Jeg har ikke lyst til å være mamma lenger!

[Gjest Anonymous]

Jeg liker ikke livet mitt... Står opp med ungen om morgenen, passe andres barn. Ha dem springende rundt bena mine hele dagen, de roter, klatrer på bordet, søler og hyler for ingenting. Så er det å sitte hjemme eller prøve å finne på noe sammen med ungen min utenfor husets fire vegger. Og hun legger seg så seint!!! Kl 21 vil hun først legge seg, og da må jeg ligge ved siden av henne. Og sovner som oftest selv... Jeg vil gjøre andre ting enn å passe barn! Jeg liker ikke mamma-rollen noe særlig... Det er kjedelig å surre hjemme alene med et barn hele dagen... Aner ikke hva jeg skal gjøre....og regner ikke med at andre vet det heller.... Måtte få dette ut...

[Gjest Pjusk]

Vel, det første som slo meg er vel kanskje innlysende: Slutt å jobb med barn (som du tydligvis ikke liker). Sett ditt eget barn i barnehage og skaff deg en annen jobb!

[Gjest agurk]

Stakkars deg! Alle kan få en sånn periode innimellom da alt virker som om det handler om snørr og sure unger. Kanskje du trenger litt tid for deg selv? Litt avlastning på noen måte? En annen jobb kanskje? Jeg synes det var deilig å begynne å jobbe, det å ha ett voksenliv utenom barn. Fikk mere overskudd til gutten og da

Vet ikke helt hva Som skal til jeg, men noevoksentid hadde vel vært mulig å prøve? Kan jo hende det hjelper??

[chimp]

Du trenger mer voksenkontakt! Og et godt råd; kutt ut å legge deg sammen med ungen....hun kommer aldri til å gi seg med dette! Forklar for henne på en rolig måte at hun må være stor og flink og greie og sovne av seg selv.....La henne evt ha en billedbok å 'lese' i på sengen til hun blir søvnig! I verste fall må du bare stålsette deg og la henne gråte seg i søvn....selv om det kan ta et par dager! Til slutt er dere kvitt problemet, men gjør det NÅ!!! Jo lenger du venter, jo verre blir det........

[Gjest Turi]

Hvor gammelt er barnet ditt da?

[Gjest Anonymous]

Fra hovedinnlegger:

Hun er 1 1/2 år. Nå har jeg vært hjemme alene med henne siden hun ble født, og jeg begynner å bli sprø... Hun krever så mye oppmerksomhet at det ikke blir gjort så mye annet enn å styre med henne hele dagen. Kan ikke sette med ned å se på tv f.eks, for da kommer hun og KREVER at jeg skal vie min oppmerksomhet mot henne. Og gjør jeg ikke det, så slår hun.

[Gjest Tex]

Etter hovedinnlegget tenkte jeg, stakkars jente, du må jo komme deg litt mer ut, uten barn og tenke litt på deg selv.

Men så kom innlegg nummer to:

Sitat:Kan ikke sette med ned å se på tv f.eks, for da kommer hun og KREVER at jeg skal vie min oppmerksomhet mot henne. Og gjør jeg ikke det, så slår hun.

Hva trodde du?

At du kunne ligge på sofaen hele dagen og se på Ricki Lake??

[Silfen]

Herregud, er det mulig!

For det første, DU er sjefen, IKKE barnet!

Ungen din kan ikke kreve noe som helst fra deg, det er DU som setter grensene.

Føler du at det er ungen som er sjefen, så gjør du noe GALT i oppdragelsen.

Ta den en tur til helsestasjonspsykologen og få vite hvordan man oppdrar et barn!

Er du så drittlei, så gjør noe med det!

Få ræva di opp fra sofan og kom deg i jobb, plasser ungen bort hos noen som faktisk LIKER å passe barn på dagtid!

[Gjest Anonymous]

Jeg trodde ikke det nei.... Men det finnes grenser for hvor mange timer man gidder å sitte på golvet å leke med byggeklosser, lese bøker og underholde barn....

[Gjest Madam Felle]

Når mine barn var 1 1/2 år var de i seng til 19.00 -19.30 ingen diskusjoner der i gården. Fikk skrike til de ble blå, men opp kom de ikke. Har heller aldri lagt meg ned med dem for at de skulle sove, en stygg uvane.

Få deg en barnehageplass og kom deg ut i arbeid, du har behov for litt forandring. Men å si at du ikke vil være mamma lengre blir for drøy. Mamme er en fra babyen kommer til verden til en forlater verden selv enten en vil eller ikke. har en først fått barn får en ta med seg alt som det innebærer. En kan heller ikke forvente at en skal få lov til å sitte i fred å se på tv med en 1 1/2 åring i huset heller. Det får du heller gjøre når hun sover middagsluren sin eller noe slikt.

men mitt råd til deg er å skaffe deg en jobb så du kommer deg litt bort fra henne. da blir det sikkert mye koseligere å treffe henne når du har vært litt borte fra henne.

Men husk en sak, hun valgte ikke å bli født

[Gjest Halliburton]

Kan jeg spørre om hvor gammel du er Gjest? Frustrasjonen og skrivemåten din kan tyde på at du er en veldig ung og uerfaren mor.

H.

[Maxine Grey]

Når mine barn var 1 1/2 år var de i seng til 19.00 -19.30 ingen diskusjoner der i gården. Fikk skrike til de ble blå' date=' men opp kom de ikke. Har heller aldri lagt meg ned med dem for at de skulle sove, en stygg uvane. :[/quote']

:enig_animasjon:

Du er sjefen!

[Gjest Anonymous]

Det er kun du selv som kan forandre på din egen livssituasjon, og jeg kan love deg at ting IKKE vil bli bedre med den innstillingen og holdningen du har over barnet ditt, jobben osv.

Du må faktisk gjøre en innsats selv også. Søk hjelp, prøv å få ungen i barnehage, slutt som dagmamma og finn deg en annen jobb..og ikke minst, slutt å syns synd på deg.

Jeg skjønner det er vanskelig å tenke konstruktivt når man syns alt er tungt, men ta nå heller tak i livet ditt og gjør det til noe bedre.

Ta en utfordring og forsøk å se litt lysere på hverdagen.

[Gjest Madam Felle]

Takk mother

[kimmi]

Når mine barn var 1 1/2 år var de i seng til 19.00 -19.30 ingen diskusjoner der i gården. Fikk skrike til de ble blå, men opp kom de ikke. Har heller aldri lagt meg ned med dem for at de skulle sove, en stygg uvane.

:

jaja, de legger seg i den tiden her i gården også, men ingen skriker seg blå.... vi har aldri brukt "skrikemetoden" for å få barn til å sove. for meg og min kjære er dette som å stikke en "kniv i hjerte og vri om". nei, da sitter vi heller og synger litt med barnet på fanget - i mørket - så blir de så trøtte og det er ikke noe problem å legge dem.

men jeg ser jo hva du mener. vi som voksne må vise hva som er lov og ikke.

[Gjest Anonymous]

Skrivemåten ble som den ble pga av jeg skrev fort, og var på bristepunktet akkurat da... Takk for alle svar, dere! Trenger et lite puff noen ganger. Jeg elsker datteren min over alt på denne jord, men det kan bli litt mye noen ganger når man er alene med et barn. Jeg har ikke hatt så mye avlastning over en periode, men til helgen har jeg "fri". Fri fra mamma-rollen kan man kanskje si... Er enig i at det bare er jeg som kan gjøre noe med min situasjon. Men de korte stundene det ser virkelig mørkt ut, da får man tunnelsyn...hehe. Trengte å lese det dere hadde på hjertet. Tusen takk! Og jeg er faktisk hverken ung eller uerfaren....

[Gjest Madam Felle]

Skrivemåten ble som den ble pga av jeg skrev fort' date=' og var på bristepunktet akkurat da... Takk for alle svar, dere! Trenger et lite puff noen ganger. Jeg elsker datteren min over alt på denne jord, men det kan bli litt mye noen ganger når man er alene med et barn. Jeg har ikke hatt så mye avlastning over en periode, men til helgen har jeg "fri". Fri fra mamma-rollen kan man kanskje si... Er enig i at det bare er jeg som kan gjøre noe med min situasjon. Men de korte stundene det ser virkelig mørkt ut, da får man tunnelsyn...hehe. Trengte å lese det dere hadde på hjertet. Tusen takk! Og jeg er faktisk hverken ung eller uerfaren.... [/quote']

lykke til

[Gjest gjest1]

Hei Gjest -

ser du har fått de svarene du trengte, men ville gjerne tilføye noe allikevel jeg. Jeg skjønner deg så innmari godt. Jeg er også alene med mine unger, selv om de ikke kan kalles unger lenger egentlig. Jeg har også hatt lyst til å "si opp" mammajobben min, og jeg sier som jeg har sagt en million ganger tidligere; hadde jeg visst hva jeg gikk til, så hadde jeg ikke fått barn.

Misforstå meg ikke - jeg elsker ungene mine, og jeg går gjennom ild og vann for dem - men guuuuuuuuuuud så enkelt livet hadde vært uten barn. MITT liv... nå er det DERES liv..... og det går aldri over....

[Gjest agurk]

Kan bli vel mye ansvar innimellom og da er det god med litt fri innimellom. Kos deg i helgen!

Og tenk litt på det med jobb utenfor hjemmet

[Gjest gjesta]

Hva trodde du?  

At du kunne ligge på sofaen hele dagen og se på Ricki Lake??

Forstår godt at man ønsker seg en pause en gang i blant, koble helt ut - med TV eller PC - det er vel ikke ensbetydende med at man skal parkere foran Ricki Lake hele dagen?

Jeg hadde neppe taklet å jobbe som dagmamma for egne, samt andres barn! Jeg trenger å ha mitt eget voksenliv på jobb - mine kollegaer, mine arbeidsoppgaver, som ikke har noe med hjemmet og barna mine og gjøre.

Jeg anbefaler deg, som mange andre her også har gjort, at du forsøker å få deg en jobb som ikke har med barn og gjøre - og en barnehageplass til jenten.

Lykke til da! :D