Kjæresten er misfornøyd med meg

[Gjest Cari]

Jeg og samboer har hatt en veldig opp og ned periode. Vi begge er veldig sta og da er det lett at en kan bli høylytte og utvikle til at det blir krangel. I starten hadlet det mest om sjalusi, der han ofte ville komme med utsagn som; "Hvis noe skulle skje og jeg ikke får vite noe så vet du hva som skjer". Det vil si at han mener at det er OK hvis jeg hadde vært utro og ikke sagt noe at han skulle fått banket meg. Den delen kan jeg forstå, jeg hadde nok ikke klart å kontrollere meg selv hadde det vært andre veien. Men problemet er hvor mange ganger han skal gjenta denne "advarselen". Jo mer han skal gjenta det, må jeg spørre han; "hvorfor føler du at du må gjenta deg selv, jeg er jo klar over denne advarselen, stoler du ikke på at jeg vet det?" Han svarer med at han tror ikke at jeg tar han på alvor, og skal igjen fortelle hva han er i stand til å gjøre hvis noe slikt skulle skje. Merk! Hvis jeg hadde vært utro,ikke sagt noe og latet som ingenting og hatt sex med han osv. Jeg har aldri vært utro, ikke vært i nærheten engang.Ikke han heller. Vi begge er redd for å bli såret. Hvis jeg skal en plass, la oss si jeg skal til en venninde. Så kan han si slikt som "Du får kose deg, så stoler jeg på deg, at det er der du skal være, så stoler jeg på at hvis det hadde vært noe så hadde du sagt det til meg." Det er tungt for meg når han sier slikt, for det får meg til å føle at han faktisk ikke stoler på meg og bruker samvittigheten på meg uten at jeg engang har gjort noe. Han skal føle seg veldig sikker på at jeg vet om denne konsekvensen. Jeg sa til han en dag(han er vakt på et utested) Jeg føler meg veldig trygg når du står vakt, for jeg VET at hvis noe skulle skje så er det ikke tvil på at du ville sagt noe til meg, og du ville ikke gjort noe slikt mot meg.(jeg nevner ikke konsekvensen til han, for det stoler jeg på at han vet)

Så er det det andre problemet. Han mener at jeg klager på han hele tiden. Jeg kan mase om oppvask, søppla, tallerken som ligger på bordet, han spiller mange timer i strekk, han hører på musikk uten headset og vi har kontor og stue i samme rom. Disse tingene er det jeg maser på. Jeg forlangte før at når jeg ville vaske så kunne han hjelpe meg, hvertfall ta klærne opp fra gulvet slik jeg kunne komme til. Problemet jeg kom fram til da var at det er JEG som vil vaske, da kan jeg ikke forklange at han skal være klar å gjøre lignende. Dessuten elsker jeg å vaske og ha det rent, så det er ikke noe problem.

Han blir lei/irritert/oppgitt og sier jeg hakker på han HELE TIDEN, og da føler jeg meg dårlig. Når jeg vet at jeg har jobbet med meg selv og faktisk ikke mast slik som før så merker han ikke det engang. Og når jeg kommenterer det så sier han" ja det er bra, men....."

Jeg har lest boken "Menn er fra mars,Kvinner fra venus", der står det et råd om sinne og frustrasjon. Kjærlighetsbrev. Skriv et brev til kjæresten, skriv hva du føler. Det har jeg gjort, og etter han har lest skal han skrive på arket og kommentere ting på brevet. Han kaller også det for manipulering hvis jeg skriver eller snakker om følelsene mine, som f eks, "jeg blir lei meg når du sier slikt, det gjør meg vondt". Han blir også ufin i språket når vi krangler, "drittkjerring, mongo, er du helt dum, si ifra når du kommer hjem fra barnehagen ++" og jeg sier det gjør vondt og da blir jeg sint, han begrunner og rettferdiggjør språket med å si "ja men det er fordi at du......" Legger skylden på meg. Og nei, jeg er ikke en enkel person og ha med å gjøre. Jeg kan være sta, vanskelig og nekte for ting. Ofte nekter jeg for ting fordi jeg føler meg rakket ned på og vil forsvare meg. Jeg skreiv et brev til han og skreiv ALT jeg vil jobbe med meg selv med. Slik han vet at jeg er klar over min oppførsel. Han er flink til å påpeke mine ting,men ikke sine egne. Han kan si sine problem som "slik han var før" som jeg tydeligvis er nå, og når han faktisk er ufin så er det fordi at jeg..... Alt skal være min feil. Og jeg prøver å minne han på det han hadde lært meg, "det skal to til for å starte en krangel", så begge er skydig, ikke bare en av oss. Jeg er også blitt veldig flink å komme bort og prøve å være blid imot han når vi har kranglet. Det heller virker det ikke som han får meg seg... Han har også en tindens til å skal gjøre det samme som jeg gjør som han hater , for at jeg skal se hvordan jeg selv er. Når jeg reagerer på det så skal han begrunne det med at "ja men det er jo slik du gjør/er)Hvis vi skulle drive å gjøre "hevn" annenhver dag så kommer vi ingen vei.

Off, er egentlig mye mer, men jeg kan ikke skriver mer

Håper på seriøse råd fra dere jenter/gutter.

Hilsen meg

[Gjest tigi]

Huff dette forholdet hørtes utrolig slitsomt ut ! Føler du virkelig prøver hardt for å at det skal være bra, men her er det virkelig han som må jobbe litt.. Det kræsjer godt når begge er sta, men virker i likevel som at du er den som legger deg flat for forholdets skyld. Han tar deg for gitt, liker å ha ting på sin måte, og er "sjefen" i forholdet? Vet virkelig ikke hva du helt skal gjøre, tror han har gått inn i et mønster i hvordan han tror at han kan behandle deg og må ristes litt i. Dere trenger å sitte sammen og ta en skikkelig alvorsprat. Der du forteller akkurat det du har skrevet her og forteller på en rolig men streng måte hvordan du vil ha det fra nå av, og hva du kan gjøre for at ting skal bli bedre.

- om han ikke bryr seg.. Så er det opptil deg om dette er noe du gidder å være sammen med.

[Gjest Gjest]

For det første er det ikke ok at en kjæreste truer med å banke deg, UANSETT grunn. Det virker som dere begge har mye å jobbe med. Hvis dere fortsatt skal være sammen vil jeg anbefale samlivsterapi.

[-Vixen-]

Dette hørtes veldig "tungt" ut, å skulle gå gjennom hverdagslig. Og enig med gjest over meg, det er aldri greit å true kjæresten med bank- hva slags type er dette egentlig?! Og i tillegg kalle deg stygge ting, og legge skylda på deg for det? No way, sier jeg bare... Mulig dere har deres solskinnsøyeblikk som du ikke legger til her, men er det verd å sloss for? Jeg ville heller traktet etter singellivet og etterhvert en ny kjæreste som kunne behandlet meg slik jeg fortjener. Og slik jeg tolker det ut i fra det du har skrevet synes jeg du er flink, jeg vet godt hvordan det er å være sta- og det å legge seg flat og gi så mye av seg selv for å prøve å skape en balanse kan kreve mye stolthet. Aner ikke hva slags historie dere har sammen, men hvis ofte føler han må true med bank for at du ikke skal være utro, og kaller deg stygge ting for å føle at han har noe form for overtak i diskusjoner/krangler er han tydligvis veldig usikker på seg selv.

[Gjest simon]

Sett han på en planke å la han seile sin egen sjø.. Du fortjener ikke " hvis du gjør det trusler.." ingen gjør det..

Ett lite spørsmål:

Hvordan klare ha det bra ilag med en annen om en ikke har det bra med seg selv? Sku jeg likt å høre typen din svare på!

Hilsen mann 37

[Tulling]

Høres ut som at du går litt på eggeskall rundt den mannen/gutten der. Neste gang han kommer med en "ja men du". Så kan du prøve "ja kansje jeg gjør det, men det betyr IKKE at din oppførsel nå er ok!"

Høres ut som du trenger en alvorsprat med han. Jeg syns du skal si klart ifra at han får ta en avgjørelse om han stoler på deg eller ikke. Og hvis han ikke klarer det og slutte med denne oppførselen må du vurdere om dette er noe du kan leve med.

Noen ganger må man ta styringen for å få resultater. Hjelper ikke å dulle med de når de ikke oppfører seg

[AnonymBruker]

Huff og huff... Dette høres ikke bare slitsomt ut, men potensielt farlig. At han mener at han har rett til å banke deg opp hvis du er utro, og at du synes det er greit?? Røde varsellamper lyser her! Dette er ikke et sunt forhold for noen av dere. Det kan godt være at det du kaller din stahet ikke hjelper på situasjonen, men holdningene hans overfor deg er ikke bra.

Vær forsiktig, og ikke tillat at et så negativt forhold får utvikle seg til noe enda mer negativt. Jeg synes at det skal søke profesjonell hjelp.

[muesli]

Hjelpes! Ein ting er å sei "dersom du er utro, så kommer eg til å dumpe deg på flekken og aldri ta deg tilbake", men å true med å banke?!

Kva skjer dersom han trur du er utro? Kor mykje bevis skal han ha før han banker deg? Og er det greit at han banker deg då, sjølv om det bare er mistanker? Det virker ikkje akkurat som han stoler på deg, så det er jo fare for at det skjer.

Hadde samboeren min sagt noko sånt til meg, så hadde eg virkelig vurdert å dumpe han. Og så ofte så din seier det til deg, så hadde eg vore ute av døra for lenge sida!

Sånn seier ein bare ikkje til kjæresten sin!!!

[Shinana]

Nå er vel innlegget ditt, TS, i stor grad vinklet mot de vanskelige tingene i forholdet deres. Der er vel noe som er bra?

En ting er i alle fall helt sikker; dere kan ikke basere forholdet på gjentatte trusler om konsekvenser. Det vil aldri gå i lengden.

Der må ligge en tillit i bunn, og en gjensidig forståelse av hva som er/kan være konsekvensene i gitte situasjoner.

Det høres for meg ut som han benytter seg av kjente hersketeknikker for å "holde deg på plass" der han ønsker å ha deg.

Her har dere en masse å ta tak i. Først og fremst tillit, deretter oppførsel og ikke minst hva hver enkelt av dere forventer av forholdet.

[AnonymBruker]

Høres ut som et skikkelig white trash-forhold i mine ører..

[Betty77]

Dette hørtes ikke bra ut. Henger meg på innlegget til 'tulling' over her. Du har jo både lest og gjort en innsatts for forholdet. Har du snakket med ham om den boken. Har den selv og plukker den frem innimellom for å friske opp. Veldig bra bok btw. Du må kanskje begynne å sette hardt mot hardt. Tenk på framtiden din, og stille deg noen relevante spørsmål som 'vil du ha det slik'? Er det dette du står for?' Grue seg til å komme hjem etter å ha vert ute en tur osv. Det som slo meg er, har han alkoholproblemer, eller noe tilsvarende? Noe av det du beskriver kjenner jeg meg litt igjen i fra mitt 'tidligere liv'. Har han respekt for deg? Å true kjæresten sin er noe av det styggeste!!. Greitt nokk å ha en og annen krangel, men dette etter slik jeg forstår har gått langt over den grensen. Hva ville du feks sagt til ei venninde om det var hennes kjæreste som var slik? Hva tror du venninden din kommer til å si til deg? Kanskje vet du svaret. Tenk på hvordan du evt ville få det uten ham, har du venner/familie du kan støtte deg på? Kanskje ligge til ei venninde noen dager for å klarne hodet. Så kan du sette hardt mot hardt, sette deg ned med ham å ta en prat. Trussler mot hverandre er nytteløst og egentlig litt barnslig vil no jeg si. Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Så han stoler så lite på deg og har så lite respekt, at han må true deg med juling hver eneste gang du går ut. Så du ikke skal tørre å finne en annen.

Sjarmig type..not.

[Gjest juppi]

Huff dette forholdet hørtes utrolig slitsomt ut ! Føler du virkelig prøver hardt for å at det skal være bra, men her er det virkelig han som må jobbe litt.. Det kræsjer godt når begge er sta, men virker i likevel som at du er den som legger deg flat for forholdets skyld. Han tar deg for gitt, liker å ha ting på sin måte, og er "sjefen" i forholdet? Vet virkelig ikke hva du helt skal gjøre, tror han har gått inn i et mønster i hvordan han tror at han kan behandle deg og må ristes litt i. Dere trenger å sitte sammen og ta en skikkelig alvorsprat. Der du forteller akkurat det du har skrevet her og forteller på en rolig men streng måte hvordan du vil ha det fra nå av, og hva du kan gjøre for at ting skal bli bedre.

- om han ikke bryr seg.. Så er det opptil deg om dette er noe du gidder å være sammen med.

[Gjest juppi]

Stakkar deg, for et psykisk press han legger på deg, true deg med juling ? Han er helt klart psykopat. Kom deg vekk før du ødelegger livet ditt. Vil du virkelig leve resten av livet under psykisk press ?? Spør han om hva han hadde tenkt om du hadde sagt det samme. Ikke la han komme unna med svar om at "jeg kommer ikke til å være utro". si at han da må svare på SPØRSMÅLET. Og at han legger et utrolig press på deg. Og si at når har vold noen gang løst noe på en bra måte ? Ikke ta han. Ikke få barn med han. Kom deg vekk ! Få en snill, god mann som er normal i hodet sitt. Da får du det så godt. Livet er da vanskelig nok lell ? Har du det bra med deg selv, slik han holder på ? Det er DITT liv, ingen skal ødelegge det. Se for deg hele livet ditt med slik psykiske trusler ?? du vet svaret da. Fins millioner av menn som ville ha dødd for å hatt deg...tenk slik. Du må få i en SNILL mann. Vær så snill, kjære deg .