Han sier han elsker meg.

[Daniel84]

Det er ikke mulig å elske en person etter 2 uker uansett. Betatt ja, småforelska ja, men man kan ikke elske noen. Ikke det jeg kaller å elske en annen iallefall. Da elsker du hele personen full og helt, med både de positive og negative tingene en bærer med seg. En vet ikke disse tingene etter 2 uker! Man kjenner knapt en person etter to uker. Derfor syns jeg det blir helt latterlig å si det også.

Så; enten så vet han kanskje ikke hva det vil si å elske en person?

Eller så vil han som sagt bare ned i buksene på deg.

Selvfølgelig kan jeg ta feil, men sånn jeg ser saken iallefall

[Marc Spector]

For meg handler det om hensyn. For meg føles det som en forventning som bare tjener til å skremme meg bort noe han tydeligvis ikke skjønner? Spesielt når det er så tidlig, noe som ikke tjener noen av oss. Det er et problem at han sier det nå, akuratt nå vi blir kjent, det er masse vi ikke vet om hverandre. Føler han sier det for å holde på meg som igjen forteller mer om han en jeg liker. Har alle følere ute når det gjelder sånt. Han er "needy" og frampå. Turnoff selv om jeg ikke vil det..

Jeg stusser over en ting: Hva er deres definisjon på "å bli sammen"?

Du skrev innledningsvis at dere ble sammen for to uker siden. Jeg gjetter på at dere ikke møttes for to uker siden?..

Hvis noen sa til meg at de elsket meg to uker etter vi møttes ville det nok føles annerledes enn to uker etter at vi "ble sammen". Jeg ville jo ikke blitt sammen med noen jeg ikke elsket uansett, og det samme ville jeg forventet av jenta. Hvis det er usikkert om man faktisk elsker hverandre bør man ikke da vente litt med å bestemme seg for at man er sammen?

Eller er det kanskje litt diffust det at dere "er sammen"? Det er vel ofte bare en talemåte, så det kan jo hende jeg misforstår.

[AnonymBruker]

Håpr ikke det er defor han sier det.. Det skjer ihvertfall ikke.

Flott!

Ønsker dere et langt og varig forhold der dere aldri har sex. Akkurat slik du ber om!

[Anglofil]

Det er ikke mulig å elske en person etter 2 uker uansett. Betatt ja, småforelska ja, men man kan ikke elske noen. Ikke det jeg kaller å elske en annen iallefall. Da elsker du hele personen full og helt, med både de positive og negative tingene en bærer med seg. En vet ikke disse tingene etter 2 uker! Man kjenner knapt en person etter to uker. Derfor syns jeg det blir helt latterlig å si det også.

Så; enten så vet han kanskje ikke hva det vil si å elske en person?

Eller så vil han som sagt bare ned i buksene på deg.

Selvfølgelig kan jeg ta feil, men sånn jeg ser saken iallefall

DU kan ikke elske noen etter to uker, det er viktig presisere, for jeg kan det nemlig.

Jeg har vært sammen med min kjæreste nå i 2 1/2 år, og jeg elsket ham nesten fra starten av, og ærlig talt: det finnes ikke noen fasit på når det kommer. For noen tar det uker, for andre måneder, og for andre igjen år. Det viser at det er store individuelle forskjeller her, og jeg synes det er ganske nedverdigende at du avskriver dette med at enten så vet man ikke hva det å elske er eller så vil man ned i buksene på personen. Det er noe jeg ikke engang klarer å ta alvorlig, for følelser er og blir personlig - ergo har du ingen fasit, og det har selvsagt ikke jeg heller.

Mvh Yvonne

Endret 18. februar 2011 av Yvonne

[Daniel84]

Jeg stusser over en ting: Hva er deres definisjon på "å bli sammen"?

Du skrev innledningsvis at dere ble sammen for to uker siden. Jeg gjetter på at dere ikke møttes for to uker siden?..

Hvis noen sa til meg at de elsket meg to uker etter vi møttes ville det nok føles annerledes enn to uker etter at vi "ble sammen". Jeg ville jo ikke blitt sammen med noen jeg ikke elsket uansett, og det samme ville jeg forventet av jenta. Hvis det er usikkert om man faktisk elsker hverandre bør man ikke da vente litt med å bestemme seg for at man er sammen?

Eller er det kanskje litt diffust det at dere "er sammen"? Det er vel ofte bare en talemåte, så det kan jo hende jeg misforstår.

Er vel heller sjeldent at man venter til man elsker en person før de blir kjærester? Man elsker jo hverandre etterhvert.

Endret 18. februar 2011 av Daniel84

[Marc Spector]

Er vel heller sjeldent at man venter til man elsker en person før de blir kjærester? Man elsker jo hverandre etterhvert.

Da er man igjen tilbake til hva man legger i å "elske". Noen mener man elsker om man føler forelskelse, mens andre ikke tør å tro de elsker noen før forelskelsesrusen forsvinner og man evt fremdeles føler man elsker/ er glad i hverandre.

Jeg ville ihvertfall ikke tillatt meg selv å kalle meg noens kjæreste før jeg følte jeg elsket vedkommende..

[Daniel84]

DU kan ikke elske noen etter to uker, det er viktig presisere, for jeg kan det nemlig.

Jeg har vært sammen med min kjæreste nå i 2 1/2 år, og jeg elsket ham nesten fra starten av, og ærlig talt: det finnes ikke noen fasit på når det kommer. For noen tar det uker, for andre måneder, og for andre igjen år. Det viser at det er store individuelle forskjeller her, og jeg synes det er ganske nedverdigende at du avskriver dette med at enten så vet man ikke hva det å elske er eller så vil man ned i buksene på personen. Det er noe jeg ikke engang klarer å ta alvorlig, for følelser er og blir personlig - ergo har du ingen fasit, og det har selvsagt ikke jeg heller.

Mvh Yvonne

Jammen, når det er snakk om å elske en person, så må du jo kjenne personen! Noe man ikke gjør etter 2 uker.

[Daniel84]

Da er man igjen tilbake til hva man legger i å "elske". Noen mener man elsker om man føler forelskelse, mens andre ikke tør å tro de elsker noen før forelskelsesrusen forsvinner og man evt fremdeles føler man elsker/ er glad i hverandre.

Jeg ville ihvertfall ikke tillatt meg selv å kalle meg noens kjæreste før jeg følte jeg elsket vedkommende..

Jeg kjente dama mi i 11 mnd og det gikk vel 5 mnd fra vi ble på en måte sammen, til vi sa vi elska hverandre. Man kan faktisk elske noen OG være forelska men som sagt, jeg mener man bør kjenne en person litt bedre før man sier man elsker noen. Men det er vel kanskje sterkere ord for meg enn for andre

[Anglofil]

Jammen, når det er snakk om å elske en person, så må du jo kjenne personen! Noe man ikke gjør etter 2 uker.

Hvordan i all verden kan du vite det? Uansett, man blir aldri utlært i et forhold, det vil alltid være noe nytt man lærer om hverandre - og hvor mye kunnskap er i såfall nok til at man kan begynne å elske noen? Veldig mange har også kjent sin kjæreste en god stund i forkant, ergo kan det godt hende at man kjenner hverandre relativt godt før man blir sammen.

Men uavhengig av det så er dette irrelevant, du må gjerne mene det om deg og dine følelser, men ikke kom å si hvordan jeg eller andre føler/har følt og ikke.

Mvh Yvonne

Endret 18. februar 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Hensyn går vel begge veier? Du har rett til å føle det du føler, men han har faktisk rett til å føle det han føler. Hvis du ikke føler det samme for ham, så si det, men du kan ikke nekte noen å føle det de gjør. Hvis du synes han virker "needy" eller frampå så må du jo faktisk si det til ham, det nytter ikke å klage om det på KG.

Det jeg vil frem til er at: jeg har ikke problemer med å forstå at du føler det slik, men like mye som du har rett på dine følelser, har han rett på sine. Hvis det er et problem for deg så bør løsningen å være å snakke sammen. Det blir veldig mye "jeg føler" og ikke mye "jeg vet", og det kan du faktisk ikke vite uten at dere tar en skikkelig prat.

Han kan uansett ikke vite at han har gått over en linje her i forhold til deg, og det er helt greit hvis du synes det er helt feil å si det så tidlig. Men igjen: det krever dialog, han kan ikke lukte dine grenser eller dine behov.

Mvh Yvonne

Har på ingen måte sagt at han ikke har rett til å ha de følelsene han har men jeg håpte at han hensyn til meg og det vi har sammen kunne vente til vi har blitt litt bedre kjent. Det er jo i aller høyeste grad i hans interesse at han ikke skremmer meg bort om han virkelig har de følelsene han påstår han har, er det ikke?

Er jeg storforlangende fordi jeg vil ta det sakte? Hvis han elsker meg som han sier skjønner jeg ikke hatt han kan droppe akuratt de ordne en stund til. Glad i deg funker fint.. Tar det gjerne langt men siden det er så tidlig i forholdet og vi har et ufullstendig bilde av hverandre, tolker jeg handling som tellende mer en ord, det at han ikke kan la det modnes litt blir for meg ikke bekreftelse på det han sier men heller det motsatte. Jeg er av flere grunner ikke klar til å motta eller si disse ordene, det kjennes ikke naturlig overholdet da grunnlaget i betydningen enda ikke har fått sjans til å vokse seg fram enda.

[Anglofil]

Har på ingen måte sagt at han ikke har rett til å ha de følelsene han har men jeg håpte at han hensyn til meg og det vi har sammen kunne vente til vi har blitt litt bedre kjent. Det er jo i aller høyeste grad i hans interesse at han ikke skremmer meg bort om han virkelig har de følelsene han påstår han har, er det ikke?

Er jeg storforlangende fordi jeg vil ta det sakte? Hvis han elsker meg som han sier skjønner jeg ikke hatt han kan droppe akuratt de ordne en stund til. Glad i deg funker fint.. Tar det gjerne langt men siden det er så tidlig i forholdet og vi har et ufullstendig bilde av hverandre, tolker jeg handling som tellende mer en ord, det at han ikke kan la det modnes litt blir for meg ikke bekreftelse på det han sier men heller det motsatte. Jeg er av flere grunner ikke klar til å motta eller si disse ordene, det kjennes ikke naturlig overholdet da grunnlaget i betydningen enda ikke har fått sjans til å vokse seg fram enda.

Men hvordan skal han vite at han må ta hensyn hvis dette føles riktig for ham? Hvis han ikke synes det er tidlig? Det er jo det som er sakens kjerne her: dere har tydeligvis svært forskjellige syn på dette punktet, og da må du faktisk fortelle ham det. Det som er riktig for ham er galt for deg, og omvendt, og slik han må innse hvordan du føler om saken, så må du også innse at han tydeligvis har andre grenser angående dette enn deg.

Jeg har aldri ment at det er storforlangende å ville ta det sakte, det er helt greit. MEN, du må faktisk si i fra, for han kan ikke lukte dine følelser, ei vite hva du tenker. Det er helt ærlig og greit å si at "dette var litt for mye for min del", men da må man som sagt få dette kommunisert fram på en måte som gjør at han faktisk forstår det.

Mvh Yvonne

[Daniel84]

Hvordan i all verden kan du vite det? Uansett, man blir aldri utlært i et forhold, det vil alltid være noe nytt man lærer om hverandre - og hvor mye kunnskap er i såfall nok til at man kan begynne å elske noen? Veldig mange har også kjent sin kjæreste en god stund i forkant, ergo kan det godt hende at man kjenner hverandre relativt godt før man blir sammen.

Men uavhengig av det så er dette irrelevant, du må gjerne mene det om deg og dine følelser, men ikke kom å si hvordan jeg eller andre føler/har følt og ikke.

Mvh Yvonne

Hvordan jeg kan vite hva? At man ikke kjenner hverandre etter to uker?..... Uansett hvor mye man prater over 2 uker kan man ikke si at man kjenner hverandre. Det regner jeg med at de fleste er enige med meg i. Om man har kjent kjæresten en god stund før man blir sammen, blir det jo en helt en annen sak. Da har man jo ett grunnlag før man går inn i forholdet, noe jeg mener er viktig Men det jeg mente var at om man kun har kjent hverandre i 2 uker.

Sier ikke hvordan du føler, jeg sier at kjærlighet i mine øyne er å elske en person full og helt, og man kjenner personen på godt og vondt. Og det mener ikke jegat man gjør etter to uker.

Men som sagt, folk legger forskjellige ting å det å elske, men for meg er det mer enn å være betatt og forelskelsesrusen

[AnonymBruker]

Siden det ikke kom tydelig nok frem, kjære TS, hva mener du kjærlighet er for noe?

Elsker man på grunn av (du nevner man må kjenne hverandre "godt nok", altså ha en masse info som man kan peke på "ah, nå elsker jeg deg, for nå vet jeg så mye om deg at jeg kan si det") eller elsker man til trass for ("du såret meg når du sa det til meg i går, men du skal vite jeg elsker deg alikevel")?

Det er jo en fordel om du klarer å finne ut av hva du mener kjærlighet er for noe før du kritiserer han for å fortelle deg sine følelser for deg. Enda bedre hvis du klarer å forstå hva han føler! Hvis ikke har du et handikapp... et ganske stort og alvorlig handikapp faktisk.

[AnonymBruker]

Men hvordan skal han vite at han må ta hensyn hvis dette føles riktig for ham? Hvis han ikke synes det er tidlig? Det er jo det som er sakens kjerne her: dere har tydeligvis svært forskjellige syn på dette punktet, og da må du faktisk fortelle ham det. Det som er riktig for ham er galt for deg, og omvendt, og slik han må innse hvordan du føler om saken, så må du også innse at han tydeligvis har andre grenser angående dette enn deg.

Jeg har aldri ment at det er storforlangende å ville ta det sakte, det er helt greit. MEN, du må faktisk si i fra, for han kan ikke lukte dine følelser, ei vite hva du tenker. Det er helt ærlig og greit å si at "dette var litt for mye for min del", men da må man som sagt få dette kommunisert fram på en måte som gjør at han faktisk forstår det.

Mvh Yvonne

Skrev i åpningsinnlegget at jeg har sagt tydelig ifra til han, men det virker ikke som dette er noe han tar til etterretning eller respekterer da han sier det uansett. (Måten og situasjonen han sier det i minner også at han sier det på trass som om han kompensrer for mine manglede kjærlighetsfølelser.)

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke gutter føler kjærlighet. I alle fall ikke på samme måte som oss jenter gjør det. Så jeg tror det er lettere for dem å si de elsker noen for de føler det ikke like sterkt på en måte.