trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med kjæresten min som jeg har vært sammen med i snart 3 år nå.

i begynnelesen var alt veldig bra å jeg har aldri vært så forelsket før som når jeg møtte han.

Men da vi flyttet sammen når vi hadde vært sammen i ca 7 mnd forandret alt seg å det har ikke blitt noe bedre.. Dette høres kanskje litt rart ut men det som ødelegger forholdet vårt er husarbeid å huslige plikter...

Det virker på meg som om han ikke har noe grense på hvor skittent å rotete det kan være rundt han før han gidder å gjøre noe med det.

Jeg derimot får en slags angst følelse når ting kommer ut av kontroll å hele leiligheten ser ut som den har blitt invandert av en hel ungdomsfest.

i begynnelsen så ryddet jeg jo opp etter han å spurte han jo om han kunne hjelpe til.. men svaret jeg fikk var "jada jeg skal ta det senere." Senere kan fort bli til en uke eller to så før det skjer så har jeg alerede gjort det siden jeg ikke orker å se på det.

Nå har det holdt på sånn i 2 år å jeg er rett å slett utslitt å klarer ikke å se på han som noe annet en skitten og en gris. jeg elsker han jo å ville aldri ha vært utro feks. men han har ingen respekt for meg når det kommer til husarbeid, dette har gjort at jeg har begynt å tenke på om jeg bare skal gå fra han å komme meg videre siden jeg ikke kommer noe vei med det!

Både jeg og han er i 100 % arbeid og vi er begge slitene etter jobb , å det er enkelt å greit han sin "unskyldning" til å ikke gjøre husarbeid. Vist jeg spør han nå om han kan være så snill å støvsuge så blir han sinna å spør om hvorfor må vi snakke om det nå! eller at han ikke gidder å snakke om det nå! vist jeg spør han igjen dagen etter på så spør han meg hvorfor jeg maser så jævlig! det er ikke snakk om at han ikke tar opp sokkene etter seg, dette er at han bare legger ting fra seg over alt å kan lage seg middag å bare la oppvasken stå å mugne, han strør rundt seg med ting å rydder ikke opp...

JEG TRENGER HJELP å tips til å prøve å få snudd om på denne grise mannen .

Jeg føler at det skal være forgalt at det er nettop husarbeid som skal ødelegge forholde vårt så vi er nødt til å gå vært for oss.

Dette er det første sånn serriøse forholde jeg har vært i ( jeg er 23 , han 26)

for jeg regner med at dette ikke er normalt at dama skal gå å rydde opp etter typen som han skulle vært en unge?

[Hanselot]

Det er ikke normalt og det bør være 50-50 om ikke en av dere syns det er kjekt å gjøre husarbeid.

Mitt eneste gode tips baserer seg på min erfaring og det er at det går ikke an å snu slike personer, så tilslutt fant jeg ei som er av samme oppfatning som meg, og jeg er mann....

[Havbris]

Det finnes mange tråder her på KG om dette temaet - og folk gir råd som å lage lister, inngå forpliktende avtaler osv osv.

Dette er klassiske problemer som gjerne oppstår fordi man har ulike grenser mht ryddighet og rengjøring. Når dette kræsjer og man ikke finner løsninger så havner man fort i fella der den ene maser og den andre blir mer og mer irritert over maset.

Har dere snakket om hvordan dere kan forhandle om en standard som du kan leve med - og som vil redusere din masing? Eller om hvilke typer oppgaver han synes er greiere enn andre og som han fint kan ta uten å klage over at han må gjøre det?

Det er nok også slik at dere faktisk har ulike blikk for rot og støv.

Hva slags forhold har han til "ting" og inventar - føler han at dette er "ditt"?

Ikke la dette ødelegge et ellers godt forhold? Kanskje en vaskehjelp hadde vært en ide?

[Pinkyh]

Jo det er normalt. Halvparten av trådene på Samliv og relasjoner handler om mannlige samboere som ikke tar del i husarbeidet. Selvfølgelig satt på spissen, men du skjønner sikkert poenget mitt.

Jeg har det akkurat på samme måten, men det har blitt bedre. Jeg har prøvd alt mulig rart, fra å la det bli skittent nok slik at han ser hvor fælt det er (tro meg, fungerer ikke ..) til å skrive et nærmest hat-brev til han hvor jeg forteller hvor ille det er at han ikke tar ansvar.

For meg handler det ikke om hvem som skal gjøre ditt og datt, men om dette med ansvar. Jeg vil helst ikke være den personen som sitter å delegerer oppgaver, som har ansvar for å se at nå trenger det å gjøres noe her. Jeg vil at begge to skal være slik. Men etter 3 års samboerskap har jeg egentlig gitt opp, hvertfall slik ståa er nå.

Grunnen til at jeg sier det fungerer bedre enn før, er at jeg har endret litt holdning i forhold til å be om hjelp og å føle meg som et offer. Jeg går ikke å klager hele tiden, jeg krever ikke at han gjør en oppgave for meg, og jeg spør han ikke om å gjøre noe med en gang. Jeg forteller han også at denne uka trenger vi å gjøre følgende; kan du velge noe du har lyst til å gjøre på denne lista?

En annen ting vi også har gjort er å dele ansvaret på matlaging og å vaske kjøkkenet etter matlagingen: Annenhver uke planlegger, kjøper inn og lager han maten, mens jeg tar oppvasken og rydder opp kjøkkenet etter han. Neste uke er det omvendt. Det har hjulpet mye på kranglingen om mat/rydding av kjøkken.

Jeg har også en dag i uken (mandager) hvor jeg har endel småting som skal gjøres som å støvsuge, vaske gulv, tørke støv, kaste søppel og skifte på senga. Har en liste over disse puktene. Alene tar dette ca en time. Men sammen tar det selvfølgelig halve tiden. Jeg lar han plukke ut halvparten av tingene på lista, også gjør jeg resten. Det å få et valg tror jeg hjelper veldig.

Lykke til med oppdragelsen!

[Antoinette]

En mann på 26 år er som oftest likegyldig til husarbeid og skjønner ikke at det for andre kan være en stressfaktor at det er rot og gris overalt.

Krangling om husarbeid er faktisk svært vanlig, NRK Puls tok opp dette i forrige uke.

Løsningen for noen er å lage vaskeliste, for andre funker det ikke. Dere må bare bli enige om standarden på husarbeidet. Hvis han ikke skjerper seg så flytt ut, kanskje han får seg en oppvekker da?