Bulimi og økonomi

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så forferdelig mislykket akkurat nå. Jeg hater kveldene når jeg skal legge meg, da kommer alle tankene og bekymringene. Ellers på dagen har jeg en fenomenal evne til å sperre alt ute.

Jeg er student, jobber ikke og jeg har bulimi. Jeg betaler store summer for mat, som jeg ikke har råd til, men som jeg må ha. Hver dag handler jeg for ca 200 + -, noen ganger det dobbelte. Dette er mat jeg spiser med den hensikt å kaste den opp igjen.

Jeg får profesjonell hjelp og alt det der, men det hjelper tydeligvis ikke stort. Jeg føler meg så rådvill, fortapt og tragisk Det høres sikkert sykt ut for mange, men dette er en avhengighet for meg, på samme måte som alkohol eller andre rusmidler. Jeg klarer ikke la være. Og til syvende og sist må jeg bare på butikken, handle mye dritt, for deretter kaste opp...

Jeg har husleier som ikke er batalt fordi jeg har brukt pengene på dette. Jeg er i gjeld og jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal få betalt dette - siden jeg ikke er i stand til å jobbe.

Alt er helt ute av kontroll og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva har jeg rotet meg bor i?!

Hjelp

[Fandenivoldsk]

Skjønner akkurat hvordan du har det. Det er faenmeg det mest deprimerende som finnes, å skulle sitte å regne på hvor mye penger man bokstavelig talt har skylt ned i dass!

Vet ikke helt hva jeg skal si, vil være forsiktig med å gi råd, da jeg selv ikke har noen annen kompetanse enn at jeg sitter i samme "knipa" selv. Ønsker deg iallefall masse lykke til

Endret 21. februar 2011 av Fnisu

[Gjest klem]

For det første, stakkars deg! Det er en skrekkelig sykdom, men jeg kjenner de som er blitt tilnærmet frisk. Så finnes håp der ute... vet ikke hvor syk du blir beregnet som, men å få behandling som ikke virker, er da ikke mye motiverende. Så vær så snill, be om mer hjelp og "smør tykt på"... så får du nok hjelp som virker.

Men slik det går fram er det de økonomiske konsekvensene av sykdommen du er mest opptatt av i øyeblikket... Selvfølgelig helt uforståelig for oss som ikke har det (men røyker, så jeg vet hvor ufornuftig avhengighet kan være). Som alt annet når det kommer ned til økonomi, må du holde deg innen for et budsjett... ellers så får du økonomiske problemer. *Det beste er å bli frisk, men mens det står på som værst, greier du da å si til deg selv... i dag skal jeg ikke handle mat for mer enn 100 kr...? Finnes billig mat der ute, som i utgangspunktet er sunn mat. Du trenger styrke for å gjennomføre dine mål i livet.

Antar at du er ganske ung, siden du er student. Og det blir sagt at jo lengre man sliter med dette, jo værre blir det å slutte. Så jeg ber deg, gå til fastlegen, til psykologen osv og fortell hvor gale det er,(og verre) Da kan man få akutthjelp... og det er fortalt at det er først da man virkelig kommer seg. Sier seg selv at man ikke kan holde på slik, ingen kan det. Vær åpen om problemene... det hjelper også.

Lykke til!

[The Kitten]

Bulimiske anfall utløser dopamin i hjernen, så det er ikke rart du er avhengig av det.

Har du mulighet for å endre behandlingsform?

[seleneluna]

Det er fint å vite at jeg ikke er den eneste som har dette problemet. Føler meg så tragisk.

Jeg vet ikke helt hvilke råd jeg håper på, helst ett som gjør alt blir bra igjen? :O

[seleneluna]

Bulimiske anfall utløser dopamin i hjernen, så det er ikke rart du er avhengig av det.

Har du mulighet for å endre behandlingsform?

Gjør det? Det var jeg ikke klar over, men det forklarer jo en hel del :/

Både ja og nei. Jeg har lenge gått i terapi, men det hjelper meg ikke lengre. Lengter veldig etter en skjikkelig behandling. Det har vært forsøkt å sette meg på gruppebehandling ol. men disse timene har jeg ikke møtt til - heller ikke så mange av terapitimene. Har regelrett mistet troen på hele støtteapparatet. Vi bare snakker piss.

Jeg har forklart terapauten akkurat hvordan det er; spiseorgier hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Dette med pengene osv. Alt dette går ut over det sosiale i tilegg, velger ofte mat og overspising forran venner. Det er førsteprioritet liksom. Og dersom jeg er på besøk eller er med kjæresten, så må jeg plutseli bare dra hjem, siden jeg simpelthen ikke holder ut lenger.

Når du nevner dette med dopamin; jeg trener ikke lengre (har helt angst for trening, diett etc. etter en periode med overtrening og anoreksia). Kan dette være en erstatter for hva trening pleide å gjøre for meg?

[Alaïne]

Dette er som å lese om meg selv! Er allerede på andre matrunde i dag, og føler meg så låst i dette helvetet! Blir fort 300 kroner dagen på mat som går rett i dass, rundt ti runder en "normal" dag. Har enda penger på sparekonto, men er syykt redd for å få store økonomiske problemer når disse tar slutt. Vet det blir realiteten snart om jeg ikke kommer meg ut av det.. Har vært "syk" i 1,5 år nå. Anoreksi->bulimi. Går i behandling og har vært innlagt flere ganger, men sitter fremdeles fast. Føler alt er helt håpløst..

Er alltid i elendig fysisk form, og spiseforstyrrelsen stjeler så altfor mye..

De siste årene har ikke vært noe særlig.. Har måttet avbryte to studier, blitt singel, kastet bort tid og penger, mistet mye kontakt med både venner og meg selv..

Så ja..om du vil ha en å prate med, bare ta kontakt

[Gjesten]

Er det noen mulighet for at du kan ta ut en viss mengde penger til mat i uken - la oss si 400-500 kr - og så gi kortet ditt til en venn eller foreldre sånn at du ikke har mulighet til å bruke det mer? Det kan hjelpe litt på økonomien i alle fall. Ellers vil jeg anbefale deg å begynne å trene lett. Siden du har hatt problemer med overtrening før, bør det kanskje være noe som ikke er lett å overdrive. Hva med turgåing? Kan du få med deg kjæresten din ut på en liten gåtur hver gang dere er sammen? Kanskje du kan gå en halvtimestur hver dag? Når du kjenner at du nærmer deg en spiseorgie, at du blir desperat etter mat, så gå ut og gå en tur. Ta musikk i ørene eller drøm deg litt bort og tenk på noe annet. Det vil utløse litt dopamin i hjernen din, men det vil også holde deg opptatt så du ikke spiser. Dessuten vil du sannsynligvis føle deg bedre og det kan hjelpe godt.

[The Kitten]

Gjør det? Det var jeg ikke klar over, men det forklarer jo en hel del :/

Både ja og nei. Jeg har lenge gått i terapi, men det hjelper meg ikke lengre. Lengter veldig etter en skjikkelig behandling. Det har vært forsøkt å sette meg på gruppebehandling ol. men disse timene har jeg ikke møtt til - heller ikke så mange av terapitimene. Har regelrett mistet troen på hele støtteapparatet. Vi bare snakker piss.

Jeg har forklart terapauten akkurat hvordan det er; spiseorgier hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Dette med pengene osv. Alt dette går ut over det sosiale i tilegg, velger ofte mat og overspising forran venner. Det er førsteprioritet liksom. Og dersom jeg er på besøk eller er med kjæresten, så må jeg plutseli bare dra hjem, siden jeg simpelthen ikke holder ut lenger.

Når du nevner dette med dopamin; jeg trener ikke lengre (har helt angst for trening, diett etc. etter en periode med overtrening og anoreksia). Kan dette være en erstatter for hva trening pleide å gjøre for meg?

Det kan absolutt ha en sammenheng. Mennesker som utvikler anoreksi har gjerne et for høyt nivå av serotonin i hjernen. Når man spiser for lite / overtrener senkes dette nivået, og anorektikere opplever en følelse av ro. På et punkt blir nivået for lavt igjen, og da utvikler en del bulimi, og mange kommer inn i en ond sirkel hvor de veksler mellom bulimi og anoreksi.

Har slitt med begge deler selv siden jeg var 14, og prøvd tradisjonell behandling selv. Det fungerte ikke på meg. Det eneste som hjalp var rett og slett å lære å spise igjen. Det høres banalt ut, men når tradisjonell behandling ikke fungerer må man prøve noe annet.

Se The Stockholm solution så forstår du hva jeg mener. Teorien går ut på at jo mer man dveler ved fortiden og konsentrerer seg om problemene, jo sykere blir pasientene.

[seleneluna]

Dette er som å lese om meg selv! Er allerede på andre matrunde i dag, og føler meg så låst i dette helvetet! Blir fort 300 kroner dagen på mat som går rett i dass, rundt ti runder en "normal" dag. Har enda penger på sparekonto, men er syykt redd for å få store økonomiske problemer når disse tar slutt. Vet det blir realiteten snart om jeg ikke kommer meg ut av det.. Har vært "syk" i 1,5 år nå. Anoreksi->bulimi. Går i behandling og har vært innlagt flere ganger, men sitter fremdeles fast. Føler alt er helt håpløst..

Er alltid i elendig fysisk form, og spiseforstyrrelsen stjeler så altfor mye..

De siste årene har ikke vært noe særlig.. Har måttet avbryte to studier, blitt singel, kastet bort tid og penger, mistet mye kontakt med både venner og meg selv..

Så ja..om du vil ha en å prate med, bare ta kontakt

Helt utrolig at dere er flere der ute. Har liksom følt meg så alene om dette.

Det gikk svært fort fra jeg hadde anoreksi til jeg fikk bulimi. Plutselig hang jeg over doskåla etter å ha spist en appelsin liksom. Men nå føler jeg meg som en "unormal" bulemiker, siden det meste går i spiseorgier. Jeg greier som regel å holde på maten etter måltidene, men det blir som regel frokost og lunsj - så er det på rett butikken.

For 1 år siden hadde jeg 27.000 på sparekonto. Disse pengene er nå borte, og jeg har 328 kr til neste stipend 15 mars. Noe går jo såklart til klær og slikt, men uansett.

Formen min er helt jævlig, så det er ikke særlig motiverende å verken gå tur eller trene. Jeg sammenligner alltid formen mot slik den var før, da jeg trente 10-15 timer i uken ^^. Og jeg bryter meg selv sønder og sammen når jeg innser at ting ikke er slik det var.

Man blir jo også så utmattet av å pakke seg proppfull av mat, for deretter kaste opp, vente 10 minutter og på'n igjen. Når jeg evt. deretter skal gå på butikken igjen er jeg dritsliten :|

Jeg har også måtte avbryte studiene 2 ganger. Nå er alt et eneste kaos. Jeg leser ikke og er ikke på forelesninger. Bulimien har overtatt alt - hele livet mitt.

Dobbelt-æsj altså!

[AnonymBruker]

Kjenner meg helt utrolig godt igjen hvordan du har det! Har hatt det på akkurat samme måte selv!

Det som hjalp meg var samtale terapi og medisiner. Gikk lenge på fontex. Det er en anti depp pille som også hjelper på tvangstanker rundt mat. De hjalp meg endel til å komme ut av det vonde mønsteret! Har du prøvd det? Tror det er det beste tipset jeg kan komme med!

Ellers var jeg også veldig mye på et forum der alle hadde forskjellige spiseforstyrrelser og der alt fokuset lå på å støtte hverandre til å bli friske. Dette forumet eksiterer desverre ikke lengere men kan jo hende noen vet om noe lignende?

Det var veldig godt å ha så mange man ble kjent med der som visst og kjente på kroppen selv hvordan dette er!!

[Gjest Gjest]

Hva med å betale alle regninger med en gang du får penger på kontoen? Da slipper du iallfall den bekymringen. Problemet blir selvfølgelig når det er tomt i kjøleskapet og tomt på kontoen. Allikevel bør vel dette være et bedre alternativ enn å miste leiligheten pga manglende betaling?

[seleneluna]

Hva med å betale alle regninger med en gang du får penger på kontoen? Da slipper du iallfall den bekymringen. Problemet blir selvfølgelig når det er tomt i kjøleskapet og tomt på kontoen. Allikevel bør vel dette være et bedre alternativ enn å miste leiligheten pga manglende betaling?

Ja, hvorfor gjør jeg ikke det? Det er denne tiltaksløsheten. Går flere uker før jeg får tatt mef til å betale regninger, og i det heletatt åpne posten. Jeg har blitt redd for å hente posten fordi jeg er så redd for hva som kan være nedi der.

De to siste mnd har jeg betalt så og si med en gang, jeg håper dette vil fortsette.

[seleneluna]

Kjenner meg helt utrolig godt igjen hvordan du har det! Har hatt det på akkurat samme måte selv!

Det som hjalp meg var samtale terapi og medisiner. Gikk lenge på fontex. Det er en anti depp pille som også hjelper på tvangstanker rundt mat. De hjalp meg endel til å komme ut av det vonde mønsteret! Har du prøvd det? Tror det er det beste tipset jeg kan komme med!

Ellers var jeg også veldig mye på et forum der alle hadde forskjellige spiseforstyrrelser og der alt fokuset lå på å støtte hverandre til å bli friske. Dette forumet eksiterer desverre ikke lengere men kan jo hende noen vet om noe lignende?

Det var veldig godt å ha så mange man ble kjent med der som visst og kjente på kroppen selv hvordan dette er!!

Hei!

Jeg har prøvd fontex og cipralex, men også her er jeg helt fjern. Jeg tok ikke tabelettene og jeg aner ikke hvorfor. Fikk bare ikke til å ta de tabelettene.Dette var riktignok i vår/sommer, en periode hvor alt var så utrolig mørkt.

Jeg har tenkt å gi dette ett nytt forsøk, men det har blitt med tanken. Jeg kjenner meg lettet etter jeg fikk postet dette her på KG. Både kjæreste, venner og familie vet jo om bulimien, men jeg de tror vel jeg er blitt frisk. Har ikke fortalt dem om disse spiseorgiene, det er ydmykende og flaut. Så det var godt å få det ut!

[seleneluna]

Se The Stockholm solution så forstår du hva jeg mener. Teorien går ut på at jo mer man dveler ved fortiden og konsentrerer seg om problemene, jo sykere blir pasientene.

[AnonymBruker]

dette er virkelig skremmende å lese!!! fordi det virker som dere alle har gjemt dere i leiligheten min å spionert på meg! jeg kjenner meg sååå altfor godt igjen i alle innleggene...

selvom vi alle vet hvor dyrt og kjipt det er, og alle " vil slutte med det", så vil man jo ikke slutte sånn heeeelt egentlig... som seleneluna sier over her, kan man jo ringe noen på kvelden for å unslippe, akkuratt det samme tenker jeg..men som hun også sier, så vil hun være alene med maten sin!.....me too!!!!

ååååh, faen som vi hater dette alle sammen! men faen så vanskelig det er å ville slutte helt også! en del av meg vil, men samtidig så er jeg en av de som elsker smaken på maten og all sjokoladen, så jeg vil ikke helt slutte heller!!!!

[Alaïne]

selvom vi alle vet hvor dyrt og kjipt det er, og alle " vil slutte med det", så vil man jo ikke slutte sånn heeeelt egentlig... som seleneluna sier over her, kan man jo ringe noen på kvelden for å unslippe, akkuratt det samme tenker jeg..men som hun også sier, så vil hun være alene med maten sin!.....me too!!!!

ååååh, faen som vi hater dette alle sammen! men faen så vanskelig det er å ville slutte helt også! en del av meg vil, men samtidig så er jeg en av de som elsker smaken på maten og all sjokoladen, så jeg vil ikke helt slutte heller!!!!

Akkurat sånn det er ja..

Føler med deg, det er så fælt hvor mange som sliter med dette..

[AnonymBruker]

jeg burde nok ikke si dette, men det som hjalp meg var å begynne å røyke. ja, det er farlig, det óg. Men for meg hjalp det meg ut av nøyaktig den situasjonen du beskriver. Så det handlet om det minste av 2 onder...

[AnonymBruker]

dette er virkelig skremmende å lese!!! fordi det virker som dere alle har gjemt dere i leiligheten min å spionert på meg! jeg kjenner meg sååå altfor godt igjen i alle innleggene...

selvom vi alle vet hvor dyrt og kjipt det er, og alle " vil slutte med det", så vil man jo ikke slutte sånn heeeelt egentlig... som seleneluna sier over her, kan man jo ringe noen på kvelden for å unslippe, akkuratt det samme tenker jeg..men som hun også sier, så vil hun være alene med maten sin!.....me too!!!!

ååååh, faen som vi hater dette alle sammen! men faen så vanskelig det er å ville slutte helt også! en del av meg vil, men samtidig så er jeg en av de som elsker smaken på maten og all sjokoladen, så jeg vil ikke helt slutte heller!!!!

det er jeg som skrev dette, men glemte å spørre om hva som har skjedd med metthetsfølelsen deres? når jeg overspiser, så spiser jeg så store umenneskelige store mengder at alle og en hver hadde fått sjokk om de hadde sett det..type 5 pølser, 3 brødskriver, 2 cheeseburgere, 20-25 kjeks, masse godteri og 7-9 stk 200grams melkesjokolader før jeg går å kaster opp.

en ting som også har blitt en konsekvens av dette er klepomani og stormanngalshet!!!

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor gjør jeg ikke det? Det er denne tiltaksløsheten. Går flere uker før jeg får tatt mef til å betale regninger, og i det heletatt åpne posten. Jeg har blitt redd for å hente posten fordi jeg er så redd for hva som kan være nedi der.

De to siste mnd har jeg betalt så og si med en gang, jeg håper dette vil fortsette.

Hva med å alliere deg med en venn? At h*n kommer til deg den dagen du får penger inn og så blir alle konvolutter åpnet og regninger betalt? Vil du ikke vise for mye av deg selv så kan du åpne konvoluttene, men ikke se på innholdet. Bare legge de i en bunke og så kan vennen gå igjennom det når h*n kommer. Be ellers om at alle regninger kommer som e-faktura. Da er det lettere å holde oversikt samt å få betalt.

Sånn generelt.

Hva skjer med en som har bulimi og ikke penger til mat? Angst type de som er avhengig av alkohol eller røyk?