Å ikke dra i begravelse

[Gjest Huff]

En nær venn av meg har mistet sin far og det skal være begravelse. Men så er jeg så plaget av angst for tiden, og har generelt problemer med å være blant mye folk, særlig mye ukjente folk. Psykologen sier jeg bl.a. kanskje har en personlighetsforstyrrelse som gjør sånt vanskelig.

Jeg har nettopp begynt i behandling og jeg vet jeg må ta tak i det med små skritt. Men jeg er ikke klar for en begravelse med flere hundre ukjente mennesker, og alle følelsene. Og det føles helt forferdelig fordi andre vil tenke at jeg ikke bryr meg i det hele tatt. Har også stått over bursdager og bryllup pga denne dritten her, og vil ikke ha det sånn mer. Men å hoppe rett opp i dette er jeg ikke klar for.

Føler meg som et elendig menneske hvis jeg ikke går - er det noen som har noen tips?

[Gjest gjest]

Ring vennen og si at du gjerne ville vært der og vist støtte.Men at du har for mye angst til åmøte hundre frememde i en sånn tung situasjon.

Så sender du noen blomster med et kort, hjem til dem til kondolanse.

[Imax]

Vær ærlig ovenfor vennen din om hvorfor du ikke deltar. Det er det aller viktigste. Det er minst like viktig å støtte vennen din i det kommende året, ikke bare den halvtimen begravelsen varer.

[Gjest Huff]

Vær ærlig ovenfor vennen din om hvorfor du ikke deltar. Det er det aller viktigste. Det er minst like viktig å støtte vennen din i det kommende året, ikke bare den halvtimen begravelsen varer.

Takk til begge dere to over. Jeg regnet kanskje med noen "ta deg sammen!"-kommentarer. Men jeg har prøvd å si at jeg skal ta meg sammen tusen ganger, og det er ikke det som hjelper. Jeg har en tendens til å besvime i slike sammenhenger. Pluss at jeg føler meg så stygg.

Men huff...jeg føler meg litt pyse også, for jeg overlever jo hvis jeg drar dit. Jeg har ikke lyst til å bare godta at jeg har angst og bli hjemme. Men jeg tror ikke jeg har noe valg.

Han vil helt sikkert fortå...håper jeg.

[Cata]

Tror ikke vennen din kommer til å tenke over det i det hele tatt, faktisk. Jeg mistet min far tett før jul og det ville ikke falt meg inn å reagere på om venner av meg ikke kom i begravelsen. Faktisk la jeg spesielt merke til de som kom fordi jeg syntes det var så uventet.

[Tullo]

Helt enig med det tideligere skrevet her om at du bør være erlig med vennen din om hvorfor du ikke kan stille opp, men at du svert gjerne vil. Så kan du godt vise medtanke med blomst. Lykke til...

[Imax]

Når man mister noen, så er man jo først i køen på å kjenne på at man er sårbar. Men ærlighet er viktig, kan ikke fordra at folk sier bla bla bla, eller ingen ting, for da må man gjette seg til forklaringen selv. Det blir sjelden bra...

[AnonymBruker]

Takk til begge dere to over. Jeg regnet kanskje med noen "ta deg sammen!"-kommentarer. Men jeg har prøvd å si at jeg skal ta meg sammen tusen ganger, og det er ikke det som hjelper. Jeg har en tendens til å besvime i slike sammenhenger. Pluss at jeg føler meg så stygg.

Men huff...jeg føler meg litt pyse også, for jeg overlever jo hvis jeg drar dit. Jeg har ikke lyst til å bare godta at jeg har angst og bli hjemme. Men jeg tror ikke jeg har noe valg.

Han vil helt sikkert fortå...håper jeg.

Først av alt så har du et valg.

Du tar et valg når du ikke deltar på ting, og du tar et valg når du deltar. Hvert eneste skritt gjennom dagen er et valg.

Når det er sagt så har jeg hatt det på samme måte - og det er skikkelig tøft og vondt.

Jeg tror din venn vil forstå din situasjon, men det kan også hende vedkommende blir skuffet - det vet vi jo ikke.

Jeg tenker at siden du nettopp har begynt i behandling - og dette er en anledning hvor det jo vil være ganske forstyrrende om du skulle svime av - så er det helt ok å bli hjemme.

Jeg har vært i dine sko - og måtte ta et valg hver eneste dag for å gå ut av døra. Var like kjipt hver gang, og jeg kunne skrevet nøyaktig det samme innlegget.

SÅ dine to valg er:

1. Send en fin kondolansebukett til vennen, forklar i kort at du ønsker være der for han/henne

2. Dra i begravelsen, stå bakerst ved utgangen(da kan du gå ut om det blir ille) - og ha en avtale med en annen venn om at h*n skal hjelpe deg om du skulle bli skikkelig dårlig.

[Snipa]

Har du noen andre du kan dra sammen med, og sitte sammen med? Jeg synes det er kjipt å dra på slikt alene, foretrekker å ha noen å menge meg med.

Men det kommer også en tid etter begravelsen, hvor det er viktig å være en venn for de etterlatte.