Venner med xen?

[Gjest made4u]

Jeg for min del ser ikke noe ille i at to som har hatt et forhold er venner, snarere heller ser jeg det som positivt. I mine øyne ser jeg ikke forskjell på noen man har vært sammen med som venn, kontra en hvilken som helst annen venn. Bare fint at to som har vært sammen kan være gode venner synes jeg, betyr bare at bruddet ikke føltes alt for uriktig av noen av partene det, for hadde det føltes veldig uriktig for den ene part så hadde ett vennskap i ettertid fort blitt for komplisert og vanskelig.

Et slikt vennskap burde ikke være til hinder for noen på noen måte, dessuten kan åpenhet rundt det lett føre til forståelse hos en ny partner for den ene eller begge parter. Tryggheten i forholdet eller mangel på dette er det jo partene selv som skaper, og den tryggheten kan definitivt være der selv om noen har en venn som tidligere har vært noe mer.

Om jeg ble sammen med ei som var god venn med en eks, så hadde det ikke brydd meg - regner med at hun ville vist meg hvem hun elsket av oss, og jeg kunne lett ha følt meg elsket ut fra hva hun viste... Akkurat det samme føler jeg hun burde forvente fra min side, da jeg vil ha kontakt med noen av mine ekser. Har nemlig ekser jeg har kontakt med (og vi er bare venner og ikke noe mer), samt ekser jeg ikke har kontakt med overhodet da det ikke er naturlig at vi har kontakt.

Trygghet i et forhold handler om hva to parter viser hverandre, ikke om andre mennesker (venner m.m.) - så jeg ser absolutt ikke noen problem med at noen bare er venner. Så for all del, behold din venn og pleie ditt vennskap, gode venner er for verdifulle til at man bare skal kutte dem ut. Det er jeg sikker på at din nye kjæreste vil si seg enig i - sikker på at du overfor din neste kjæreste uansett vil vise hvem som har ditt hjerte og hvem du vil dele ditt liv med.

[Gjest Heloise]

Jeg er venn med et par ekser. Men det var jo rimelig lett for meg da det var jeg som forlot de.

Jeg vet ikke hvordan det hadde vært hvis det var jeg som var blitt dumpet, og spesielt ikke i en situasjon som deg, TS.

[Usikker23]

.....

Endret 22. april 2011 av Usikker23

[Steinar40]

Problemet nå er vel at det har dukket opp så mange løgner og ting som gjør at alt blir mye mer vanskelig og mer dramatisk enn hva det hadde trengt å være om bare han var ærlig. Jeg har sagt hele veien at jeg heller vil ha hele sannheten fra han enn å få høre alt annet fra andre. Men dette forstår tydeligvis ikke han. Så han unngår å fortelle meg ting fordi han ikke vil såre meg, han tror han skåner meg for mer smerte, men han utsetter meg egentlig for mer enn nødvendig smerte.

Jeg merker jeg savner han som venn, og jeg er villig til å se bort fra alt det dumme han har gjort mot meg i det siste og de siste årene. Og han sier hele tiden at han vil at vi skal være bestevenner, slik vi alltid har vært, og han vil ikke miste meg, osv. Men så gjør han og viser en helt annen ting. Ene øyeblikket spør han om vi skal henge, i neste så vil han ikke prate, tar ikke kontakt ingenting. Og ustabilitet i vennskap med han er ikke noe jeg kan ha nå, det er vanskelig nok å forholde seg til at det er ett brudd, og andre div saker som skjer i livet mitt. JEg mener han burde være klar på hva han mener, visst han ikke lengre vil være venner, eller vi ta en pause fra å være med hverandre, så må han være ærlig nok, og fair nok til å si det. Det er ikke lett for meg å vite hva han vil, når han vingler sånn.

Men jeg har vel i bunn og grunn bestemt meg for å kutte han ut, hvertfall for en periode av livet mitt, slik at jeg kan komme meg på beina,og finne en som behandler meg skikkelig, jeg fortjener ikke disse løgnene eller tingene han gjør mot meg, (ikke fyskisk, men psykisk). Jeg har hjulpet han igjennom mange dårlige perioder av hans liv, hvert hans støtte spiller, og fått han på beina igjen, jeg mener at han burde ha så pass respekt for meg at han behandler meg som en verdig venn, og ikke "hun derrre xxx". Jeg fortjener at han behandler meg riktig, og stiller opp.

Klart du fortjener noen som behandler deg riktig, og stiller opp!

Godt tenkt. Og ikke gi deg før du finner det.

[Usikker23]

............

Endret 22. april 2011 av Usikker23

[Steinar40]

Jeg må klage litt for meg selv her... Jeg har i det siste blitt veldig godt kjent med den damen som xen min har hatt ett forhold med bak ryggen min, det viser seg at han har løyet til henne og....

MEN vi har begge to gitt han en sjanse til å forklare seg, og jeg har gjort det veldig klart for alle og han at jeg ALDRI kan tilgi han eller noe, men at pga felles venner så kan vi prøve ett vennskap. Noe han sa han var veldig interessert i, men så sender han litt mixede signaler, han sier at han vil vi skal være bestfriends, men tar skjeldent kontakt, han sier nei til å henge med med fordi han ikke orker, men kan stikke å henge med hun andre. Samtidig sender han meldinger om at han vil vi skal være gode og bestevenner, og at jeg må gi han tid. Så når jeg spurte gi deg tid til hva? Nei tid til å skjerpe seg, med å ta kontakt og ta initativ til å være som før (gode venner). Det hele har endt med at vi bare krangler, like mye som når vi var sammen på slutten. Jeg blir helt sliten av hele han, kan han ikke bestemme seg? Enten vil han være venner og at vi skal begynne å oppføre oss normalt (noe jeg syns at jeg er veldig storsindig som i det hele tatt er vilig til å gi ham en sjanse til å være min venn etter ALT pisset han har gjort mot meg)eller så vil han det ikke. Jeg er helt fortvilet over han, for jeg vil veldig at vi skal gå tilbake til normalen, jeg skal ikke påstå at alle følelsene min er lagt bak for jeg har tross alt elsket han i 7 år, sånt tar tid. Men at han trenger tid til å legge ting bak seg kan jeg ikke forstå var jo HAN som ville ut av forholdet? Hva mener han egentlig? Hva har han å legge bak seg og sånn? fatter det ikke.

Jeg tenker at det eneste fornuftige for deg er at dere ikke har kontakt, eller minst mulig kontakt. Være venner høres ikke ut som noen god løsning. Veldig sjelden at det er noen god løsning i en slik situasjon.

Og så nå som jeg er blitt "venner" med den andre damen, så vet jeg ikke om jeg har noe rett til ås pørre hun om de forsatt holder på? Hun har gjentatte ganger før de to snakket sammen igjen sagt at hun aldri kunne tenke seg å bli sammen med en sånn som han, etter det han har gjort, og at hun ikke vil gjøre meg noe vondt. Men kan jeg stole på dette? bør jeg stole på en jeg ikke egentlig kjenner? Men igjen hvorfor ville hun lyve? og bare si at vi to er venner og at hun vil bli bedre kjent? osv?

Nei, du bør ikke stole på henne. Ikke er det sunt for deg å ha noe med henne å gjøre heller, så lenge hun har noe med han å gjøre.

JEG BLIR FRUSTERT av hele situasjonen, men jeg klarer bare ikke å gi slipp på han, han har tross alt vært der igjennom hele ungdomstiden min, formet meg til den jeg er i dag. hvordan kan jeg gi slipp? hjelp meg.... Jada jeg vet jeg er patetisk og dum, men elsker han vel kanskje forsatt selv om jeg ikke vil det.

Kvitte seg med et menneske man har kjent lenge tar tid. Men jo fortere du begynner med denne "kvitte seg med" prosessen, desto fortere går det over. Lykke til

[Usikker23]

Tusen takk for svar Nei jeg må vel innse at vi ikke kan være venner, jeg blir mer såret enn gledet av han... Bare ikke lett å bli kvitt han, og følelsene. Men får bare begynne prosessen som du sier..

[Steinar40]

Tusen takk for svar Nei jeg må vel innse at vi ikke kan være venner, jeg blir mer såret enn gledet av han... Bare ikke lett å bli kvitt han, og følelsene. Men får bare begynne prosessen som du sier..

Ja, det er nok ingen vei utenom.

Og selv om felles skjebne er liten trøst, så er det helt sikkert flere enn deg som må igjennom en slik prosess av ulike årsaker.

[Stjert22]

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener!

Har nettopp blitt slutt mellom meg og samboeren. Vi har bodd sammen i over 2 år, vært sammen i 2 1/2. Det var han som gjorde det slutt. Vi har vært verdens beste venner og kan fremdeles snakke fint sammen. Det som ikke funket var kjærestegreiene. Han er usikker, pessimistisk og ambivalent av natur, og ble til slutt så usikker på om det var meg han ville ha at han valgte å gjøre det slutt.

Jeg er helt knust, og klamrer meg til håpet om at vi kan fortsette å være venner. Han vil meg kun det beste og har aldri gjort meg noe, annet enn å såre meg ved å ikke kunne gi meg den bekreftelsen jeg trengte. Vi blir nødt til å forholde oss til hverandre de kommende årene, fordi vi går på samme skole. Det er utrolig viktig for meg at vi kan fortsette å være venner, for han har virkelig vært en god støttespiller i livet mitt, og en kjempegod samtalepartner og venn. Alle sier at det er håpløst å forbli gode venner med eksen. Jeg er naiv nok til å håpe at vi kan bli unntaket som bekrefter den regelen... Jeg ønsker nå bare at følelsene mine kan roe seg ned såpass at jeg klarer å forholde meg til han som en venn, uten et desperat ønske om å få han tilbake som kjæreste.

[AnonymBruker]

Forstår ikke det der. Nei jeg ville aldri vært venn med eksen min. Han er en eks for en grunn. Har man hatt sex med personen så er man ikke venn. Venner skal egentlig ikke ha sex med(ja ikke i år 2011 engang selv om mange har det).

[Usikker23]

.....

Endret 22. april 2011 av Usikker23

[Steinar40]

Jeg tror jeg bare må innse at jeg og han ikke kan være venner lengre. Vi har prøvd men det funker bare ikke, vi er som ett gammelt ektepar som går igjennom en jævlig skillsmisse eller noe. Vi bare krangler og klarer overhode ikke å samarbeide. Det er helt forferdelig.

Jeg ville bare ha tilbake bestevennen min, min søtte spiller, men han klarer det ikke nå som han har fått seg ny dame (3 mnd etter bruddet, noe som er HELT for jævlig, og jeg hater at jeg liker den nye damen, og at jeg og hun skal prøve å være venner) alt er bare ett jævla rot. (Beklager banningen min) Er bare så frustrert...

Jeg er så redd for at jeg ikke skal få ta del på fester og sammenkomster i framtiden, for han har fått ny dame, og da er det jo ikke kult for vennene som er mine venner og å invitere meg og, siden jeg er xen hans, så da har jeg jo mistet dem :-(

Det er viktig å ikke føle seg helt avhengig av andre.

Lære seg til å stå på egne bein er aldri feil.

Dessuten finnes det mange andre folk i denne verden

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, jeg skal prøve og ikke være uhøflig men, på en måte så ba du om dette.

Det der høres så feil ut som det kan bli. At du *henger* med han og den nya dama. Finnes det ikke regler lenger i år 2011 ? Det finnes ikke noe bestevenn og kjæreste. Dere sluttet å være bestevenner da dere innledet et forhold. Det er en grunn til at det der ikke funker følelsesmessig, det er fordi det er så fjernt vår instinkt og natur som homosapiens.