Sier feil navn til både meg og min mor

[Gjest Benedicte]

Hei. Dette er en lang historie om tanker, usikkerhet og forvirring, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Er litt forhistorie som må komme på bordet for jeg føler jeg må forklare min usikkerhet rundt temaet. Hele situasjonen er så klisje at jeg blir flau av å summere den opp, men nå er jeg lei av å skyve ting under en stol. Jeg håper det er noen der ute som har opplevd liknende og/eller kan sette ting litt i perspektiv.

Jeg har en fantastisk samboer som er god tvers gjennom. Vi har vært sammen i 2 år og vært samboere i 1. Da vi ble sammen var det et år siden det oppstod et brudd mellom han og hans tidligere samboer som han tilsammens var kjæreste med i 4 år. Det hele ble avsluttet av at hun ikke hadde samme følelsene lengre og hadde innledet et flørtete forhold med en kollega. Bruddet knuste han og han følte (for å sitere han selv) at han gav henne alt hun trengte. Hun forsøkte senere å bli sammen med han igjen, men han følte ikke han kunne gå inn i et forhold der han ville vært utrygg. Uansett, tiden gikk og da kom jeg inn i bildet. De pratet sammen i starten av vårt forhold og jeg er i realiteten ikke en sjalu type, så jeg så først ikke på dette som noe problem. Helt til hun begynte med uttalelser om at det var feil at vi skulle være så åpenlyste kjærester framfor henne, fordi det rett og slett var respektløst ovenfor henne. Hun er eldre enn meg og jeg har ingen relasjoner med henne, dette er ting hun har uttalt til min kjæreste. Han sluttet da å ha kontakt med henne, da han følte hun hele tiden var ute etter å mimre og at hennes framgangsmåte ble feil ovenfor meg og han. Likevel fortsatte hun å hele tiden ta kontakt. Hun kunne bl.a. sende melding om han at han måtte ringe henne når han var alene, da responderte han med å ringe henne og si at hun ikke kunne sende han slike meldinger. At det var upassende. Likevel sporte han henne i slutten av talen om hva som var galt. Hele situasjonen gjorde meg usikker, for jeg tenkte det var langt fra normalt at hun hele tiden tok kontakt uten å få noe tilbake. Jeg følte meg ikke trygg på at det ikke var noe mellom dem før hun en dag startet en diskusjon om hvorfor han ikke kunne snakke med henne på en ordentlig måte, at hun savnet den bestevennen hun en gang hadde. Sum og sumarium så endte det hele med at han sa fra gang på gang og hun fortsatte bare i samme spor. Hun tok til og med kontakt med meg en gang vi var ute på byen for å fortelle meg at de hadde hatt fine år sammen og at selvfølgelig måtte hun kunne prate om den tiden med han. Så det hele endte med at jeg lagde drama med vilje for å få den konstante kontaktsøkingen til å ta slutt, rett og slett fordi jeg ikke klarte mer drama. Ja, jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen er.. barnslig og unødvendig. Likevel, hun sluttet endelig å ta kontakt og det har nå gått 3 mnd siden sist (wuhei!). Plutselig var jeg blitt like sjalu og usikker som en tenåringsjente. Kledelig? Neppe.

Hele den situasjonen er slik den er, og det er ingenting som kan endre det som har skjedd. Men det er her mitt problem begynner å utarte seg. Det har seg nemlig slik at han tidligere i en meget følelsesladet situasjon der vi var borte fra hverandre skulle fortelle meg hvor mye jeg betydde for han, da følgende setning glapp ut av hans munn: "Jeg savner deg, Mia". Koselig tenker du? Vel, mitt navn er Benedicte og Mia er hans ekskjæreste. Jeg burde trukket på skulderene, men pga. omstendighetene så stakk det med heller dypt i hjertet. Her er problemet: Dette skjedde bare en gang og sammen la vi det bak oss, men det som har skjedd langt oftere er at når han skal omtale min mor ved navn så sier han navnet på ekskjærestens mor. Det har sikkert skjedd 10 gang nå, og hver gang faller jeg sammen i tårer. Han er ikke en person som vimser og blander sammen navn, så hvorfor oppstår denne situasjonen? Gammel vane? Kanskje. Det er fort gjort å si feil, det vet jeg, men det er bare så veldig veldig sårt. Han er en fantastisk person og jeg tviler ikke på at han er der for meg, men jeg klarer ikke lukke øyene for at hun ligger i bakhodet hans og at han er sammen med meg fordi han vet at han aldri kunne følt seg trygg ved hennes side. Missforstå meg rett nå, jeg er ikke usikker på at han er glad i meg, men heller hvor dedikert han faktisk er. Om han en dag vil våkne og føle at det er noen behov i hans liv som jeg ikke dekker. Om jeg er så trygg som jeg ønsker å være.

Noen tanker?

[Gjest Godt gift]

Det er av vane, tror jeg. Min mann har brukt eksen navn på meg flere ganger, ikke så vanlig nå lenger, men kan skje dersom han har prata med henne i telefonen ang. deres felles barn eller lignende.

Mulignes er det vanskeligere for din sambo siden hun er så pressende og kontaktsøkende...

Prøv å ikke bry deg, det går nok over.