Sliter..

[Dobbeltseng]

Når jeg prøver å si det til meg selv, så kommer tankene i hodet. "Nei, du er ikke sterk", "nei, du klarer ikke dette"...

[Gjest mille]

Men tenk på de gangene du har vært sterk, og si til deg selv at du ER sterk og at du klarer det

[~white lady~]

Ts, slapp av og ikke tenk så mye.

Du kan ikke kontrollere hva kjæresten din finner på. Han er helt sikkert veldig glad i deg, dere har jo tross alt vært sammen i to år som du skriver.

Sjalusi og skepsis ødelegger de beste forhold, så du bør prøve å endre litt på tankegangen din om du vil at nåværende forhold (og fremtidas?) skal vare.

Å foreslå psykolog som noen andre her skrev, var litt drøyt. Tross alt sliter en veldig stor del av befolkningen med lavt selvbilde, men det kan man gjøre noe med selv, ved å mestre utfordringer og tilbringe tid med positive mennesker som bryr seg.

[Gjest t]

Jeg har ikke lest de andre kommentarene her, så det er fare for at jeg repeterer noe av det de andre har sagt.

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen din, derfor føler jeg at jeg bare må svare deg. Jeg har vært der tidligere, både med tanke på avstandsforhold med kjæreste i militæret og den brennende dumme sjalusifølelsen. Det første jeg skal si er at det heldigvis blir lettere for vær gang man sier ha det. Det var likevel hardt, men jeg klarte å komme meg "på bena" igjen raskere og raskere etter en avskjed.

Ved å være så sjalu som du beskriver her, kommer du bare til å dytte han lenger bort fra deg. Det høres brutalt ut og jeg vet det er vanskelig å gjøre noe med tankene som dukker opp selv om du vet dette. Men det er faktisk sant! Du har rett og slett NØDT til å jobbe med deg selv HELE TIDEN. Snakk med venninner vær gang du havner i en "vond" sirkel med tanker man ikke kunne tenke på gode dager engang. Bruk vennene dine for det det er verdt!! Selv om du ikke føler du orker og har energi til å dra ut for å møte dem, gjør det. Tving deg selv til å gjøre det. Jeg tror nøkkelen til å komme seg ut av tankene er å gjøre noe selv. Gjør noe nytt, crazy du kanskje ellers ikke ville ha gjort. Meld deg på swingkurs med ei venninne? Heng deg på en hyttetur for ei helg? Hva som helst. Det å oppleve ting i hverdagen din gjør det lettere for deg, du har rett og slett ikke mulighet til å tenke på han hele tiden. Bare noen timers avbredd hjalp for min del. Og jeg hadde også noe å fortelle han når vi snakket i telefonen, det var ikke bare han som hadde opplevd noe moro og nytt.

Du er sterkere enn du tror, og uansett hvordan dette ender, så kommer du etter en stund til å tenke tilbake på denne perioden som noe du lærte av. Det ingen god følelse du sitter med nå, og være avhengig av han for å være lykkelig.

Jeg ønsker deg lykke til, du klarer dette! Du er sterk, flott og et unikt menneske, aldri glem det. Si det til deg selv vær dag!!!

[Tulling]

Jeg har tidligere skadet meg selv, noe han vet. Han liker det IKKE, og sier at han slår opp om jeg gjør det igjen. Idag er første gangen på over 2 år at jeg har vurdert det. Akkurat nå har jeg bare lyst å ikke være her. Jeg trenger han så utrolig mye.

Fy faen, det der reagerte jeg på. Han forstår tydeligvis ikke situasjonen din. Skaff hjelp, og tenk over om han er glad i deg som PERSON, eller om han bare er glad i å være sammen med deg for det du GIR han.

En annen ting, menn flest liker ikke jenter som ikke klarer å være selvstendige (Jeg mener det ikke vondt, bare sier det som det er). For deg nå som du er alene er det viktig å finne igjen selvstendigheten. Uansett om det holder mellom dere, er det viktig for deg å ikke være avhengig.

Akkurat nå er det andre ting du trenger som er viktigere for deg enn det der mannebeinet. Selv om det kansje er vanskelig for deg å se akkurat nå, er dette helt sant.

Snakk med en lege som kan henvise deg videre slik at du får riktig hjelp slik at du kan komme videre i livet ditt (hvis du ikke klarer å bryte ut av det selv ).