forledrene mine skal være sammen. Gruer meg til hvordan høytider, når det kommer barnebarn osv vil bli i fremtiden. Også er jeg jo redd for at de vil bli ensomme når de blir enda eldre... ER så usikker på hva jeg skal gjøre? Fortelle mamma det jeg vet? Prøve å overtale pappa til å si det eller bare late som jeg ikke vet noe??

[Gjest Anonym]

Høres ut som far burde flytte ut så fort som mulig å få seg sitt eget liv som ikke er styrt av dette kontrollerende kvinnemennesket. Det blir bare for dumt at han skal leve et dårlig liv bare fordi han er redd for hva hun vil gjøre. Uten kjærlighet eller sex på 21 år så tipper jeg han er ganske lei og vil finne seg noen han trives med.

[Havbris]

Du skal ikke ta noe ansvar for dine foreldres liv - selv om du nå føler at du kanskje bør fortelle moren din om din fars utroskap. Du forteller oss hans historie - og kanskje forteller moren din en annen historie.

De har levd i et kjærlighetsløst ekteskap i mange år - har separate soverom - og har et helt platonisk ekteskap. Her kan det ligge mye sinne og aggresjon under overflaten og jeg synes ikke du skal utsette deg selv for det å "ordne opp" i livene til to voksne mennesker. Sannsynligvis har det skjedd mye i det forholdet og hans utroskap er kanskje ikke verre enn mye annet som har skjedd i det ekteskapet - i løpet av 20 år - når det gjelder å ydmyke og såre? Noen ganger kan det være lurt å se ting i perspektiv.

La de leve livene sine slik de velger - og ta vare på deg selv og lær av det du ser og hører.

Endret 23. februar 2011 av Havbris

[AnonymBruker]

Fortell det!

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt det til din mor, slik du fremstiller henne.

La stakkars far få ha litt lykke i sitt tilsynelatende miserable liv....

[Havbris]

TS - å bli utsatt for utroskap er ydmykende og krenkende. Men, hvis den historien din far forteller er slik han beskriver den - eller iallefall har opplevd den - så tror jeg du kan regne med at han også har blitt ydmyket og krenket utallige ganger i løpet av de siste årene. På andre og kanskje mer subtile måter.

Jeg synes du skal overlate til din far å vurdere hva han ønsker å gjøre. Jeg forstår at du som datter ønsker rettferdighet og moralsk ærlighet - men noen ganger er foreldres forhold såpass innfløkte at det er umulig for deres barn å forstå hvorfor ting blir som de blir. De skal heller ikke behøve å forstå det.

[Gjesten]

Jeg ville nok ikke sagt noe, hadde jeg vært i din situasjon. Jeg tror rett og slett dette er en sak det er best om du holder deg utenfor og lar far og eventuelt mor ordne opp i selv.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt det til din mor, slik du fremstiller henne.

La stakkars far få ha litt lykke i sitt tilsynelatende miserable liv....

Er ikke syndt på han,når han er så lite mann at han må pule på andre enn å skille seg.

[AnonymBruker]

Er ikke syndt på han,når han er så lite mann at han må pule på andre enn å skille seg.

Har vært borti mennesker av konens kaliber, det er utrolig hvor langt man gidder strekke seg når man har fått nok bråk og sirkus fra en slik. Pest eller kolera, det er lett å flytte inn igjen når det ikke er noe grønnere gress utenfor som lokker....

At lettelsen er desto større når man endelig frigjør seg fra en slik, er en annen sak....

Hilsen been there, done that

[Gjest Heloise]

Moren din fortjener ikke å bli bedratt, og faren din fortjener livsgnisten tilbake... Jeg synes han burde finne mannen i seg og bryte ut, jeg.

[AnonymBruker]

Det er nok mye som skjuler seg bak deres ekteskap som du ikke vet eller kan forstå. Et ødelagt og trist forhold gjennom mange år skjuler mye uforståelig.

Jeg har selv holdt på å ende opp i et ekteskap med en mann som bare jobbet. Det var der han la sine plikter, der han gjorde sin innsats.

Han var konfliksky, noe som endte med likegyldighet. Jeg kunne nok blitt din mor Og vet du hva? Min mor var lik din mor. Historien holdt på å gjenta seg...

Jeg var vant til at ekteskap var på denne måten. Så jeg holdt på å slå meg til ro med en som pappa.

Mens faren din. Stakkars han som ikke har tatt opp konfliktene når han burde ha gjort det! Ingen er perfekte. Kanskje han har sett dette i sine foreldre han og? Kanskje hans foreldre var konfliksky?

Dette burde egentlig voksne mennesker med barn IKKE gjøre! De burde vise sine barn at de kan ta et standpunkt!

Dette skal ikke du ta ansvar for, ts. Det er så mye som ligger bak.

Be din mor og far om å holde deg ute av deres problematiske ekteskap!

Om faren din er ulykkelig, må han ta et standpunkt. Redd for hva mor vil si? Hmmmm.

Lykke til.

[AnneBonny]

Ekteskapet har to sider. Høres utrolig trist ut, men nå er de to voksne mennesker. Ikke nok med det, så er de også rollemodeller hvor de har tatt barna sine rett inn i en åpen konflikt mellom dem. Ville du ønsker din datter eller sønn til å bo i en ulykkelig ekteskap? Da ville de sikkert sagt nei begge to. I tillegg er det veldig ofte slik at man skylder på den andre for utroskap. Man skylder også på den andre når en gjør skade på forholdet sitt. Deres konflikter gjelder dem begge, ikke barna, ikke pappa, ikke mamma. De har vært to stykker om dette i flere år.

Jeg råder deg til å flytte deg bort fra konflikten, si til din far at du ikke kan bære dette over deg. Tenk på deg selv, for dette er et kronisk ulykkelig ekteskap som du ikke kan hjelpe dem med. Leser at du er pappajente, så jeg våger å være lurende på om dette kan være litt fælt for deg å bære på samvittigheten siden du i tillegg er glad i din mor. Du har ikke ansvar, og absolutt ingen skyld.

[Gjest Gjest]

Dette kommer ut før eller siden, og da er helvetet i gang. Om din mor finner ut at du visset og ikke sa, så ligger du an for å havne i en konflikt som i verste fall vil vare resten av ditt liv.

Faren din er en ynkrygg. Historien om "min onde" kone er så klassisk at det er bare til å le av. I tillegg er han så egoistisk at han driter i elskerinnens følelser (jamfør det at dette "aldri blir et forhold...") Om hun sitter med tanker om at han nok skiller seg til slutt for hennes skyld. Det er så svinete gjort at jeg vil spy!

Be ham ta ansvar for DEG og SITT eget liv og rydd opp i rotet. Han får ta seg sammen og fortelle din mor, ta ut separasjon og komme seg ut!!

[Gjest -svime-]

Er ikke syndt på han,når han er så lite mann at han må pule på andre enn å skille seg.

Hva vet du om hvordan han har det? Om frykten han kanskje har følt i alle år, følelsen å ha utslettet seg selv, blitt holdt nede av en dominerende kone? Jeg blir så lei meg når sånne mennesker som deg dømmer andre nedenom og hjem før de overhodet aner hva det er snakk om.

[Gjest Gjest]

Hva vet du om hvordan han har det? Om frykten han kanskje har følt i alle år, følelsen å ha utslettet seg selv, blitt holdt nede av en dominerende kone? Jeg blir så lei meg når sånne mennesker som deg dømmer andre nedenom og hjem før de overhodet aner hva det er snakk om.

Ja stakkars. Hva tror du skjer om "en slik" kone finner ut at hun er lurt?

Hva om han selv er årsaken til at hun er slik?

[Gjest -svime-]

Dette kommer ut før eller siden, og da er helvetet i gang. Om din mor finner ut at du visset og ikke sa, så ligger du an for å havne i en konflikt som i verste fall vil vare resten av ditt liv.

Faren din er en ynkrygg. Historien om "min onde" kone er så klassisk at det er bare til å le av. I tillegg er han så egoistisk at han driter i elskerinnens følelser (jamfør det at dette "aldri blir et forhold...") Om hun sitter med tanker om at han nok skiller seg til slutt for hennes skyld. Det er så svinete gjort at jeg vil spy!

Be ham ta ansvar for DEG og SITT eget liv og rydd opp i rotet. Han får ta seg sammen og fortelle din mor, ta ut separasjon og komme seg ut!!

HVORFOR er det ikke mulig at det faktisk er slik at han har levd med "ond kone"? Denne mannen virker ikke som en flørtete notorisk utro person, han har funnet litt livsglede i et annet menneske, og hva vet vi om elskerinnen er interessert i noe mer akkurat det hun får? Mange syns det å ha forhold til en gift mann er helt fint, ingen forpliktelser, kun fine stunder og nytelse!

[Gjest Gjest]

HVORFOR er det ikke mulig at det faktisk er slik at han har levd med "ond kone"? Denne mannen virker ikke som en flørtete notorisk utro person, han har funnet litt livsglede i et annet menneske, og hva vet vi om elskerinnen er interessert i noe mer akkurat det hun får? Mange syns det å ha forhold til en gift mann er helt fint, ingen forpliktelser, kun fine stunder og nytelse!

Så hvis han er et offer så er det greit at han er en egoistisk sviker som lager ris til egen bak?

[Gjest -svime-]

Ja stakkars. Hva tror du skjer om "en slik" kone finner ut at hun er lurt?

Hva om han selv er årsaken til at hun er slik?

Det blir så klart et helvete på jord. Men han har da forhåpentligvis en datter og en ny venninne å støtte seg på. Og han kommer ut av det, ganske sikkert. Det tar tid, men forhåpentligvis så ordner det seg til slutt.

Sjansen for at han selv er årsaken er vel minimal i og med at han prøvde å flytte ut for mange år siden, men det ble så mye styr at han valgte å komme tilbake. Så jeg tror det er han som er den tapende parten her, han har levd et liv som han egentlig ikke har ønsket, men har gjort det for husfredens skyld. Jeg håper han nå kommer seg ut og får det greit resten av livet sitt

[barnehagetanten]

Trist for deg å få vite om dette.

Jeg ville rådet din far til å ta seg selv i nakken og flytte ut/søke skilsmisse. Enhver er sin egen lykkessmed: han har resten av livet sitt til å være lykkelig. men det virker som han trenger et spark bak for å ta den avgjørelsen. Ville ikke fortalt noe til din mor, og krevd av din far at du ikke ble innblandet i oppvasken dem imellom. Når det gjelder barnebarn/julefeiringer etc: det er mye bedre for dere alle med to hyggelige omgivelser enn et miserabelt.

[Mille_]

Det eneste redelige er at din far bryter ut av ekteskapet. Ingen har tvunget han til å bli. Hans barn er nå voksne, og deres mor kan ikke hindre kontakt om det var det han var redd for - sorry, men utroskap er virkelig lavmåls uansett. Samtidig er jo deres ekteskap ikke egentlig din sak, men jeg er enig med personen som sa at hvis din mor får vite det om en stund, samt at du har visst det over lengre tid uten å si fra - da kommer hun til å føle seg utrolig sviktet.