Er du positiv eller negativ?

[AnonymBruker]

Jeg er fundamentalt negativ til alt i tilværelsen. Jeg er helt miserabel, og forgifter omgivelsene mine. Jeg har klart å holde meg på matta i noen måneder. Jeg har lest gode selvhjelpsbøker om hvordan man skal oppføre seg, slik at man får fordeler, og blir sett på som positiv, men innerst inne er jeg helt beksvart. Jeg bruker KG aktivt som utløp for edder og galle, og belønner de eneste jeg har som jeg stoler på, ved å overlesse dem med negativitet.

Hvorfor gjør du dette da? Hva får du ut av det? Det kan sannelig ikke være lett å omgås deg og jeg synes genuint synd på "de eneste du har, som du stoler på."

[Gjest imli]

Ser på meg sjølv som realist.

[MissStiles]

Jeg ser på meg selv som en veldig positiv person. Ikke døgnet rundt. Men for det meste. Alle kan ha en dårlig dag inni mellom. Noe som gjør at man mister motivasjonen litt og blir litt negativ. Lov det, synes jeg. Men så lenge andre er positive, så er jeg det også.

[Gjest Footloose]

Jeg er positivt negativ:D

[Gjest Heloise]

Jeg er en avslappet realistisk person, positiv eller negativ etter dagsform og hva som enn måtte hende nå og da Overpositive/negative mennesker synes jeg er slitsomt. Synes alle burde senke skuldrene og puste og slutte å tenke så mye istedet

[AnonymBruker]

Huff. Sånne som deg har ikke bakkekontakt eller noe forhold til realitetene her i livet. Men du lever sikkert lykkelig i din villfarelse

Selv om man innser realiteter kan man da tenke positivt og gjøre det beste ut av det, se humoristisk på ting osv? Har aldri skjønt den loggikken du skisserer her.

[AnonymBruker]

Jeg opplever at andre rundt meg kopierer kroppsspråket mitt enkelte ganger. Det er ganske snodig. Vet ikke hvorfor de gjør det. Har inntrykk av at de fleste synes jeg er greie, men vet ikke om de som kopierer kropsspråk prøver å terge eller gjør det ubevisst. Noen andre som har opplevd slikt?

Det er helt vanlig.

[Vera Vinge]

Jeg anser meg selv som en positiv person, uten at jeg er noen typisk solstråle av den grunn. Jeg tror folk som ikke kjenner meg ved første øyekast kan oppfatte meg som litt alvorlig, men får ofte høre at jeg klarer å finne håp og se det positive når andre frykter det verste (kommer an på hva det er så klart). Jeg er altså i jevnt godt humør, uten at jeg går og smiler og ler hele tiden, og jeg gir sjelden opp. Til tider har jeg nok blitt oppfattet som noe naiv, men jeg har også mange ganger vist meg å ha rett i mine positive spådommer. Jeg vil mao. si jeg er rimelig realistisk, ikke en som stenger ute dårlige nyheter eller undertrykker vonde følelser fordi jeg må være blid og fornøyd hele tiden.

Jeg har ingen problemer med svart humor, men folk som virkelig har en grunnleggende pessimistisk holdning til livet over tid, uten et snev av humor i det, opplever jeg det energislukende å være sammen med. Jeg har en kollega (som jeg heldigvis ikke jobber tett med) som er sånn, og jeg merker at jeg unngår å sette meg ved siden av vedkommende i lunsjen. Det betyr ikke at jeg ikke klarer å snakke om alvorlige ting, tvert i mot, men mer at jeg ikke orker at alt snus til noe negativt.

Det rare er at jeg har en mann som virkelig er evig optimist, og alle problemer er til for å løses. Jeg blir faktisk kalt negativ av ham noen ganger, men min tolkning av det er at jeg ser behovet for litt balanse der, at en av oss beholder bakkekontakten når ideene tar overhånd.

Endret 22. februar 2011 av Vera Vinge

[Gjest Passing by]

Jeg er veldig lik Vera Vinge ser jeg, alvorlig men positiv og ser løsninger. Orker ikke folk som hele tiden skal lete etter noe negativt, som kun får med seg de negative nyhetene i avisene. Jeg får med meg både de negative og de positive, og når livet er vanskelig så leter jeg etter lyspunktene. Jeg kan deppe og se negativt på tilværelsen en kort stund men så overtar min lyse side og jeg tenker alt ordner seg, det dukker sikkert opp en løsning. Og det gjør det jo, ikke ut av det blå men hjernen min tenker på muligheter og løsninger og plutselig har jeg en løsning som fungerer.

[Rød Heltinne]

Jeg kan være min rake motsetning, så jeg anser meg rett og slett som begge deler.