hjelp meg å forstå henne!

[AnonymBruker]

hjelp meg å forstå henne =)

litt info:

vi jobber sammen, har holdt på i ca 9 mnd nå, hun er veldig sportlig, trener alle dagene i uken / er dommer / trener for andre lag / veldig sosial / 22 år nå

jeg er litt mer rolig av meg kan man si,, liker mer å lese en god bok, svømme, være ute i naturen samt å være med venner og familie =) 25 år

når vi møttes kom hun akkurat ut av et 3-4 år langt forhold, og var veldig innterisert i meg, med det mener jeg, hun tok iniativet til det meste.. og jeg var ikke vanskelig å be.. og ble ganske fort forelsket i hun..

tiden gikk og jeg lærte mer om henne, fikk vite at x'en hadde vært voldelig og slått henne, og samtidig har jeg en følelse av at han var veldig manipulerende.. får hun til å få dårlig samvitiget.. ødelagt hun litt.. usikker på seg selv og andre..

men ja.. fra å være et forhold som hun var veldig på hugget,,, så er det nå jeg som er på hugget, vil mer.. for ca 3 mnd siden, etter at hun hadde vært på besøk hos meg, spurte jeg om vi skulle kalle oss kjærester, (hun har spurt/sagt før at vi skulle ta den praten, som regel når hun er på fest da..) så trodde ikke det skulle være noen stor sak.. men så spurte hun meg om jeg ville bli glad da, joda sa jeg, ville bli kjempe glad da =) men merket, at hun ikke var så veldig giret på å ha den praten da, så jeg lot ballen ligge, og ja.. var litt merkelig..

seinere siden har vi ikke ja.. vært sammen fysisk kan man si, vært litt små kyssing og masse gode klemmer, men ikke noe mer, har fakktisk kun vært sammen på jobben / jeg har kommet å sett på hun har spilt kamper

og de siste månedene har hun liksom vært så av / på.. i det ene øyenblikket så sier hun at hun at jeg er verdens beste gutt, at hun er så utrolig glad i meg,, og i det neste, så sier hun om ikke med ord, så med oppførsel at hun ikke er glad i meg.. hun kan faktisk være veldig frekk, prøver å dumme meg litt ut, om det er en måte å flørte på vet jeg ikke / teste meg?

men en merkelig ting, på snart et år, så har jeg aldri møtt noen av vennene hennes / familen hennes, vi er alltid hos meg / min familie har hun møtt nesten alle.. og hun er veldig på å holde meg skjult virker det som, synest det er litt rart? svigers eller pleier å elske meg, er en veldig ja... kan man si hyggelig og grei person.. har hatt mødre til venniner som har spurt meg om jeg ikke kunne ta datteren ut på en date.. for jeg er så hyggelig og grei.. så forstår ikke helt hvorfor.. men vil ikke mase på henne om det.. tenker at det kom når hun føler seg klar / tilfeldig møtter noen av de..

men ja.. for fjorten dager siden så sa hun.. at hun trodde det ikke var mulig å være sammen med en hun jobber med.. ble ganske lei meg når hun sa det.. og hun merket at jeg ble det.. og sa seinere at hun ikke mente det på den måten,,, men vet ikke helt hvilke annen måte hun kan mene det? men jeg lot den gå.. for jeg merket hun var lei seg for at jeg var lei meg..

men for 2 dager siden, så var hun veldig.. ja frekk og litte hyggelig,, og når jeg praet med hun senere, fikk jeg inntrykk av at hun bare ville være venner.. og ikke noe mer.. var selvfølgelig velidig veldig trist.. for jeg har blitt så utrolig glad i hun.. men samtidig, ønsker jeg å være sammen med en jente som vil være med meg.. ikke at jeg må stå som en liten desperat drittunge som håper på om hun kanskje vil være sammen med meg en gang.. for å si det på en annen måte, vet at hun har ca 10 gutter som ønsker det / oppfører seg på den måten.. / ser det på svarene på innleggene på fb.. / ting hun forteller meg.. og ønsker ikke å være en slik en.. men er vel kanskje det.. selv om jeg ikke liker å innrømme det

men så skjer det ting,, 20 min etter vi har hatt samtalen, jeg har tårer i øynene (vi er på jobb begge to) så ringer hun meg, jeg kommer bort og hun sier at hun synest hun har gjort noe veldig veldig feil,, og begynner å fortelle meg hvor grei jeg er, hvor perfekt jeg er for hun, finst ingen snillere og greiere den meg.. og videre.. og at hun bare ikke har kommmet seg 100 % over eksen enda,, synest det var litt rart å være sammen med og at hun trenger mer tid.. men at hun gjerne vil at vi skal prøve mer, hun sier at hun har lyst å komme bort på søndagen.. litt overasket over endringen i saken, greier såvidt å få noen få frem noen ord (med klump i halsen) om hun er sikker på at hun vill det, kan være jeg virket veldig sint når jeg sa det.. (var veldg lei meg da, fra den forige samtalen) og trodde vel kanskje litt at hun sa det pgr dårlig samvitighet,, men det var det ikke.. og hun ble kjempe lei seg..

prøvde å overtale hun litt om det ikke var ment på den måten, og at jeg er velig glad i hun, at jeg vil være med hun, men hun virket bare så trist,, og lei seg,, og jeg måtte jobbe igjen,, på slutten av dagen, virket humøret noe bedre, og jeg fikk en pose med noe oppi med baskjed om å åpne når jeg kom hjem.. i posen lå et hjerte formet sement figur, med en k+v= s på,, (hun hadde risset inn mens hun var på jobb) synest det var kjempesøtt og ringte hun med en gang.. men ingen svar, fikk en meldig med at hun var opptatt og ikke kunne svare akkurat da.. greit det tenkte jeg,, og en time senere ringte hun opp igjen,, og jeg begynte med å takke for den søte gaven,, men så tok hun en 360 og begynte å si at hun hadde diskutert med fetteren sin (en god venn av hun også) at jeg ikke var så glad i henne som jeg påstod.. ble ganske knust 2 gang på en dag.. ble ikke mye søvn den natten heller, og vi sendte meldinger helle natten,, (jeg skrev at jeg var glad i hun / hun skrev jeg hadde knust hjertet hennes..)

nå tror hun meg igjen at jeg er glad i hun,, men vet ikke hva jeg føler egentlig,, jeg er glad i hun.. ikke tro noe annet, kan si jeg vil mer.. men det er så vanskelig å tyde hun.. hater det.. og hun lar meg være litt i mørket,, for nærmest å teste meg.. men saken er at jeg blir så usikker av oppførselen.. at jeg ikke greier å være meg selv når jeg først er med hun.. hater det.. for jeg oppfører meg som en ja,, forelsket idiot.. og kommer med dårlige vitser.. som ikke er morsom.. og ja.. skulle bare ønske jeg kunne vite hva hun vil.. hun er en fantastisk jente.. om ikke så hadde jeg gitt opp for lenge siden.. så spørsmålet er.. hva gjør jeg? skal jeg prøve å gi henne mer tid?? (hun har på en måtte bedt om det) eller skal jeg åpne øynene og forstå at det var kjekt så lenge det varte.. Å gå videre? men vanskelig det også.. for hun trenger en som meg i sitt liv.. en som passer på hun litt / jeg trenger en som hun.. skape liv i mitt <3

på forhånd takk for ditt svar, og tiden du har brukt på å lese mitt dilemma :-)

[AnonymBruker]

Gå videre du. Hun er så mye av og på at det kommer til å slite deg ut. Si det rett ut til henne.

Dersom hun da virkelig vil ha deg så kan du jo vurdere om du vil prøve videre, men da skal DU sette premissene som at dere opptrer offentlig som kjærester, at neste gang hun vingler så går du for godt

[Ava Mae]

Det er noe som heter rebound-guy og det ordet eksisterer desverre for en grunn, i dette tilfelle er det deg. Å innvolvere seg med en jente som kommer rett fra et brudd er som å be om å få fingrene svidd og det har du jo også fått erfare. En rebound-gutt er et annet ord for en erstatning for den hun mistet og det har hun jo også bokstavelig talt sagt til deg også. Denne jenta kommer aldri til å bli din, du er bare god og ha til den dagen hun faktisk er over eksen sin. Den dagen er tydeligvis ikke kommet enda og derfor holder hun fast i deg. Beklager, men det er ingen penere måte og si dette på. For din egen del bør du bryte den kontakten dere har, kom deg videre og finn deg ei jente som vil ha deg. For det gjelder desverre ikke hun du har rota deg borti nå.

[Katana]

Er nok enig med de over her.

Hun har ikke tilstrekkelig med følelser for deg, og da er det ingen vits i å analysere og fundere over dette. Antar du forstår det selv også. Jeg tror den oppførselen du skriver om er en måte hun bruker til å støte deg bort, hun er for feig til å si det til deg i klartekst.

Gå videre, finn deg en som ikke gir deg tvil om hva hun føler.