Ødelagt mor, utslitt far, redd barn, stemor i villrede

[Snipa]

Jeg tenker at han må løsrive seg mer fra eksen. Kanskje han hadde hatt nytte av å snakke med en psykolog om det? Han trenger å bli "hard nok" til å ikke ta hennes trusler om selvmord alvorlig.

Hvis hun ringer og sier hun har tatt noe, burde han bare varsle 113 så får de ta seg av saken. Dersom han er alene med en fireåring om natten, så bør han ikke rive barnet opp av søvnen for å dra til henne. Det burde være forståelig for alle, at det er verre for barnet. Så på en måte kan han bruke barnet som unnskyldning for ikke å dra og hjelpe henne, men i stedet varsle andre til å gjøre det.

Samtidig tenker jeg som de andre at du er altfor ung til å bli bundet til dette. Så det kan nok være lurt å bo for deg selv i fortsettelsen, og ikke involvere deg for mye her.

Han må innse at han lar seg bruke av henne nå, når han reagerer på hennes "vink". Men det må han nok finne ut av selv, evt. i samråd med utenforstående.

[Gjest Lille-pus]

Kjære deg TS, nå har jeg lest meg igjennom hele tråden, og jeg må få lov til å st at det du har vært igjennom til nå er for mye og for intenst for de aller fleste.

Jeg er redd det ikke kommer noe godt utav dette for deg. Du er "bare" 19, du skal studere videre og få papirer på en utdannelse. Du skal skaffe deg en jobb, en jobb som er den jobben du vil ha. Du skal kunne flytte dit drømmejobben du fikk er. Du skal date andre menn, menn som ikke har hverken en syk ex eller barn på slep, du skal føle den intense gleden ved å kjøpe det første hjemmet sammen med en mann som er bare din. Nyte sløve søndagsmorgener, reise på impulsive (og planlagte) ferieturer bare dere to, og skulle det falle seg slik så skal dere glede dere til å bli foreldre sammen.

Du skal ha lov til å være "bare 19" og leve og studere og nyte livet slik det bare kan være når du er 19.

- sorgen går over etterhvert og senere en gang vil du kunne tenke tilbake på da du var 19 og holdt på å ødelegge livet ditt. Jeg er redd for at det er det du vil gjøre om du blir værende i den kaotiske situasjonen du beskriver.

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å gå videre i livet ditt. Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden der barnemoren hadde en psykisk diagnose. Hos oss gikk det så langt som at jeg ble drapstruet av henne, og hun var syk nok til å faktisk gjennomføre det hun truet om. Jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig å gå når det både er et barn i bilde, en du har sterke følelser for og på toppen av alt har et ønske om å hjelpe. Men dette er ikke din kamp å kjempe og du er så godt som dømt til å tape. Å gå var det vondeste jeg noen gang har gjort, men nå i dag er det sannsynligvis det beste jeg har gjort for meg selv også. Om ikke hun hadde tatt knekken på meg så hadde forholdet til syvende og sist gjort det. La det gå

[Pastill]

Jeg synes ærlig talt kjæresten din er en vattpikk som gir etter for ekskonens emosjonelle manipulasjon, og som tydeligvis prioriterer eks'ens ve og vel fremfor ditt - og ikke minst sønnens!

Synes ikke han er noen god kjæreste, jeg. Og så synes jeg han skal sette grenser for eks'en for å skjerme sønnen. Det hun bedriver overfor barnet er barnemishandling.

Pastill

[AnonymBruker]

Har lest denne tråden hver dag siden jeg postet den, lest svarene nøye, tilat meg å tenkt på meg selv, og jeg er bare 19 år.. kan ikke se for meg om fex 10 år at jeg er i det forholde der dersom det skal være slik hele veien sant. Og dere som mener han burde sette ned foten og si nei en gang for alle dere har jo rett. Sønnen skulle vært hs ham på heltid, og han skulle bare overlatt henne til hennes egen familie, kanskje hun bare skulle flyttet hjem. Vi snakket på telefon i går, han har fått midlertidig fullomsorg for gutten og moren får bare se ham 1 time i uke med sånn barnevernsarbeider til å overvåke. Hun er visst innlagt nå, kasnkje får hun hjelp.. vi kom uansett frem til at det er ikke så lurt at jg flytter tilbake helt enda. Vi er glad i hverandre, og jeg elsker ham, men selv om det er kjempehardt må jeg tenke på meg selv. Det er ikke så mye jeg får gjort i alt dette, enn å tære på meg selv. Tusen takk for svareene dere, det fikk meg til å tenke.

deres omtanke og gode råd <3

[Gjest Purple Haze]

[Gjest imli]

[Gjest Lille-pus]

[AnonymBruker]

Nå er det i allfall helt over mellom oss.. det gjorde kjempevondt, men vi ble enige om at det var det bete, han lovet å skulle hanskes med exen sin, men vi har ikke mer kontakt. merker allerede at jeg kan treffe mer venner, komme hjem til familien, at jeg selv om jeg har det vondt, har det litt lettere. Det er ingen telefoner klokka 3-4 om natta, legevakter, syke ekser, gråtende barn ingen får trøsted... ja, det er litt lettere. Takk for svar, råd, og alt.